– Nostalgi må ikke mistolkes som fakta

Leiv Prestegård kommer med et godt poeng når han mener jeg burde ha drøftet den «gamle» offiseren, samt ha definert spesialist, generalist og enhetsoffiseren. Det er også ett meget relevant poeng at de pågående endringsprosessene med medfølgende akronymer, dessverre gjør forsvarsdebatten unødvendig vanskelig å følge, samt hever terskelen for deltakelse.

Det er også forståelig at min manglende definering av generalisten kan tolkes i retning av at jeg ønsker kanapé-spisende offiserer med høytsvevende fokus på strategiske og politiske prosesser, fremfor soldatferdigheter og krig – noe som ikke stemmer. Når jeg legger min egen forståelse for den «gamle» offiseren til grunn innebærer det at jeg generelt inkluderer alle dagens hæroffiserer innenfor spesialistsøylen, meg selv inkludert. Derav muligheten ny ordning for militært tilsatte (OMT) gir oss til endelig å innføre ett offiserskorps.

Les også:

Militærordningen: – Fremtidens offiserer må utvikle seg

Min definisjon av generalist innebærer ikke friheten til ikke å fordype, men imidlertid plikten til å fordype seg innen flere fagområder. Det er rimelig å anta at fremtidens konflikter vil kreve en større bredde i kunnskap. I likhet med andre profesjonsutøvere kan en slik bredde opparbeides gjennom praksisnærteori, innen flere fagområder. Det vil i sum vil muliggjøre forståelse for flere fagfelt og bidra til problemløsning og innovasjon utover hva vi oppnår i dag. Muligheten for å lære praksis som stridsteknikk fra spesialistkorpset vil være en viktig suksessfaktor i å utdanne offiserer med generalistkompetanse.

En avsporing

Prestegård hevder det avgjørende spørsmålet er hvilken hær vi trenger. Selv kan han tolkes å være en forkjemper for en stor mobiliseringshær med fokus på mengde fremfor kvalitet. Dette mener jeg blir en digresjon fra den pågående debatten om OMT. Hans tre forhold for nytt utdanningsløp passer bedre inn i debatten, med noen presiseringer.

Historien er full av eksempler på land som ikke har investert i nødvendig teknologi og materiell, for så å la soldatene betale prisen i blod.

Prestegårds første forhold for nytt utdanningsløp bommer noe på dagens debatt ettersom krigsskolene ble akkreditert allerede i 2003. For påfølgende punkter er det viktig å understreke at det var forsvarssjefen selv som beskrev behovet for utdanningsendring i sitt fagmilitære råd fra 2015. Riktignok da med forbehold om å vente til implementeringsfasen av ny ordning for militært tilsatte (OMT) var gjennomført og erfaringene kartlagt. Det er rimelig å anta at denne anbefalingen ble påvirket av den politisk bestilte McKinsey rapporten fra samme år, som hevdet det var store muligheter for innsparing på utdanning.

Utdanningsreformen fremstår derfor som utelukkende økonomisk betinget, helt i tråd med Prestegårds tredje punkt, dette er også tydelig i iverksettelsesskrivet fra Forsvarsdepartementet i 2017, med innsparingskrav på hele 560 millioner kroner. Prestegård stiller spørsmålstegn ved hvilke konsekvensmessige vurderinger politikerne har lagt til grunn, hvor jeg mener han treffer kjerner i behovet for å definere offiserens rolle.

Forsvaret må utvikle offiserer som forstår egen organisasjon og de påvirkende omgivelsene, inkludert det politiske. Våre politiske ledere og deres vurderinger er avhengig av gode rådgivere, en rolle vi i Norge ikke nødvendigvis er vant til å se offiseren innenfor.

Forsvarssjefen som den fremste militære rådgiveren er avhengig av offiserer som kan spille han god inn i denne rollen.

Må se helheten

For å skape offiserer som forstår krigens krav, anvendelsen av militærmakt og driften av en hær i fred, mener jeg vi må skape generalistoffiserer som tillates å se helheten og forstå Forsvaret og Hærens rolle. Dette må starte gjennom å tilegne seg kompetanse og erfaring fra flere våpenarter og forstå synergien disse kapasitetene kan gi i oppdragsløsningen. Offiseren må også tidligere i sin karriere gis muligheten til å bevege seg horisontalt i organisasjonen, i den hensikt å skape forståelse for hvordan overordnede nivåer opererer og prioriterer. Gjennom en slik bevegelse på tvers av fagområder og horisontalt, mener jeg offiseren i større grad vil kunne forstå utnyttelsen av egen enhet og rolle.

Nostalgi må ikke mistolkes som fakta og at alt var bedre før.

Prestgård trekker frem mange gode punkter ved mobiliseringsforsvaret, gjennom kontraktsbefal og en kadrestruktur som dro nytte av forsvarsviljen som finnes i befolkningen. Kadreavdelinger ble løftet i landmaktsutredningen i 2017, og det er et valid poeng at forsvarsviljen kan nyttes bedre gjennom bruk av reservister, dette forutsetter at enhetene gir økt kampkraft og at det er politisk vilje til finansieres.

Å sette dagens hær opp mot den gamle mobiliseringshæren, for så å skylde på profesjonalisering og teknologi som årsakene for dagens struktur er en i beste fall en ekstrem forenkling.

Les også:

– Den gamle utdannings­ordningen hadde verdier i seg som lett blir oversett

I sitt argument mot teknologi glemmer Prestegård at denne teknologien gir overlevelse og effekt på slagmarken.

Historien er full av eksempler på land som ikke har investert i nødvendig teknologi og materiell, for så å la soldatene betale prisen i blod.

Mer kunnskap

Utfordringen med ny teknologi er at det krever ytterligere forståelse og kompetanse for å kunne anvende dette korrekt. Det krever også kompetanse for å overleve en fiende som innehar slike kapasiteter. Min påstand er derfor at krig i dag er mer utfordrende på stridsteknisk nivå enn hva det var under den kalde krigen. Det skaper et behov for profesjonalisering av et spesialistkorpset med dette som fokus.

...krig i dag er mer utfordrende på stridsteknisk nivå enn hva det var under den kalde krigen.

Kjernen i denne debatten er OMT som ble politisk vedtatt i 2015. Bakgrunnen for mitt innledende innlegg er den nåværende fasen av implementeringen, konvertering. Snart iverksettes tvangskonvertering av alle offiserer som ikke innehar offisersutdannelse, uavhengig av hvilken kompetanse de besitter. Innføringen av nytt offiserskorps er i mangel av en intensjon og hensikt i ferd med å komme ut til en skeiv start.

Les også:

Majoren som kan bli tvunget til å bli spesialist

Mitt ønske er at vi definerer offiserens rolle for deretter å konvertere personell som ikke ønsker eller innehar kvalifikasjonene til denne rollen. Hæren har allerede definert sersjantens rolle gjennom utgivelsen av Hærens sersjanter i 2018. Tilsvarende finnes ikke for Forsvarets offiserer.

Utelukkende positivt

Nostalgi må ikke mistolkes som fakta og at alt var bedre før. Innføringen av spesialistkorpset er utelukkende positivt, hvordan vi klarer å implementere dette og skape en god synergi mellom offiser og sersjant vil tiden vise.

Andelen offiserer skal ned og dagens offiserer tilhører i hovedsak spesialistsøylen. Hvordan vi nå ønsker å bygge opp det nye offiserskorpset burde vært definert før vi startet konvertering og omorganisering av utdanningen.