Majoren som kan bli tvunget til å bli spesialist

– Jeg har vært offiser siden 1987 og kjøper ikke argumentet om at jeg ikke er kvalifisert fordi jeg mangler en bachelorgrad. Jeg kommer til å gjøre den samme jobben om jeg har 180 studiepoeng eller ikke. Fra 1. januar 2021 er det litt over to år til jeg kan gå av med pensjon. Det føles helt feil å bli sersjant på slutten av karrieren, sier major Per Ivar Kjølnes.

Ny militær ordning

Den 1. januar 2016 satte Forsvaret i gang ny ordning for militært tilsatte (OMT) i Forsvaret. Den mest sentrale endringen dreier seg om nye personellkategorier. Der det tidligere bare eksisterte én enkelt karrierestige for militært personell i Forsvaret, ble det med OMT innført en todeling, med henholdsvis ett løp for offiserer (OF) og ett for spesialister, også kalt Other Ranks (OR). Nå går innføringen av ordningen mot slutten. Fra årsskiftet skal den være på plass.

Målsettingen er at fordelingen i Forsvaret skal være 30 prosent offiserer og 70 prosent spesialister. Det innebærer at flere offiserer må bytte søyle. Noen mot sin vilje. En av dem er major Per Ivar Kjølnes i Hærstaben.

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på tips@fofo.no.

Identitet

Han har det man kan kalle en typisk spesialist-bakgrunn med fagbrev innenfor elektrooptikk. Men det er mange år siden han skrudde på kikkerter og siktemateriell. Det meste av karrieren har han sittet i stabsstillinger og jobbet med forvaltning. Han opplever at det er flere som er i samme situasjon og ikke ønsker å bytte søyle mot slutten av karrieren.

– Mye handler nok om identitet. Jeg har vært offiser nesten hele livet og føler at jeg hører hjemme i OF-søylen. Jeg tror ikke jeg er en dårligere offiser fordi jeg mangler formell utdanning innen ledelse.

– Hadde situasjonen vært annerledes hvis du var i starten av karrieren?

– Det er vanskelig å si. Da hadde man kanskje kunne sett seg ut stillinger i OR-søylen på sikt og planlagt en karriere som spesialist.

– Opplever du press for å konvertere?

– Ikke fra min ledelse lokalt. Jeg har tvert imot fått forståelse for standpunktet mitt. Men jeg håper at man nå i sluttfasen, på overordnet nivå, tar til fornuft og ser at man ikke kan kon-vertere slavisk. Det bør være mulig å ta hensyn til dem som ikke ønsker å konvertere. Ikke minst fordi den jobben jeg utfører i Hærstaben, er ut fra min vurdering, en offisersjobb.

Visste du at Forsvarets forum sender ut nyhetsbrev med de viktigste forsvarsnyhetene hver morgen? Du kan melde deg på her.

Usikkerhet

Han er ikke alene. Flere fagforeninger har blitt kontaktet av medlemmer som ikke ønsker å konvertere.

– Vi har fått henvendelser fra personer som opplever at de blir satt under press fra arbeidsgiver om å gjennomføre konvertering. Samtidig opplever flere at de ikke har fått god nok informasjon om framtidig karriere og lønnsutvikling som spesialister. Flere sitter med en usikkerhet som de ikke opplever blir tatt på alvor, forteller Jens Jahren som er leder for Befalets Fellesorganisasjon (BFO).

– Så langt har dette vært basert på frivillighet. Det tror jeg er bra, og mange offiserer søker selv på stillinger som spesialister. Men så har vi en liten gruppe som i utgangspunktet ikke ønsker å bytte søyle. Det er en bekymring vi må ta på alvor, sier Jahren.

Ingen vei tilbake

Christian Aage Olsen er sjefsserjant i Luftforsvaret. I et tidligere intervju med Forsvarets forum har han sagt at offiserer som ikke har krigsskole, bør konvertere til spesialistkorpset.

– Å bytte grad for en som identifiserer seg som offiser, er utfordrende, uavhengig om du har krigsskoleutdanning eller ikke. Men vi er over på en ny ordning, og det er ingen vei tilbake, sa Olsen i intervjuet fra april 2019.

Litt over ett år senere er det likevel flere som ikke ønsker å gjøre dette. For mange handler det om identitet.

– Flere av våre medlemmer har en spesialisert bakgrunn, men de har vært offiserer hele karrieren – enkelte i over 30 år. Mange har en identitet som er sterkt knyttet til yrket sitt og har ikke tenkt på en annen karriere enn den de sitter i, sier Jens Jahren i BFO.

– Noen opplever at det er liten verdi for dem å bytte nå, og mange ser det også som en degradering, selv om det overhodet ikke er lagt opp til det.

Pragmatisk

Han understreker at det totalt sett er snakk om et relativt lite antall. Derfor mener Jahren at man bør kunne være litt pragmatiske når man håndterer disse tilfellene.

– Vi har eksempler på personer som blir kalt inn på kontoret til avdelingsleder. De får lagt et ark på bordet og får beskjed om å signere. Det er uheldig.

Les også:

– Flere offiserer må konvertere

– Prosessen skal være basert på frivillighet. Hvorfor tror du enkelte ledere velger en slik fremgangsmåte?

– Det er kanskje fordi avdelingen føler de blir målt på konverteringsgrad. Det kan resultere i at lokale lederne øker presset på den enkelte.

– Hva slags press er det snakk om?

– De som konverterer, får uttelling i form av karriere, lønn og muligheter for å begynne på utdanning. Det finnes en konverteringstabell som tilsier at er man kapteinløytnant eller kaptein, så går man over til å bli OR7 automatisk. Den sier Forsvaret at forsvinner ved slutten av året. Hvis man er kapteinløytnant eller kaptein og har bakgrunn som spesialist, så er det ikke sikkert man blir OR7 i fremtiden. Hvordan dette vil gjøres etter 1. januar 2021, er det usikkerhet rundt, sier Jahren.

Motiverte

– Mange opplever nok at dersom man ikke konverterer nå, så kan det få konsekvenser for videre karriere i Forsvaret. Vi opplever at man innfører mekanismer slik at de som konverterer, får en belønning, mens de som ikke gjør det, får en straff.

– Det siste vi trenger i en slik ordning, er et stort antall spesialister som går rundt og er misfornøyde. Vi trenger motiverte folk. Legger man for stort press, vil man også kunne få folk som slutter. Dette er personell og kompetanse vi har behov for.

Les også:

– Må tåle mer uro

Utdanningssystemet til Forsvaret skal endres kraftig. Det er behov for reform, mener forsvarsforskere, men hvor bra det blir er usikkert.

Økt ståtid

Han opplever likevel ikke at det ikke er noen stor motstand mot OMT.

– Det er mye bedre å motivere ansatte ved å fortelle om hvilke muligheter som ligger i å gå over til OR-søylen. Jeg vet det er laget veiledere for linjeledere og sjefer for hvordan man skal gjøre dette. Opplever ansatte at man blir tvunget, så tror jeg det bare vil skade prosessen og skape større motvilje.

Jahren understreker at man ikke kan måle om OMT har vært en suksess ved å se på konverteringsprosenten ved utgangen av året.

– Hovedmålsettingene er økt ståtid, mer erfaring på lavere nivå og bedre tilrettelegging for horisontal karriere. Om dette lykkes, ser man først flere år frem i tid.

– Å fortsette som offiser om man ikke har offisersutdanning bør ikke anses som et alternativ, sier oberstløytnant Jostein Borkhus i Forsvarsstaben.

– Offiserer får ikke velge selv

– Å fortsette som offiser om man ikke har offisersutdanning bør ikke anses som et alternativ, sier oberstløytnant Jostein Borkhus.

Slutter tidlig

Å øke ståtiden blant spesialistene er viktig for å forhindre at kompetansen for-svinner ut av Forsvaret. I slutten av mars publiserte Forsvarets forskingsinstitutt rapporten: «Hvorfor slutter spesialistene i Forsvaret?» De mest sentrale faktorene var nye utfordringer, ønske om å ta en sivil utdanning og faktorer knyttet til kompetanse og karrieremuligheter i Forsvaret. Én av tre spesialister som hadde sluttet i Forsvaret, oppga karrieremuligheter som hovedårsaken. I følge BFOs oversikt sluttet 600 av deres medlemmer under 30 år i Forsvaret i løpet av 2018. Det utgjør nesten 10 prosent av den totale medlemsmassen.

– Vi var overrasket over at det var så mange i denne aldersgruppen. Tiltakspakker for å beholde personell blir ekstremt viktig for å få mer effekt ut av OMT, mener Jahren.

Han tror at dersom man ikke får systemet til å fungere karriere- og lønnsmessig, vil det kunne gjøre det vanskeligere å beholde personell.

Vurderer å slutte

Major Per Ivar Kjølnes forteller om kolleger som vurderer å slutte i Forsvaret dersom de blir tvangskonvertert. Også blant dem som er tidlig i karriereløpet.

– Jeg har snakket med en yngre kollega som har en master i militære studier, men mangler krigsskolens kvalifiseringskurs. Av den grunn er personen usikker på om det blir tvangskonvertering eller ikke og vurderer sterkt å gå over til de sivile dersom vedkommende ikke får fortsette som offiser.

– Opplever du at spørsmålet om konvertering er basert på frivillighet?

– Egentlig ikke. Jeg ønsker ikke å konvertere frivillig og er tilsatt i Hæren som major. Og jeg har et sterkt oppsigelsesvern. Så jeg vet ikke hvordan de har tenkt å håndtere det. Skal de si meg opp som major og tilsette meg på nytt som OR?

Kjølnes har tidligere tjenestegjort innenfor FN-systemet, blant annet UNMISS i Sør-Sudan samt i Jordan ved nasjonalt støtteelement. Han trekker fram at som spesialist vil det kunne inn-skrenke jobbmulighetene utenlands.

– Som OR forsvinner mange av mulighetene til å jobbe i stabsstillinger innenfor FN eller Nato-systemet. Det finnes veldig få slike stillinger, selv på høyere OR-nivå.

Tvangskonvertering

Kjølnes understreker at han ikke er motstander av det nye systemet. Det er tvangskonverteringen han er uenig i, og at alle skjæres over en kam. Selv har han bestemt seg for å sitte stille i båten og avvente prosessen.

– Det er ikke noe jeg tenker på daglig, men jeg er engstelig for at det blir en prinsippsak. Skal de absolutt ha meg inn i OR-søyla så kommer jeg til å ta kontakt med fagforeningen og be dem ta saken videre.