Debatt:

Skal vi lykkes med å møte fremtidens utfordringer er jeg overbevist om at vi må definere offiseren som generalist, skriver Syver Eskestrand. Her ser vi kadetter under en øvelse i 2018.
Skal vi lykkes med å møte fremtidens utfordringer er jeg overbevist om at vi må definere offiseren som generalist, skriver Syver Eskestrand. Her ser vi kadetter under en øvelse i 2018.

Militærordningen: – Fremtidens offiserer må utvikle seg

Vi har endelig muligheten til å innføre et offiserskorps med generalister, skriver Syver Eskestrand.

Publisert

At budskapet i innføringen av Ordning for militært tilsatte (OMT) har vært at vi nå får et spesialistkorps er å snu opp ned på hva som faktisk må gjennomføres. Dagens offiserer er stort sett spesialister og OMT gir oss endelig muligheten til å innføre et offiserskorps med generalister.

OMT er vedtatt og de politiske føringene er en fordeling på 70 prosent sersjanter og 30 prosent offiserer - ett tall som sies å være hentet fra allierte over Atlanteren. Hvis vi da regner inn vernepliktige med tallene fra Forsvarets årsrapport for 2019, sikter Hæren på en offisersratio på 12,7 prosent. Dette samsvarer godt med US Marine Core (USMC) med 11,3 prosent. Med samme utregning blir fordelingen for Luftforsvaret 18,9 prosent offiserer, og for Sjøforsvaret 14,4 prosent. Skal vi sammenligne tallene grenvis med US Army (ca. 20 prosent ), USAF (ca. 25 prosent) og US Navy (ca. 19 prosent) er det tydelig at Forsvaret planlegger med en lavere andel offiserer enn vår nærmeste allierte.

Behov for endringer

Ettersom mine erfaringer utelukkende er fra Hæren vil dette innlegget ta for seg innføringen av OMT i Hæren. For selv om en forutsetning for innføringen av OMT var å frede utdanningsinstitusjonene i implementeringsfasen, har det parallelt blitt gjennomført en omfattende reform av befals- og offisersutdanningen. Utdanningsreformen er i hovedsak økonomisk motivert, men det er fortsatt en god mulighet for å komme godt ut av begge endringsprosessene da begge prosessene henger tett sammen. Senest i rapporten til Svendsen-utvalget kommer behovene for å tenke nytt og faktisk gjennomføre nødvendige endringer i organisasjonen tydelig fram:

«Forsvaret vektlegger ikke virksomhetsutvikling i nødvendig grad. Dette vises gjennom […] manglende gjennomføring av vedtatte beslutninger innenfor personell- og kompetanseområdet», heter det blant annet.

Som organisasjon er det på overtid at det iverksettes et skille mellom spesialist og generalist.

Innlegget i Forsvarets forum der flere elever fra Videregående befalsutdanning 3 beskriver den gamle enhetsoffiseren og svakhetene ved denne modellen, treffer meget godt på hva som er mulighetene ved å skille personellkategoriene.

Det som tidligere var forbeholdt den ene erfarne enhetsoffiseren, ivaretas nå av flere spesialister.

Enhetsoffiseren som kompanisjef, var den fremste fageksperten i kompaniet og gjerne langt inn i sin militære karriere, med minimum 15 år på lags- og troppsnivå.

Flere spesialister

Med OMT er ikke kompaniene lenger avhengig av kun en persons ferdigheter og kunnskap. Det som tidligere var forbeholdt den ene erfarne enhetsoffiseren, ivaretas nå av flere spesialister. I en stadig mer teknologisk og profesjonell hær fremstår dette som essensielt for å opprettholde kompetanse og kampkraft.

At vi da har gitt bort mye av ansvaret for troppene og kompaniene til erfarne sersjanter innebærer at vi må redefinere hva vi ønsker av offiserene. Skal vi lykkes med å møte fremtidens utfordringer er jeg overbevist om at vi må definere offiseren som generalist, med en bredde av kunnskap og forståelse innenfor alle nivåer og flere fagområder. En slik tilnærming vil snu opp ned på den selvforståelsen mange av dagens offiserer har og innebærer at de fleste av oss må gå i oss selv og vurdere vår kompetanse og motivasjon.

Har du lyst til å delta i debatten?

Da har du noen enkle retningslinjer du må følge:

  • Debattinnlegget bør være mellom 250-1000 ord
  • Det er forskjell på meninger og fakta: Påstander som hevdes å være sanne bør underbygges (bidra gjerne med lenker og tilleggsinformasjon)
  • Hold en saklig tone
  • Send bidraget til [email protected] eller [email protected].

Egen opplevelse fra Krigsskolen var at en overraskende liten del av utdanningen stilte krav til utvikling og læring innenfor de domenene som historisk forbindes med offiseren.

Skal vi lykkes med å møte fremtidens utfordringer er jeg overbevist om at vi må definere offiseren som generalist...

Kadetten ble utdannet til å være enhetsoffiser med hovedfokus på rollen som troppsjef.

Konsekvensen av en slik utdanningsmodell er at vi antageligvis har hatt noen av verdens fremste (og eldste) troppssjefer. Noe som igjen kan være en av grunnene til at vi kan skryte av meget gode stridstekniske ferdigheter når norske enheter sammenligner seg med allierte.

At vi antageligvis også har verdens eldste kompani- og bataljonssjefer, og en snittalder på videregående offisersutdanning som ligger rett under 40 år, understreker hvor hæroffiseren forventes å spesialisere seg og tilbringe det meste av sin karriere.

Må utvikle seg

General James Mattis trekker i «Call Sign Chaos: Learning to Lead» frem hvordan USMC har utfordret og utviklet han gjennom hele hans karriere. Da med sjefer som veiledet og forventet at han skrev, leste og kontinuerlig utviklet egen evne til å tenke og argumentere. Mattis beskriver hvordan denne utviklingen tvang ham til å se nivåene samlet og i sammenheng, samtidig som kontinuerlig læring ga han verktøy til å se problemer fra flere perspektiver. Mattis mener dette gjorde han til en bedre problemløser.

Med unntak av sjef Hæren sin leseliste (sist oppdatert av Odin Johannesen), er min erfaring at få sjefer i Hæren fremhever viktigheten av slik egenutvikling for sine yngre offiserer. USMC har i stor grad laget et system for utvikling av sine offiserer, noe som kanskje er nødvendig når de kun representerer 11,3 prosent av organisasjonen. Skal Hæren modelleres etter dette må videreutvikling av offiseren løftes fra dagens nivå.

Dersom deltakelse i offentligdebatt er ett måleparameter, domineres denne i stor grad av pensjonerte flaggoffiserer, særlig hvis temaet løftes til taktisk og operasjonelt nivå.

Med 70 prosent av våre ansatte definert som spesialister, har vi ikke råd til å fortsette med enhetsoffiseren.

Skal Forsvaret og Hæren ha noe håp om å utvikle seg i takt med de teknologiske og sikkerhetspolitiske mulighetene og utfordringene som kommer, må vi definere rollen, kravene og hvilke forventninger vi har til offiseren. Svendsen utvalget trekker frem viktigheten av økt lederkraft og mangfold for å møte disse utfordringene. Hva nøyaktig som legges i lederkraft er litt udefinert, og samsvarer derfor godt med rollen for fremtidens offiserer.

Utdannet som spesialister

Med 70 prosent av våre ansatte definert som spesialister, har vi ikke råd til å fortsette med enhetsoffiseren.

Derfor er også kravene om offisersutdanning for å unngå tvangskonvertering intetsigende. Flertallet av dagens krigsskoleutdannede offiserer er strengt tatt utdannet som spesialister - og har jobbet som spesialister i store deler av karrieren.

Fremtidens offiserer bør forventes å inneha et ønske og vilje til å tilegne seg ny kunnskap og forståelse, samtidig som ervervet kompetanse må kunne benyttes til helhetlig problemløsning på alle nivåer. Karriereløpet bør fremheve viktigheten av bredde i erfaring og kompetanse. Videre karriere bør også være basert på meritter (ikke kun budsjettstyring) fremfor tid i stilling. Vurdering gjennom tjenesteuttalelser bør kreve 360 graders evaluering slik at det gis et realistisk bilde av den enkeltes lederegenskaper og tjeneste.

Fremtidens offiserer bør forventes å inneha et ønske og vilje til å tilegne seg ny kunnskap...

Med dette som grunnlag kan vi starte opprettelsen av ett generalistkorps. Hvordan det skal skapes bredde og mangfold innen kompetanse og erfaring er en annen utfordring. Om dette løses gjennom å ansette toppledere fra det private næringslivet slik Svendsen utvalget foreslår, er kanskje en god løsning i fred. En annen tilnærming kan se på erfaringsutveksling med det private næringslivet eller andre offentlige etater. Dette sammen med et tyngre akademisk fokus innen flere fagområder vil i sum kunne skape et reelt kompetansemangfold og gi fremtidige offiserer et bredere erfaringsgrunnlag.

Fra flere nivåer

Taktisk, operasjonelt og strategisk nivå er utfordrende og vanskelig. Krig kan vel også sies å være særdeles utfordrende og vanskelig. Heldigvis er det skrevet en hel del om krig og muligheten til å lære av de som har gått før oss er stor. Utfordringen med å tilbringe for lang tid på stridsteknisk nivå er at et slikt fokus også vil påvirke all læring og videre utvikling. Gjennom å muliggjøre tidligere og hyppigere forflytning mellom stridsteknisk, taktisk, operasjonelt og strategisk nivå vil våre kommende offiserer i større grad kunne trekke erfaringer fra de forskjellige nivåene og tilegne seg en forståelse som ikke oppnås i dag.

Dagens kapteiner vil antageligvis gå av med pensjon innen de mestrer de overordnede nivåene tilsvarende det stridstekniske.

Visste du at Forsvarets forum sender ut nyhetsbrev med de viktigste forsvarsnyhetene hver morgen? Du kan melde deg på her.