Morgendrillen

I FARTA: Thomas Norman Hansen syns styrketrening og løping er kjedelig, men henter mye motivasjon fra lagspill.
I FARTA: Thomas Norman Hansen syns styrketrening og løping er kjedelig, men henter mye motivasjon fra lagspill.

Bestefaren til Thomas var krigshelt – og ble en gang lurt til å spise grevling på patrulje

Da spesialsoldater fra New Zealand fremførte maorines krigsdans Haka i Bosnia, ga de ham et minne for livet.

Publisert

I spalten «Morgendrillen» stiller Forsvarets forum de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som har en eller annen tilknytning til Forsvaret.

Navn: Thomas Norman Hansen

Alder: 49 år

Yrke: Hovedverneombud i Hæren

– Når og kanskje viktigst hvordan står du opp om morgenen?

– Alarmen går alltid klokken 06.00 - noen ganger står jeg raskt opp, mens andre ganger blir det litt scrolling på telefonen. Det kommer an på hva som er på dagens program.

– Hva er det første du gjør?

– Bortsett fra en dusj er det som regel å ta en sjekk på sosiale medier og mail. Samtidig pleier hjernen å visualisere det som skal gjøres før lunsj den dagen, om det er noe spesielt jeg må huske på eller være forberedt til.

– Når starter arbeidet?

– Som hovedverneombud kan det være veldig variert. Noen dager kan starte med at man leser en mail eller sakspapirer med en gang man våkner. Andre dager er mer normale med kontortjeneste fra 07.30. Det blir en livsstil og man lærer seg å trives med å ha en variert arbeidstid.

– Pensko eller feltstøvler?

– Alltid feltstøvler - bygningsmassen er så slitt og renholdet er så dårlig at penskoene ville ikke vare en uke (smileblunkefjes)

– Pumpe jern eller løpe maraton?

–Jeg synes begge deler er utrolig kjedelig - i den kalde årstiden foretrekker jeg en lang skitur. Vår sommer og høst vil jeg aller helst spille fotball - det sosiale med lagspill synes jeg er veldig motiverende.

– Beste triks for velferd på øvelse?

– I brigaden hadde vi alltid et begrep som het bamsemumspatrulje. En liten adspredelse der man får påfyll av andre inntrykk og fyllt opp med litt annet en det som utleveres. Bjerkviking er også en klassiker på brigadeøvelse i ofotenområdet. Mat er velferd, mens tørre og varme sokker er overlevelse.

– Rareste kulturkræsjopplevelse på øvelse med andre lands styrker?

– På en øvelse med TMBN i Trøndelag var vi en del av AMF (Allied commander Europe mobile force) her samarbeidet vi med andre nasjoner på logistikk og det ble selvsagt Italienske feltrasjoner med en liten flaske kaffelikør den ene dagen. Det kunne selvsagt ikke forekomme i en norsk avdeling og det ble beordret innsamling av flaskene. En annen spesiell og fin opplevelse fra min tid som J3 i en britisk taskforce i Bosnia var å se kontingenten av spesialsoldater fra New Zealand fremføre Haka (Maorienes krigsdans).

Videoen under viser et eksempel på Haka. Denne er utført av soldater fra New Zealand i Irak.

– Hvem ville du aller helst delt en pose FR (feltrasjon) med og hvorfor?

– Min bestefar, som var krigshelt fra 1940 - han døde dessverre før jeg forstod verdien av å ta vare på hans historier og opplevelser. Jeg har bruddstykker, men skulle gjerne spurt han om utrolig mye. Han kunne forresten fått hele feltrasjonen.

– En av hans historier handlet om at han og en til var på oppklaring og kompaniet hadde ikke fått annen mat utlevert en det han kalte hønsefor. Patruljen hadde møtt på en kar i en koie i skogen som hadde bydd dem på flesk. Senere fikk de vite at det var grevling de hadde spist.

– Smartklokke – yay or nay?

– Nay - morsomt i en uke - deretter blir det for mye styr med nok en dings som må lades.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for din arbeidsplass konkret og for Forsvaret generelt?

– Den største problemet vi har er forventningsbristen som oppstår mellom den enkelte ansatt/soldat og de rammefaktorene vi evner å stille med. Dette kan f.eks være utstyr, arbeidsbelastning, dårlig og lite funksjonell bygningsmasse og lønn/pensjon. Alt dette gjør at yngre ansatte velger å raskt se etter andre bedre stillinger i det sivile.

– For Forsvaret generelt er problemet at det har blitt for mye byråkrati som en følge av omstillinger. Enorme ressurser brukes på å lage og følge opp avtaler mellom driftsenhetene. Der man før kunne gi ordre må man nå stå med lua i hånda og håpe på det beste. Driftsenhetene og etatene som nå er spesialisert er også blitt spesialister på å få andre til å finansiere sin egen drift. Fokus hos disse er ofte innover i egen organisasjon i stedet for å bidra til å understøtte Forsvarets oppdrag. Silotenking oppstår. Dette ser jeg på som den største «mission creep» i vår virksomhet. FFI har også pekt på dette, men sagt at det finnes potensiale for interneffektivisering mellom driftsenhetene.

– Jeg har mer tro på å reversere dagens elefanter i rommet og tilbakeføre dem til forsvarsgrenene. Jeg snakker selvsagt om Cyfor, FPVS, Forsvarsbygg, FLO og FMA.