Tydelighet og konsekvenser skaper robuste soldater

Mange har trolig fått med seg NRKs nye flaggskip «Klar til strid», om førstegangstjenesten i Brigade Nord og livet i Forsvaret. I etterkant av premieren publiserte også NRK den 3. januar artikkelen «Kjefter og skriker til rekruttene: – Det er omsorg».

Jeg er tidligere sjef Stormeskadron 3 i Panserbataljonen (PBN), og fulgte NRK-produksjonen tett i 2021/2022. Rekruttene fra PBN (etter hvert dragoner) som følges i «Klar til strid» tjenestegjorde i Tropp 1/ Eskadron 3 i sin førstegangstjeneste. Jeg kjenner derfor både soldatene og deres befal inngående, og har fulgt de fleste av dem tett i ett til to år.

Jeg hadde i tillegg rollen som «rekrutteskadronssjef» i løpet av den syv uker lange rekruttperioden, der Panserbataljon utdannet totalt 350 rekrutter fordelt på syv tropper i henhold til Forsvarets Rekruttutdanningsprogram (FRU).

Innrykket

I «Klar til strid» møtes rekruttene med blant annet streng disiplin, og mange får seg en aldri så liten realitetsorientering. Først og fremst vil jeg poengtere at innholdet som er vist i første episode mer eller mindre er de første få dagene av innrykket til soldatene, der et av utdanningsmålene er å skape «uniforme» soldater.

Det vil si personer som kler seg og ter seg likt. Misforstå meg rett, mangfoldet den enkelte representerer og bidrar med er antageligvis Forsvarets sterkeste ressurs, men i et system preget av systemer og prosedyrer er det et grunnleggende behov for å etablere en standard, og dette må skje tidlig. Utdanningen bygger stein på stein, og i likhet med å bygge grunnmur er de første byggeklossene essensielle for et stødig resultat til slutt.

Følelser og kroppslige reaksjoner

Befalet dere følger benyttet seg av hele spekteret av sitt lederskap i møte med rekruttene. Det vil si alt fra såkalt «strekk» eller kjeft, men også den dype samtalen på tomannshånd og en skulder å gråte på.

Følelsene og reaksjonene soldatene opplever under rekrutten er ekte, mest fordi de fleste er langt utenfor komfortsonen sin, og kroppen tar overhånd. Dette er også noe av det vi skal lære dem, hvordan håndtere ulike reaksjoner man føler på kroppen.

Nyheter

«Odel og eie» forsvinner: – Kan ikke forvente å beholde PBU etter endt tjeneste

Det er videns kjent at følelser på ingen måte forsvinner i strid, så disse må man også ha kontroll på. Mange av følelsene enkelte av soldatene føler på, faller inn under fenomenet «innrykksreaksjoner». Dette er et forholdsvis kjent begrep for alle som har drevet soldatutdanning i Forsvaret. Kort fortalt innebærer det at omstillingen den enkelte gjennomgår når man går fra det sivile liv til den uniforme tilværelsen kan oppleves som opprivende for enkelte.

Fraværet av kontroll over egen tid, nye sosiale relasjoner og fysiske og mentale prøvelser treffer de aller fleste i følelsesregisteret i større eller mindre grad. Følgelig er det også på sin plass å berømme soldatene som følges tett.

De gir av seg selv, er uredde og ærlige. Uten dem og deres innstilling hadde det verken blitt tv-serie, eller en slagkraftig avdeling, som var svært klar til strid innen året var omme.

Lederskap og alvor

Jeg kan kun uttale meg om Panserbataljonen, men troppsbefalet som følges er svært erfarent. De fleste har flere år på baken på troppsnivå. Det er særdeles stødige befalingsmenn og svært reflekterte personer. Jeg har enorm respekt for jobben mine lagførere gjorde i min eskadron.

Jeg er helt sikker på at nyansene i lederskapet til befalet vil bli svært tydelig i de kommende episodene. Jeg er også helt sikker på at serien etterhvert vil vise hvor sammensveiset fellesskapet til slutt blir, når man har hatet, mestret, grått og fått overdose med adrenalin i tjenesten.

Les også: Mobilen kan være en dødsfelle på slagmarken

Fasthet og tydelighet i starten får soldatene til å skru på den mentale bryteren om at dette er alvor, og at de valgene de tar, og handlingene de gjør, får konsekvenser. For en soldat, med alt det i ytterste konsekvens innebærer, er denne læresetningen essensiell å forstå.

Vi utøver tross alt voldsmonopol på vegne av Staten, når det måtte kreves. Legg også merke til at befalet alltid tar del i konsekvensene de gir til soldatene. Det skal ledes fra front. Skal noen ta pushups, skal alle ta pushups, inklusive befal, om så også eskadronssjef.

Flokken - linjene viskes ut

Underveis i året opererer dragonene som en del av en flokk. De var en del av et fellesskap der vi dyrket en sterk flokkmentalitet, en tykk vinnerskalle og et genuint ønske om å være best (eller den beste versjonen av seg selv, som Dag Otto Lauritzen ville sagt). Linjene mellom befalet og soldatene viskes ut når man bærer den samme børen, går den samme strekningen og løser det samme oppdraget. Når det stormer på fjellet, stiller vi alle likt.

Førstegangstjenesten er på mange måter personlig utvikling på steroider. Vi jobber for at soldatene skal mestre alle prøvelser de møter, men for å få til det må de ofte presses utenfor komfortsonen. Jeg tror den kommende episoden om den såkalte «helvetesuken» (eller Øvelse Dragon som den egentlig het) vil vise dette ganske tydelig.

Les også: Norske F-35 tar en ny runde som luftpoliti på Island

I en profesjon som i ytterste konsekvens handler om å ta liv, eller ofre eget liv, må vi tåle litt kjeft. Soldater skal behandles med respekt, men de skal også behandles med omsorg.

For å utdanne robuste soldater, innebærer omsorg så mangt. Om du kaller det streng disiplin, eller «tough love», har generasjoner av norske vernepliktige soldater vist oss gjennom blant annet internasjonale operasjoner og andre engasjement at Norge produserer soldater i verdensklasse. Vi gjør noe riktig. «When the going gets tough, the tough get going».