Nyheter
FRONTEN: En ukrainsk soldat i Donetsk.
Foto: Andriy Andriyenko.
Russland og Ukraina enige om nye samtaler
Onsdag møttes representanter for Russlands og Ukrainas regjeringer i Paris, det første slike møtet siden spenningsnivået i regionen begynte å øke i november.
Fra Russland deltok blant andre tidligere visestatsminister Dmitrij Kozak, mens Ukraina sendte Andrij Jermak, som er en av president Zelenskijs fremste rådgivere. Diplomater fra Tyskland og Frankrike var også til stede på møtet, som varte i drøye åtte timer onsdag.
Der ble de enige om at våpenhvilen i Øst-Ukraina må fortsette. Samtalene skal ikke ha vært lette, ifølge partene. Kozak bekrefter at de neste samtalene mellom de to landene vil finne sted om to uker i Berlin.
Den franske presidentens kontor la ut en uttalelse etter samtalene hvor det sto at partene har en ubetinget respekt for våpenhvilen.
Samtalene fokuserte på Minsk-avtalen fra 2015, en fredsavtale, med sikte på å få en slutt på den langvarige konflikten mellom Ukraina og Russland. Uttalelsen nevnte ikke de nåværende bekymringene om en russisk invasjon av Ukraina.
Ukraina-krisen påvirker også Norge, skriver forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp). Les mer her!
Håpefulle franskmenn
Frankrikes president Emmanuel Macron skal ha en samtale med Russlands president Vladimir Putin på fredag.
En av Macrons rådgivere uttalte tidligere i uka at målet var å få landene nærmere et punkt der de kan begynne å avspenne situasjonen.
– Det er veldig oppmuntrende at russerne gikk med på disse samtalene, sa en av Macrons assistenter til AFP tidligere onsdag.
Jermak har på sin side skrevet på Twitter at samtalene er et sterkt signal om at partene er klare for en fredelig løsning.
Fangeutveksling og kontrollposter
Frankrike skulle ifølge en av Macrons rådgivere legge fram en plan for avspenning der begge parter gir og tar. Planen går blant annet ut på at Ukraina utsetter å vedta en lov om statusen til regionene Donetsk og Lugansk, som er okkupert av opprørere. Til gjengjeld skal Russland gå med på fangeutveksling i Øst-Ukraina og åpning av separatistenes kontrollposter ved frontlinjen.
I tillegg ønsker Frankrike å få russerne med på en offentlig uttalelse der de tydeliggjør sine intensjoner.
Møtet kommer etter at Vesten tirsdag igjen advarte om massive økonomiske sanksjoner mot Russland dersom de angriper Ukraina.
Kilder ved den franske presidentens kontor sa samtalene også ville handle om humanitære grep, samt mulighetene for å holde formelle forhandlinger om utbryterregionene.
Siden prorussiske separatister i regionene Donetsk og Lugansk øst i landet tok kontrollen i 2014 har det vært væpnet konflikt i området. Men den har blitt stadig mer fastlåst. Konflikten har ifølge FNs anslag krevd mer enn 14.000 menneskeliv.
Les også: Interessante funn i ny FFI-rapport om valgpåvirkning i forrige stortingsvalg.
Slo alarm
I november slo USA, EU og Nato alarm om en stor oppbygging av russiske soldater langs hele landets grense med Ukraina. Frykten er at Russland planlegger en større offensiv og invasjon av Ukraina.
Tyskland og Frankrike har fungert som fredsmeglere i konflikten siden 2014, men forsøk på å slutte fred mellom partene i Øst-Ukraina har gått i stå. Trilaterale samtaler ble holdt i begynnelsen av januar, med tyske og franske representanter som reiste til Moskva og Kiev, men russerne og ukrainerne satt aldri ved samme forhandlingsbord.
Putin har fått svar fra USA og Nato
Også onsdag har Russlands president Vladimir Putin fått overlevert svar på sine krav av USA og Nato. Russerne krevde blant annet at Nato stopper sin østlige utvidelse og trekker tilbake løftet om at Ukraina kan bli medlem av forsvarsalliansen.
USAs utenriksminister Antony Blinken gjorde det klart at USA ikke kommer til å offentliggjøre svaret deres til russerne. Nato kunngjorde derimot at deres svar tar opp tre hovedspørsmål.
– Først er det forholdet mellom Nato og Russland. Russland har kuttet diplomatiske bånd med Nato, noe som gjør samtaler vanskelig. Det andre er sikkerhetssituasjonen i Europa, i og rundt Ukraina. Vi vil høre på Russlands bekymringer. Det tredje er reduksjon av risiko, åpenhet og våpenkontroll, sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg.
