Ukraina-krisen påvirker også Norge

Fred og frihet kommer ikke av seg selv. Norsk sikkerhet er ingen konstant størrelse. Sikkerhetssituasjonen i og rundt Ukraina er en alvorlig påminnelse om nettopp det.

Det nye og skremmende i den situasjonen vi nå befinner oss i er at vi ser et Russland som helt uprovosert har sendt mer enn 100.000 soldater til grensen rundt Ukraina, et land som på ingen måte kan sies å utgjøre en militær trussel mot Russland. Russland bruker så situasjonen som de selv har skapt til å tvinge Nato og USA til forhandlingsbordet hvor de har fremsatt en rekke uakseptable krav.

Den sterkestes rett

Russland vil ha en verdensorden preget av den sterkestes rett. En verden der stormakter har rett til å sette premissene for rekkevidden av småstatens selvbestemmelse og reelle handlefrihet. Gjennom sine kravlister til både USA og Nato fremmer Russland krav vi ikke kan akseptere. Hvilke allianser ulike land ønsker å inngå og med hvem, og hvordan de innretter sine forsvar er beslutninger suverene stater selv skal ta.

Militær aggresjon skal ikke belønnes.

Ukraina er geografisk et stykke unna Norge. Det er liten grunn til at Russland skulle velge å oppmarsjere store troppestyrker langs vår felles grense i nord. Den russiske styrkeoppbyggingen ved Ukraina er likevel nær oss på iallfall fire måter:

Les også:

Ukrainske ledere maner til ro

• Dette er nært fordi Russland favner hele Nato-området og hele sin randsone mot vest gjennom sine krav. Norge er en del av dette. Kravene innebærer blant annet sterke begrensninger på Natos og USAs aktivitet i denne randsonen. Vi kan ikke godta dette. Det skal være opp til Norge og våre allierte hvordan vi setter sammen og utøver vår tilstedeværelse på vårt territorium og i våre havområder – for å ivareta norsk og alliert sikkerhet. Det er også i norsk og alliert interesse å hegne om prinsippene om fri ferdsel i internasjonalt farvann og luftrom.
• Dette er nært fordi Russland ved en eventuell ytterligere tilspissing og i ytterste fall militær operasjon videre inn i Ukraina, trolig vil styrke beskyttelsen av sine atomvåpenstyrker på Kola og i Barentshavet. På fagspråket kaller vi dette bastionen. Vi har flere ganger observert hvordan Russland øver på å forsterke bastionen, slik som under øvelse Ocean Shield sensommeren 2019. Under denne øvelsen demonstrerte Russland evne til å fremføre store maritime og luftstyrker i havområdene vest for Norge, og derigjennom sterkt redusere norsk og alliert handlefrihet til å operere i og forsterke Norge og norske nærområder.
• Dette er nært fordi Norge er en nabostat til Russland med nærhet til et av Russlands viktigste militærstrategiske områder. Norge og Russland har et avklart forhold i nord, men vi kan ikke lukke øynene for at Russland gjennom styrkeoppbyggingen ved Ukraina viser at de er villige til å bruke militærmakt for å nå sine politiske målsettinger.
• Det er nært fordi våre nordiske naboer, og spesielt alliansefrie Sverige og Finland opplever situasjonen som en direkte utfordring mot deres sikkerhet og sikkerhetspolitiske handlefrihet. Vi skal stå sammen om slike forsøk på å forrykke europeisk stabilitet.

Har tatt en ny vending

Den forverrede sikkerhetssituasjonen som mine forgjengere og jeg har varslet om i flere år, har nå tatt en ny omdreining. For Norge betyr dette at vi må fortsette å bygge et sterkt nasjonalt forsvar. Et forsvar som er tilstede over hele landet, er moderne og kan reagere raskt.

Samtidig understreker dagens situasjon vår alliansetilhørighet. Nato-medlemskapet er en bunnplanke i vår trygghet. Robuste og forpliktende allianser, der likesinnede land søker sammen for å beskytte vårt levesett og sikkerhet, har fått fornyet viktighet. Det er i slike menings- og sikkerhetsfellesskap vår sikkerhet best ivaretas.

Nato-medlemskapet gir både rettigheter og plikter. Vår utøvelse av medlemskapet og samarbeid med nære allierte må odles og tilpasses omgivelsene. Dette samarbeidet må fungere i fredstid. Det er da vi kan øve, trene og operere først og fremst for å unngå at konflikter oppstår, men også forberede oss på hvordan vi skal slåss sammen om det blir nødvendig.

Sikkerhetssituasjonen tilsier at nettopp slik aktivitet er viktig nå.

De lange linjer

Les også:

Putins spill vinner frem- og fallhøyden hans øker

Senere i vinter skal opp mot 35.000 norske og allierte soldater øve i Norge under øvelse Cold Response 2022. Da skal vi sammen med et 20-talls allierte og partnerland øve på hvordan Norge som del av alliert territorium kan forsvares. Dette viser alliert samhold. Øvelsen skal gjennomføres både i Nord- og Sør-Norge, og understreker at valg av hvor og hvordan vi øver er vår beslutning som allianse.

Samtidig følger denne typen øvelser de lange linjer i norsk sikkerhetspolitikk.

Vi har lang tradisjon for å invitere allierte og partnere til øvelser i Norge, øvelsene varsles godt og gjennomføres på en transparent og ikke-konfronterende måte. Øvelsen er ingen trussel mot Russland og Norge har varslet og informert russisk side om øvelsen.

Vi skal ikke frykte krig i Norge som følge av den russiske styrkeoppbyggingen i og rundt Ukraina. Men vi skal ta innover oss det sikkerhetspolitiske alvoret i Europa og hvordan det angår oss. Vi skal være bevisst hvilke krefter som nå er satt i gang og på hvilken måte vår og våre alliertes sikkerhet påvirkes.

Gjennom alliert samhold og trygg forankring i vårt felles verdigrunnlag, skal vi verne om norsk og alliert sikkerhet mot russisk press.