Nyheter

VALGVINNERE: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), med armene løftet, og flere andre statsråder kunne feire valgresultatet på slottsplassen i oktober. FFI har ikke funnet tegn til at utenlandske aktører prøvde å påvirke resultatet med skjult aktivitet på internett.
VALGVINNERE: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), med armene løftet, og flere andre statsråder kunne feire valgresultatet på slottsplassen i oktober. FFI har ikke funnet tegn til at utenlandske aktører prøvde å påvirke resultatet med skjult aktivitet på internett.

Ble Norge utsatt for påvirkning før valget?
Ny FFI-rapport gir svar

Det var Erna mot Jonas. Men ga utenlandske aktører én av dem hemmelig drahjelp før stortingsvalget? Trolig ikke, ifølge FFI-rapport. Men det er andre interessante funn.

Publisert Sist oppdatert

«De senere årene har vi sett hvordan fremmede stater har forsøkt å påvirke demokratiske prosesser i flere land,» skrev etterretningssjef og viseadmiral Nils Andreas Stensønes i innledningen til Etterretningstjenestens (E-tjenesten) trusselvurdering i fjor.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Utenlandsk etterretnings- og påvirkningsaktivitet som en betydelig trussel mot det norske demokratiet, ifølge rapporten. Påvirkningen kan for eksempel innebære at usann informasjon blir spredt på internett, eller at myndighetene uten bevis anklages for å lyve. Aktiviteten skjer i det skjulte, og det er vanskelig å vite hvem som står bak.

Stortingsvalget 13. september ble pekt ut som et mulig mål for denne typen angrep.

«Det er avgjørende at vi evner å oppdage eventuelle forsøk på innblanding,» understrekte Stensønes i trusselvurderingen.

På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som etter nyttår skiftet navn til Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD), har Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) forsøkt å få klarhet i dette.

Onsdag morgen ble rapporten lagt frem.

OPPTØYER: Tilhengere av USAs tidligere president Donald Trump stormet kongressbygningen i Washington i januar i fjor fordi de mente valget var «stjålet». USA er preget av dype splittelser og polarisering, og mistillit mot myndighetene har bredt om seg.
OPPTØYER: Tilhengere av USAs tidligere president Donald Trump stormet kongressbygningen i Washington i januar i fjor fordi de mente valget var «stjålet». USA er preget av dype splittelser og polarisering, og mistillit mot myndighetene har bredt om seg.

Tillit til resultatet

Vi har «ikke gjort funn som tyder på at utenlandske aktører har forsøkt å påvirke valgresultatet, valgdeltakelsen eller tilliten til valget,» konkluderer FFI-rapporten «Uønsket utenlandsk påvirkning? – Kartlegging og analyse av stortingsvalget 2021».

Dermed er det mange som kan trekke et lettelsens sukk.

– Det er gode nyheter at forskerne ikke har funnet tegn til målrettede påvirkningsforsøk mot stortingsvalget fra utenlandske aktører, sier kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (Sp) i en pressemelding.

– Det underbygger at valget ble gjennomført på en ryddig måte, og at vi kan ha tillit til resultatet.

Men tross de gode nyhetene mener fagdirektør ved FFI og leder for prosjektet Eskil Grendahl Sivertsen at man likevel ikke kan avfeie trusselen fra utenlandsk påvirkning.

Et spørsmål om vilje og evne

– Dette prosjektet er avgrenset, sier Sivertsen til Forsvarets forum.

I henhold til mandatet fra KDD har FFI-forskerne, sammen med kolleger i Analyse &Tall og Common Consultancy, nemlig undersøkt:

  • Om det har vært forsøk på å påvirke valgresultatet, valgdeltagelsen og tillit til valget.
  • Perioden har hovedsaklig vært avgrenset fra starten av august til valget 13. september.
  • Og fokuset har kun vært på påvirkningsforsøk med informasjon rettet mot et norsk publikum på Facebook, Twitter og på norske nettsider. Alle kildene er åpne.

Og selv om forskerne med disse premissene ikke fant tegn på direkte forsøk på å påvirke stortingsvalget, oppdaget de at noe annet:

«Våre analyser viser imidlertid at utenlandske, ikke-statlige aktører er aktive i å spre desinformasjon til et norsk publikum,» konkluderer rapporten. Den påpeker likevel at omfanget er begrenset.

FAGDIREKTØR: Eskil Grendahl Sivertsen ved FFI har ledet prosjektet der det er undersøkt om stortingsvalget ble utsatt for påvirkningsoperasjoner. Han mener påvirkning er en varig trussel mot Norge.
FAGDIREKTØR: Eskil Grendahl Sivertsen ved FFI har ledet prosjektet der det er undersøkt om stortingsvalget ble utsatt for påvirkningsoperasjoner. Han mener påvirkning er en varig trussel mot Norge.

Sivertsen, som selv har operasjonell erfaring fra psykologiske operasjoner i utlandet og utdanning innen kommunikasjon, forteller at denne typen aktivitet likevel kan være viktig. Påvirkning er nemlig noe som gjerne pågår over tid, og kan øke eller minke i intensitet avhengig av andre ting som foregår. Virkningsfulle budskap er gjerne de som gjentas om og om igjen.

– Vår vurdering er at en aktør som har vilje og evne til å kunne rette påvirkningsoperasjoner målrettet mot Norge, vil kunne gjøre det dersom de ser seg tjent med det, sier Sivertsen.

Omstendigheter og muligheter

Kanskje var ikke Jonas Gahr Støres (Ap) og de rødgrønnes kamp mot tidligere statsminister Erna Solbergs Høyre interessant nok til at andre land ønsket å påvirke resultatet? Eller kanskje var de opptatt med valget i Tyskland, som fant sted ti dager senere?

– Det at vi ikke fant direkte påvirkning på stortingsvalget betyr ikke at Norge ikke kan bli utsatt for en målrettet påvirkningsoperasjon i fremtiden, enten rettet mot valget eller mot andre politiske saker, sier Sivertsen.

STATSMINISTRE: Avtroppende statsminister Erna Solberg (H) overrakk nøkkelen til statsministerens kontor til Jonas Gahr Støre i oktober i fjor. Det er ikke sikkert utelandske aktører var opptatt av hvem som ble valgvinner.
STATSMINISTRE: Avtroppende statsminister Erna Solberg (H) overrakk nøkkelen til statsministerens kontor til Jonas Gahr Støre i oktober i fjor. Det er ikke sikkert utelandske aktører var opptatt av hvem som ble valgvinner.

Men hva er formålet? Det er det vanskelig å si med sikkerhet. E-tjenestens trusselvurdering peker ut både Kina og Russland som stater som står bak påvirkning i andre land. Dette skjer i en tid tid der verdens ledere advarer mot mulig storkrig med Russland og Kina prøver å etablere seg om en viktig global stormakt.

Les også: Støre: Norge bidrar allerede til Nato-styrken i Litauen

Mange har spekulert i at landene kanskje ser seg tjent på å svekke sine rivaler ved å så splid i befolkningen, nøre opp under tvil til myndighetene og skape motstand mot internasjonale organisasjoner som Nato og EU.

– Sy sammen helhetsbildet

Internasjonale påvirkningsoperasjoner settes også i sammenheng med andre aktiviteter, som dataangrep. Høsten 2020 og våren 2021 ble Stortinget rammet av slike angrep. Daværende utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) koblet disse til henholdsvis Russland og Kina.

Begge land har gjentatte ganger blankt avvist at de har et ansvar eller er involvert i denne typen aktiviteter.

Les også: Russland tilbakeviser anklager fra norsk etterretning

I slutten av desember ble både Amedia og Nortura utsatt for storstilte dataangrep. Så langt har politiet ikke fått rede på hvem som sto bak angrepene, eller om de hadde sammenheng med hverandre.

De ulike målene, metodene og usikkerhet om hvem som står bak angrepene, gjør det krevende å holde oversikt over hva som egentlig foregår og hvordan det påvirker befolkningen. Det blir vanskelig å få en god «situasjonsforståelse», forteller Eskil Grendahl Sivertsen i FFI.

PEKTE UT RUSSLAND: Det var historisk da utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) høsten 2020 attribuerte dataangrepet mot Stortinget til Russland. Her møtte Søreide pressen utenfor Utenriksdepartementet.
PEKTE UT RUSSLAND: Det var historisk da utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) høsten 2020 attribuerte dataangrepet mot Stortinget til Russland. Her møtte Søreide pressen utenfor Utenriksdepartementet.

For eksempel kan en aktør forsøke å forsterke motstanden mot nedleggelse av et helsetilbud i Nord-Norge, noe som vil bli håndtert av Helsedepartementet som en helsefaglig sak. Men effekten aktøren forsøker å oppnå, er ikke å styrke helsetilbudet i Nord-Norge, men å svekke nordlendingers tillit til myndighetene i Oslo. Det vil i så fall være en utfordring som går utover Helsedepartementets ansvarsområde, og som vil kreve en annen type håndtering.

– Det er særlig den subtile og langsiktige påvirkningen som pågår på tvers av sektorer som er viktig, sier Sivertsen.

– Så spørsmålet er, vil man kunne sy sammen helhetsbildet for å få en god virkelighetsforståelse?

Psykologisk forsvar

For å møte trusselen ble en arbeidsgruppe på tvers av departementer og virksomheter opprettet i 2019. Og i fjor sommer lanserte regjeringen også 13 ulike tiltak for å gjøre samfunnet mer robust mot påvirkningsoperasjoner. Forskningsprosjektet som FFI-rapporten er en del av, er ett av disse tiltakene.

Les også: Slik skal Forsvaret bidra til å hindre valgpåvirkning

Men i Sverige har man gått lengre. Der har man opprettet Myndigheten för psykologiskt försvar (MPF), som startet sin virksomhet 1. januar i år.

Hovedoppdraget er å «lede arbeidet med samordning og utvikling av myndighetenes og andre aktørers virksomhet knyttet til Sveriges psykologiske forsvar», samt å «bidra til å styrke befolkningens motstandskraft» i møtet med påvirkningsoperasjoner. Det skriver MPF på sine nettsider.

Og nå er svenskene i gang med å ruste seg mot påvirkningsforsøk i forkant av sitt eget valg i september.

– Det har virkelig skjedd en opprustning blant alle ansvarlige aktører for å beskytte valget, sa lederen for MPFs operative avdeling, Mikael Tofvesson, nylig til svenske SVT.

– Samtidig har også allmenheten fått større forståelse for at det finnes valgpåvirkning.

Powered by Labrador CMS