Forsvaret vil forandre omtrent det eneste som har fungert i varslingssakene

Medieomtalen det siste året har avdekket flere svakheter knyttet til blant annet ledelse, kultur og ikke minst det psykososiale arbeidsmiljøet i Forsvaret. MOST (mobbing og seksuell trakassering)-undersøkelsen, som snart skal publiseres, vil muligens kunne si noe om omfanget av noen disse svakhetene.

Et HMS-arbeid er et kontinuerlig forbedringsarbeid og er avhengig av flere faktorer knyttet til blant annet struktur, kultur, kompetanse og ledelse. Særdeles viktig er at et slikt arbeid har forankring i toppledelsen og prioriteres. Det samme gjelder for arbeidet med å forebygge både seksuell trakassering og annen diskriminering.

Forsvarets hovedverneombud Thomas Normann Hansen peker også på dette arbeidet som viktig for den kommende sjef FST (Forsvarsstaben). FSJ IR (Forsvarssjefens internrevisjon) er enig med ham. De fleste varslingssakene er for eksempel knyttet til påstander om mangler ved det psykososiale arbeidsmiljøet eller lederstil som skaper utfordringer for de ansatte.

Fra Forsvarssjefens internrevisjon til Forsvarsstaben

FSJ IR har forvaltet den sentrale varslingskanalen siden 2007. PWC-rapporten gir god omtale av FSJ IR som forvalter av den sentrale varslingskanalen, men peker på ressursmangel. FSJ IR har med midlertidige og faste stillinger ti årsverk med et samlet revisjons- og varslingsunivers som omfatter cirka 27.000 ansatte. Til sammenlikning har FD led IR cirka 20 årsverk og et undersøkelsesunivers som omfatter cirka 5000-6000 ansatte.

FST har i etterkant av PWC-rapporten foreslått å flytte varsling fra FSJ IR til en egen organisatorisk enhet, for å vise såkalt handlekraft og seriøsitet. Dette til tross for at kritikken i media ikke handlet om forhold ved FSJ IR, men flere ansvarsområder tilhørende FST og da spesielt J1 (HR-avdelingen). Likevel klarer FST J1 å fremme en omorganisering av FSJ IR, som et av hovedtiltakene i etterkant av mediestormen ved å beslutte å flytte forvaltningen av den sentrale varslingsenheten ut av FSJ IR.

Dette er også foreslått som et av hovedtiltakene for forebygging av mobbing og seksuell trakassering. Det fremstår som nesten absurd, da varsling er en reaktiv reaksjon på en hendelse som allerede har inntruffet. I beste fall snakker man om varsling som et skadebegrensende tiltak.

Illusjon om «an urgency»

Løsningen til FST er altså å forandre omtrent det eneste som har fungert i henhold til PWC ved å endre ansvarsområdet til FSJ IR. Fokuset tas bort fra FST ansvar i det medieomtalene handler om; dårlig ledelse, maktmisbruk, kulturutfordringer, svikt i arbeidsrettslige konsekvenser og omsorg for partene i varslingssaker.

Meninger

«Gjemt og glemt» – hva skjer når trakasseringssaker blir kjent etter dimisjon?

Disse forholdene omtales ikke på samme måte, og kommer helt i skyggen av diskusjonen rundt FSJ IR. Dette er for øvrig en velkjent kommunikasjonsstrategi. Det er etablert et slags syn internt i Forsvaret på at ansvaret for utfordringene NRK og andre medier har pekt på ligger hos FSJ IR. Den organisatoriske enheten som er ansvarlig for det i stort medieomtalen dreier seg som er FST J1. Likevel skal altså FSJ IR omorganiseres.

Det er skapt en illusjon om «an urgency» eller «burning platform» om at FSJ IR er problemet, og således må omorganiseres. Dette er helt i henhold til ekstremversjonen av tolking av endringsledelse (Kotter) og ikke minst smart kommunikasjonsmessig. Fokuset er på et helt annet sted enn der det burde være etter FSJ IRs mening. Diskusjonen burde ha vært på hva som er årsaken til at FST ikke har evnet å sikre både ansatte og vernepliktige et trygt og sikkert arbeidsmiljø, hindret seksuell trakassering og forhold knyttet til både kultur og fryktledelse med mer.

Videre hva som har skjedd med anbefalinger etter rapporter fra FSJ IR knyttet til både arbeidet med det psykososiale arbeidsmiljøet og ikke minst forebygging av seksuell trakassering fra år tilbake. I stedet er fokuset på omorganisering av FSJ IR.

Undersøkende og sanksjonerende på samme tid

FSJ IR har levert flere rapporter knyttet til blant annet organisatorisk læring (2014 og 2018) samt undersøkt en varslingssak knyttet til Kebnekaise. Vi ser elementer av våre funn i rapportene til Statens Havarikommisjons undersøkelser av havariet av Helge Ingstad og nestenulykken i Mosken, som inntraff etter vi ga våre anbefalinger. Statens Havarikommisjon påpeker i deres rapport av 17.03.2023 knyttet til Thor Heyerdal, at også at deres sikkerhetstilrådninger etter Helge Ingstad ikke synes å være tilfredsstillende fulgt opp.

I februar 2021 leverte vi en omfattende rapport knyttet til Forvarets aktivitetsplikt knyttet til likestillings- og diskrimineringsloven. Den ble, som de andre rapportene den senere tiden, ganske snart satt i grønt av FST. Det samme gjaldt rapport knyttet til psykososialt arbeidsmiljø fra 2021. Det er FST som har ansvaret for at FSJ IRs anbefalinger både besluttes og får effekt. En omorganisering av FSJ IR vil ikke kunne endre på FSTs oppfølgning av hverken revisjonsarbeid eller varslingssaker.

Meninger

Trygge arbeidsmiljø bygges ikke på ønsketenkning

I forslag fra FST J1 til ny organisering av den sentrale varslingsenheten ligger det også at den samme enheten som skal undersøke saker, også skal gi anbefalinger om mulige arbeidsrettslige sanksjoner knyttet til den omvarslede. Det vil si at enheten både skal være en undersøkende og bidra inn i sanksjonering av en ansatt, noe som er grunnleggende betenkelig sett i et rettssikkerhetsperspektiv etter vår mening.

FSJ IR skal påse at alle parter i varslingssaker får den rettssikkerhet de etter regelverket har krav på. I en omorganisering har også FSJ IR krav på trygghet for rettssikkerhet, og vi setter vår lit til fagforeningene og FHVO (Forsvarets hovedverneombud) samt FSJ i denne sammenheng. Det foreligger etter FSJ IRs mening en alvorlig svikt i argumentasjonen fra FST knyttet til synet på FSJ IRs rolle for den media- og omdømmesituasjonen Forsvaret befinner seg i.