– Putin har vist sitt sanne ansikt

I dag presenterte forsvarsminister Odd Roger Enoksen en stortingsmelding som varsler at den operative evnen til Forsvaret er for dårlig. Tidligere har regjeringen styrket forsvarsbudsjettet med tre milliarder kroner i løpet av 2022.

På tross av det alvorlige bakteppet med krigen i Ukraina vil ikke Enoksen forplikte seg med umiddelbar styrking, ut over det som allerede er lovet (se faktaboks).

– Gjennom den hensynsløse oppførselen Putin har mot det ukrainske folk så har han vist sitt sanne ansikt, sa Enoksen under pressekonferansen.

Ikke godt nok

Han pekte også på at den operative evnen til Forsvaret ikke var god nok, blant annet som følge av personellmangel og forsinkelser knyttet til materiellanskaffelser. Ubåtene som skal erstatte Ula-klassen er to år forsinket, noe som medfører at aldrende norske ubåter må levetidsforlenges.

Likevel lovet Enoksen ikke noen nye umiddelbare investeringer eller friske milliarder siden stortingsmeldingen «bare beskrev› situasjonen i Forsvaret og det sikkerhetspolitiske bildet, sa Enoksen.

– På hvilken måte vil krigen og krigføringen i Ukraina legge premisser for hvordan dere planlegger Forsvaret framover?

– Vi ser at det er en større bekymring blant Nato-landene i øst, og større etterspørsel etter permanente styrker og tilstedeværelse. Det er forståelig i lys av deres historie med Russland.

– Det kan bety at det blir mindre oppmerksomhet mot nord, og det betyr at vi må se på hvor robust vårt eget forsvar er i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen og styrke Forsvaret på bakgrunn av det.

Store investeringer

Både Sverige og Tyskland har varslet store budsjettinvesteringer i militæret. Nylig ble det også kjent at Tyskland har besluttet å anskaffe kampflyet F-35.

– Hvorfor gjennomfører ikke Norge lignende investeringer?

– Hvis vi sammeligner bevilgninger til Forsvaret i Norge med Tyskland er vi betydelig nærmere toprosentmålet (av bruttnasjonalprodukt til forsvar) enn Tyskland. Ambisjonen vår er fortsatt å styrke og bygge opp Forsvaret.

Les også: Frp vil gi norske byer eget luftvern

– Sylvi Listhaug (Frp) tar til orde for Luftvern til alle norske store byer. Hvordan ser du på det?

– Luftvern ligger inne i langtidsplanen og skal anskaffes i tida framover. Omfanget av det vil jeg ikke kommentere. Jeg har registrert forslaget til Frp, men jeg tror ikke de har vurdert kostnadene ved det.

Etterlyser mer luftvern

Tidligere har flere etterlyst styrking av basebeskyttelse gjennom luftvern, og Tor Ivar Strømmen har pekt på at Ørland flystasjon som er hovedbase for F-35 er utsatt for blant annet missiler.

– ...at Russland i stor grad benytter seg av langtrekkende presisjonsvåpen som missiler. Det gjør blant annet at Ørland flystasjon er sårbart, noe som understreker betydningen av luftvern, sa orlogskapteinen ved Sjøkrigsskolen til Forsvarets forum

Les også: Anskaffelse av strategisk luftvern kan ikke utsettes lenger

Det erkjenner også forsvarsminister Enoksen.

– Hvordan vil du beskrive beskyttelsesbehovet på Ørland flystasjon knyttet til luftvern?

Les også:

Andøya flystasjon blir permanent base for mottak av allierte styrker

– Det kan jeg ikke svar på i detalj, men noe av utfordringen for Ørland er at vi ennå har for lite beskyttelse av kampflyene og det må komme.

Kostnadssprekk på Evenes

En annen bekymring forsvarsministeren må håndtere er at flybasene Ørland og Evenes har blitt langt dyrere enn tidligere anslått.

Kostnadsprekken knyttet til Evenes kan beløpe seg til flere milliarder kroner ekstra i utgifter, sa Enoksen under pressekonferansen.

Da Andøya flystasjon ble vedtatt nedlagt i 2016, ble Stortinget forespeilet en totalkostnad på 3,5 milliarder kroner.

Siden da har prisen steget ytterligere med noen milliarder kroner.

Nå kan det komme til å koste i overkant av åtte milliarder kroner.

– Hva vil det bety for Forsvaret?

– Det tallet på 3, 5 millarder kan ikke sammelignes med det som er status i dag, sier Enoksen.

– Styringsrammen nå er 5,2 milliarder kroner, så det vil bli en økning til opp mot 8 milliarder kroner som nå må finansieres. Det vi vil se på er om det er nødvendig å ta «ned» noen av prosjektene, eller om vi kan finansiere alt og eventuelt hvor lang tid det vil ta, sier Enoksen.