Vil vurdere felles nordisk forsvarsutdanning

I solfylte Elverum står Benedicte Røvik (28) med hjelm og vernemaske i hendene. Venstre-politikeren og medlemmet i Forsvarskommisjonen ble tirsdag innrullert i Heimevernet sammen med en håndfull andre.

– De har fått en postløsning, så jeg får ikke alt utstyret nå. Det er kanskje greit, men jeg er litt spent på hvordan det skal gå å hente store esker med utstyr på posten, sier Røvik og smiler.

Det siste halve året har i stor grad blitt investert i Forsvaret for hamarsingen. Som medlem av Forsvarskommisjonen har hun tatt turen til flere deler av sektoren rundt om i landet.

Les også: Krigen i Ukraina slår inn i norsk forsvarsplanlegging

Kommisjonen har blant annet tatt turen til Garnisonen i Sør-Varanger, Bardufoss, Harstad, Rena, Elverum, Bergen og Ørland for å hente inn informasjon og innspill til hvordan forsvaret av Norge bør utvikles de neste ti til tjue årene.

Det har hun selv flere tanker om.

Samarbeid østover

Krigen i Ukraina har gjort at flere har fått øynene opp for viktigheten av forsvars- og sikkerhetspolitikk, tror Røvik. Hun ønsker at Norge skal se på muligheter for samarbeid med Sverige og Finland når de nå går inn som medlemmer i Nato.

– Det blir spennende å følge utviklingen med Sverige og Finland, og jeg mener vi bør utforske felles utdanningsmuligheter og se på hvordan dra veksel på personell i Norden. Akkurat hvordan det skal løses må man se nærmere på, men det er gode muligheter for samarbeid innenfor teknologiutvikling og kompetanse, sier hun.

Trenger personell og kompetanse

Røvik trekker fram behovet for mer personell og bredere kompetanse som noe av det viktigste i tiden fremover. Sysselsettingen i Norge er på sitt høyeste siden 2008. Likevel sliter Forsvaret med å holde på ansatte.

Les også: Ministrene møttes på Gotland: Det forente Norden

Torbjørn Bongo, leder i Norges offisers- og spesialistforbund, uttalte nylig at bemanningssituasjonen i Forsvaret «er som en lekk bøtte». Dette mener Røvik må gjøres noe med.

Hun viser til at Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har undersøkt årsaker til at folk slutter, gjennom to spørreundersøkelser fra 2016 og 2020.

– Det kan være mange grunner til at folk slutter. I undersøkelsene peker flere blant annet på dårlige muligheter for faglig utvikling og karriere, i tillegg til lønn og utfordringer med å kombinere arbeidet med familieliv og fritid. Mitt inntrykk er at Forsvaret er gode på å rekruttere dyktige folk, men man må bli flinkere til å beholde folk og kompetansen.

Konkluderer i mai 2023

Da er sikring av gode arbeidsbetingelser for ansatte i Forsvaret særlig viktig å se på, mener hun.

– I tillegg mener jeg det er behov for å se nærmere på utdanningsreformene vi har hatt i Forsvaret. En av hensiktene med den nye ordningen for militært tilsatte har vært å forlenge ståtiden, og på den måten redusere behovet for utdanning. Mitt inntrykk er at dette ikke er tilfellet, og at vi risikerer å utdanne for få, og at profesjonsutdanningen er for kort, sier Røvik.

Les også: FFI-rapport: Derfor slutter militært ansatte i Forsvaret

Røvik sier det er en utfordring, men avgjørende, at man tenker langsiktig i arbeidet rundt norsk forsvar de neste årene.

Hun understreker at meningene hun kommer med er hennes egne, og at hun gleder seg til å arbeide videre med kommisjonen.

- Forsvarskommisjonen har allerede fått mange gode innspill, og det håper jeg vi fortsetter med. Jeg håper at vi får til en god debatt knyttet til norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk også i tiden etter at rapporten lanseres i mai neste år, sier hun.