Kronikk

NASJONAL SIKKERHET: Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) og Erik Kristoffersen under Forsvarsdepartementet, Forsvarsmateriell og Forsvarets pressemøte om helikoptere tidligere i år.
NASJONAL SIKKERHET: Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) og Erik Kristoffersen under Forsvarsdepartementet, Forsvarsmateriell og Forsvarets pressemøte om helikoptere tidligere i år.

Krigen i Ukraina slår inn i norsk forsvarsplanlegging

Hårek Elvenes er forsvarspolitisk talsperson for Høyre. Han mener krigen i Ukraina må få konsekvenser for Norges nasjonale sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Publisert

Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Krigen i Ukraina må få konsekvenser for vår nasjonale forsvarspolitikk. Det er over 30 år siden forrige forsvarskommisjon. Om ett års tid skal en ny forsvarskommisjon legge fram sin rapport. Kommisjonen har fått fanget fullt med krevende problemstillinger.

SKRIBENTEN: Høyre-politiker Hårek Elvenes sitter i Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget.
SKRIBENTEN: Høyre-politiker Hårek Elvenes sitter i Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget.

Det er ingen vei utenom, forsvarskommisjonen må gå dypt inn i konsekvensene for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk av Russlands grufulle invasjon av Ukraina.

Forsvarskommisjonens rapport og forsvarssjefens fagmilitære som skal fremlegges samtidig vil danne grunnlaget for neste langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP).

– De kjemper også for et fritt Europa

Bakteppet er det desidert mørkeste i europeisk historie siden 1945. Ukrainerne kjemper og dør for sin frihet og selvstendighet. Men de kjemper også for et fritt Europa. For et Europa der folkeretten fortsatt skal regulere forholdet mellom stater. Et Europa som er fundamentalt endret.

Russland opptrer som en ustabil og uforutsigbar stormakt. Russland har utviklet seg til et totalitært regime med en skruppelløs president med all makt i sine hender.

Det Russland vi har som nabo i nord, er det samme Russland som bedriver statsterrorisme mot nabofolket i Ukraina, og drevet 8 millioner på flukt.

Det aktualiserer spørsmålet hvordan Norge skal innrette naboforholdet til Russland, og eventuelt behov for økt norsk militært tilstedeværelse i Finnmark. Vår sikkerhet i nord avhenger ikke av vår evne til å snakke med russerne, men vårt forhold til USA. Det er intet som tyder på at Putin lar seg beroligge, avskrekking derimot skjønner Kreml!

Særlig viktig i forsvaret mot russisk aggresjon

Et annet interessant moment er at noe av det militære materiellet Ukraina etterspør som mest, er systemer vi selv har svært begrensede mengder av, som artilleri, luftvern, droner og missiler. Krigen har avdekket noen systemer som er særlig viktige i forsvaret mot russisk aggresjon, uten at alt er direkte overførbart til norske forhold.

Et spørsmål som naturlig melder seg er hvilke våpensystemer Norge bør satse mer på, sett i lys av erfaringene på slagmarken i Ukraina. Forsvarets kampkraft vil sannsynligvis kunne økes betydelig dersom sammenhengen mellom pengebruk og evne til å påføre en motstander tap, vektlegges sterkere.

Les også: Ondskapen i demokratiske militære organisasjoner

Et annet viktig spørsmål er landmaktens størrelse. Det er lite som tilsier at det er nødvendig å snu opp ned på Forsvarets struktur. Det er overveiende sannsynlig at Brigade nord forblir en mekanisert brigade. Samtidig vil kampkraften i Hæren og HV kunne økes dersom man eksempelvis oppretter lettere avdelinger oppsatt med våpensystemer med høy effekt slik som benyttet av ukrainske forsvarsstyrker.

FORSVAR: Soldater fra Porsanger bataljon under en beredskapsøvelse i Finnmark, mars 2021.
FORSVAR: Soldater fra Porsanger bataljon under en beredskapsøvelse i Finnmark, mars 2021.

En miks av lette og tunge avdelinger vil dessuten kunne gi økt fleksibilitet og utholdenhet. Her må ukrainernes bruk av langtrekkende ild og droner inn i vurderingene. HIMARS og lignende rakettsystemer har vist seg å være en «game changer» i striden.

Forverret sikkerhetssituasjon

I Norge er langtrekkende ild planlagt anskaffet fra og med 2026. Både omfanget og tidsplanen for anskaffelsen av langtrekkende ild bør «under lupen».

Les også: Amerikanske F-35 tilbake på vingene

Det er ikke politikernes oppgave å forskuttere fagmilitære spørsmål. Men det er definitivt vår oppgave å reise relevante problemstillinger, og forvente fagmilitær svar.

I så måte vil det kommende året bli et interessant år. Det er simpelthen nødvendig for å innrette Forsvaret best mulig sett i lys av den kraftig forverrede sikkerhetssituasjonen.

Powered by Labrador CMS