FRANSK: I fjor ble denne FDI-fregatten fra Naval Group bygget for Hellas sjøsatt. En lignende variant kan bli Norges neste fregatt.Foto: Arnaud Hebert, Naval Group
Eksperter: Derfor står valget mellom disse fire
En lang liste over fregatter skal kuttes ned til noen få aktuelle kandidater til å bli Norges neste fartøy. Ekspertene er klare på hvilke land de tror blir med videre i prosessen.
Frankrike er en sterk kandidat med sin FDI-fregatt, kjent for høy operativ tilgjengelighet og lavere kostnader.
Storbritannia og USA er også aktuelle, men har utfordringer med vedlikehold og bemanning.
Oppsummeringen er generert av kunstig intelligens, men gjennomlest av en journalist.
Forsvarsdepartementet har innkalt til pressekonferanse i dag klokken 13.00, hvor forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) vil orientere om status for anskaffelsen av nye fregatter.
Annonse
Der kan en forkortet liste over land som er aktuelle til å bygge Norges neste fregatter og samtidig være en strategisk partner offentliggjøres.
Gram har tidligere uttalt at han trodde det var elleve land, som meldte sin interesse, og at lista over aktuelle kandidater skulle kuttes.
– Det vil ikke ta år. Vi snakker måneder før vi tar en avklaring. Så snevrer vi inn feltet mer og mer, sa statsråden i slutten av september.
Forsvarets forum har snakket med ekspertene Tor Ivar Strømmen og Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen. Begge har fulgt anskaffelsesprosessen tett, og har klare tanker om hvem de tror blir med videre.
En av kandidatene er Frankrike. Forsvarets forum omtalte deres FDI-fregatt for noen måneder siden, og det vil neppe være en overraskelse om Frankrike blir med videre i prosessen.
Det er noen klare fordeler med den franske fregatten. Størst er det at den franske marinen i lag med industrien har sikret fregattene en tilgjengelighet på 80 prosent, som betyr at de seilingsklare. Det er langt høyere enn hva andre land klarer.
– På det punktet så er Frankrike suverent best i Europa, sier Strømmen.
KAN BLI NORSK: Franske Naval Group vil bygge denne FDI-fregatten til Norge.Illustrasjon: Naval Group
FDI-fregatten vil kreve omtrent samme antall mannskap som dagens Nansen-klasse, noe som kan åpne døren for en ekstra fregatt ut over de minst fem som er planlagt.
Strømmen er tilhenger av den franske løsningen.
– Disse fregattene er også mindre fartøyer enn konkurrentene, med lavere drifts- og investeringskostnader. I tillegg har fransk industri nærmest garantert at de kan levere én fregatt per år – den første i 2029 – og dermed få alle på plass på fem år.
Naval Group, som produserer FDI-fregattene, mener selv at fregatten er en god kandidat.
– Det er kompakte og rimelige fregatter som ikke går på kompromiss med kravene. Den passer til all mulig krigføring. Dette er en fregatt som ville passet det norske sjøforsvaret godt, sa Guillaume Weisrock, som er salgsansvarlig i Europa og Nord-Amerika.
Storbritannia
Norge har allerede et tett samarbeid med britene, og det er ikke utenkelig at landene kan knytte seg enda tettere sammen.
Type 26-fregatten er Storbritannias kandidat. Den har landet allerede tatt i bruk, i likhet med Canada og Australia. Fregatten skal passe de norske kravene godt.
KANDIDAT: Type 26-fregatten fra britiske BAE Systems kan bli Norges neste fregattløsning.Illustrasjon: BAE Systems
Storbritannia har derimot store utfordringer med sitt forsvar, og har en lav operativ tilgjengelighet på fartøyene.
– Du kjøper deg ikke inn i et vedlikeholdsprogram som ikke funker, da går du andre plasser, sier Strømmen.
Tips oss:
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
Vedlikeholdssystemene er ifølge ekspertene trøblete, hvor mange skip er veldig lenge borte fra operativ tjeneste og har mange og alvorlige feil i tjeneste.
– Der er engelskmennene helt krise, og har et dårlig konsept, sier Ulriksen.
USA
USA er en nær alliert, selv om det er usikkert hvordan gjeninnsettelsen av Donald Trump som president vil påvirke forsvarssamarbeidet til Norge.
Uansett kan USA bli Norges strategiske partner, hvor landet tilbyr fregatten Constellation fra produsenten Fincantieri. Det er denne fregatten som kan bygges i Norge hos verftet Vard.
Ekspertene hevdet det er et stort behov for mannskap – en del mer enn Nansen-fregattene.
– De har en annen bemanningsfilosofi, og opererer med mange flere folk, sier Ulriksen.
EKSPERT: Orlogskaptein Tor Ivar Strømmen på Sjøkrigsskolen i Bergen.Foto: Kjersti Binh Hegna, Forsvarets forum
– Velges denne, så tror jeg det faktisk er en umulig oppgave for oss å skaffe tilstrekkelig bemanning til fem fregatter. Og da er det langt på vei en bortkastet investering, sier Strømmen.
Han tror samarbeidet vil være annerledes med amerikanerne enn med de andre kandidatene.
– Vi går ikke inn i et partnerskap – da går vi inn som kunde. Det vil være et kundeforhold til den amerikanske staten. Det betyr at vi vil ha meget liten innflytelse på videreutviklings- og oppgraderingsprogram gjennom fregattenes levetid, sier han.
Ronny Opsjøn Langset, verftsdirektør hos Vard Langsten, som eventuelt vil være med å bygge de amerikanske verftene, sier i en uttalelse til Forsvarets forum at påstandene om stort mannskap er svært overdrevet.
– Constellation-klassen er høyautomatisert. Det at den amerikanske marinen bruker et stort mannskap om bord handler bare om mannskapsfilosofi. Dette er også sjekket med den amerikanske marinen. Constellation-fregattene trenger bare et mannskap på 130-140 personer, noe som er godt innenfor ambisjonsnivået til den norske marinen.
Han kommenterer også påstandene om partnerskap.
– Uansett hvilken strategisk partner Norge velger, vil Norge være en kunde. Hvordan hvert land har organisert seg med hensyn til forsvarsleveranser er forskjellig, men resultatet er det samme; Norge blir en kunde, sier Langset.
Tyskland
En annen kandidat er Tyskland. Norge har allerede et tett samarbeid om ubåter, hvor de første allerede er under produksjon hos produsenten ThyssenKrupp Marine Service i Kiel.
EKSPERT: Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen.Foto: Håvard Madsbakken, Forsvaret
Her er det to ulike fregatter som kan ende opp med å bli norske: F126 og F127.
Ulriksen beskriver den førstnevnte kandidaten som en kapabel, men voldsom fregatt.
– Mens den franske veier 4500 tonn, er den tyske på over ti tusen tonn. Så den er veldig stor i forhold til mannskapet, sier Ulriksen.
F126 har derimot enda mindre mannskapsbehov enn den franske igjen.
Om det blir F127, kan Norge være med å påvirke hvordan fartøyet kan bli i større grad. Det finnes imidlertid få detaljer om denne varianten per nå.
– F127 er foreløpig bare et konsept og dermed er det ikke sannsynlig at de kan leveres innenfor en rimelig tidsramme, sier Strømmen.
Hvem blir det?
I tillegg til de nevnte farkostene, er også fregatter fra Spania, Nederland og Italia blant mulige kandidater.
Strømmen og Ulriksen har derimot noen klare kandidater.
– Hvem tror dere blir valgt ut til til å være med videre?
– USA, Storbritannia, Frankrike og Tyskland, svarer begge kontant.
Om bare tre land blir med videre, ryker Tyskland, tror ekspertene.
