Fregatt-lista skal krympes: – Vi snakker måneder

Den maritime næringen har denne uken vært samlet i Haugesund for å diskutere viktige sjø-relaterte temaer – og både forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) og sjef for Sjøforsvaret Oliver Berdal talte til forsamlingen. 

Under Haugesundkonferansen snakket begge om viktigheten av være godt rustet på havet i tiden fremover. Det er speilet i langtidsplanen, for det skal bygges 28 nye standardfartøy, seks ubåter og minst fem fregatter. 

Mens ubåt-planene er lagt og byggingen er kommet godt i gang, jobbes det nå i kulissene med å planlegge for fregattene. Det er to sentrale spørsmål: Hvem skal bygge skipene, og hvilket land skal dette gjøres sammen med?

– Vi hadde tidligere en forespørsel ute for å kartlegge interessen for aktuelle leverandører. Det var mange som meldte seg der, jeg tror det var elleve, sier Gram til Forsvarets forum. 

Skjerper lista

Flere av alternativene har vært kjente. Franske Naval Group har presentert sine visjoner, mens Gram var sammen med finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) hos verftet Vard, som er en av kandidatene til å bygge fregattene. 

–  Når Vard løfter dette til meg så er det fordi de har en italiensk eier som bygger fregatter for det amerikanske sjøforsvaret. USA er jo opplagt en av de landene på lista, forklarer Gram. 

Listen over aktuelle kandidater å samarbeide med skal krympes. 

– Vi kommer etter hvert til å gjøre et nedvalg og snevre inn feltet i tro med premisser og kriterier vi la inn i langtidsplanen. Det er en prosess som beveger seg ganske raskt fremover nå.

 – Er det noen plan på når dette skjer?

– Det vil ikke ta år. Vi snakker måneder før vi tar en avklaring. Så snevrer vi inn feltet mer og mer, sier statsråden.

– Det viktige nå er den rette partneren

Anskaffelsene av de nye ubåtene er kommet godt på vei. Samarbeidet med Tyskland er for lengst inngått, og de første ubåtene er i produksjon. Antatt levering av første ubåt er i 2029. 

Starten med det tyske samarbeidet har vært såpass lovende at Gram vil få til noe lignende når det gjelder fregattene. 

– Vårt utgangspunkt er å få til et nært partnerskapet med en alliert som de gjør med ubåten. Selv om vi skal ha minst fem, som er et forholdsvis lavt antall, så er det veldig dyrt, påpeker han.

– De skal være med oss i mange tiår og erfaringen tilsier at vi ikke kan ha særnorske løsninger. Og så er det selvsagt ønske om at med de premissene skal det skapes ringvirkninger for norsk verfts- og næringsindustri, sier Gram. 

Sjøforsvarets sjef Oliver Berdal holder seg unna valget av alliert partner, men håper beslutningstakerne finner den beste løsningen for Norge. Om produksjonen skjer hos Vard Langsten i Tomrefjorden, er ikke det mest vesentlige. 

– Jeg tenker ikke så mye på hvor de blir bygget. Det viktigste nå er at vi velger den rette partneren, sier Berdal. 

– Det blir litt som å få barn. Hvem du får barn sammen med har litt å si, sier Berdal.

 Utover valg av verft og partner, har sjøsjefen en rekke tanker om fremtidens fregattflåte. 

– Dette skal driftes i 30 til 40 år. Det skal vedlikeholdes, ha reservedeler og softwareoppdateringer, og sikkert mange apper som du kan kjøre på disse ulike systemene. Det er jo ufattelig kostbare og komplekse fartøy. Og for å lykkes med det, må det gjøres i et tett samarbeid med andre, sier kontreadmiralen.

Vil produsere Norges neste fregatt

Elvenes: Eksterne kan redusere anskaffelsesrisiko for Forsvaret

Fregatt lå tre uker til kai fordi den manglet folk