Nato vurderer drone-base i Norge

I Sigonella i Italia er fem Global Hawk droner i Nato-regi stasjonert for å drive luftbåren bakkeovervåkning, som av Nato kalles Alliance Ground Surveillance (AGS). 

I det foreslåtte statsbudsjettet som ble presentert i forrige uke kom det frem at Nato vurderer å utvide overvåkningsevnen med en fremskutt operasjonsbase i Nord-Europa.  

En slik base kan havne i Norge.

– Norge er ett av flere mulige land for en slik base. En avklaring av både hvor basen for AGS sin maritime kapasitet skal ligge og hvilke nasjoner som vil delta i en anskaffelse av flere droner pågår i Nato, skriver pressevakt Marita Isaken Wangberg i Forsvarsdepartementet (FD) i en e-post til Forsvarets forum. 

Teknisk Ukeblad omtalte saken først. 

Flytid og strategisk signal

Forsker og historiker ved Luftkrigsskolen, Ole Jørgen Maaø, peker på to viktige momenter som gjør at en etablering i nord gir mening. 

For det første unngås mange timer med flytid. Nordområdene er som kjent blitt viktig for Nato, og da slipper dronene mange timer i rene transportetapper. 

I tillegg vil en slik base være et strategisk signal å sende for Nato.

– Man skal ikke kimse av det første, for det er mye flytid å spare. Så kan man diskutere hva som er viktigst, men det er ingen tvil om at alliansens fokus er rettet mer mot nord de siste ti-femten årene, som økte sterkt etter fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022, sier Maaø til Forsvarets forum.

– Oppsiktsvekkende at uenigheten fra Luftforsvarets ledelse når offentligheten

Det er ikke helt tilfeldig at Norge er en kandidat til å få en fremskutt base. Som en del av langtidsplanen skal Norge anskaffe langtrekkende droner for maritim overvåkning. 

Forsvarsdepartementet legger ikke skjul på sammenhengen. 

– En mulig norsk deltakelse i dette Nato-initiativet vil ses i sammenheng med nasjonale planer i langtidsplanen om å anskaffe langtrekkende droner, skriver Wangberg i FD.

Ett eller to løp?

Det har imidlertid hersket skepsis i Luftforsvaret angående innfasing av langtrekkende droner, hvor både tidligere sjef Rolf Folland og sjef for våpenskolen Kristian Lyssand har stilt seg tvilende til en slik anskaffelse.

Luftforsvaret skal i samme periode fortsette innfasing og drift av F-35-kampflyene, få på plass overvåkningsflyet P-8 Poseidon, og få alt annet til å virke. Det krever personell og riktig kompetanse.

Maaø spår at det fort blir to separate droneetableringer.

– Det vil jeg tro, men det kan være at de smelter det sammen til ett. Det er for tidlig å si, og det er ikke sikkert de vet det selv ennå. 

Trolig Andøya

Det er allerede klart at fremtidens langtrekkende droner, som etter hvert skal bli en del av Norges forsvar, skal få base på Andøya. 

Sannsynligvis vil en fremskutt base også legges til den tidligere vedtatte nedlagte basen i Nordland. 

– Hvis ikke Bodø er et reelt alternativ, så er Andøya det tydeligste alternativet. Det bør legges et stykke nord om det skal gi noe mening. Eventuelt kan Evenes være et alternativ, men der er det store plassutfordringer. 

En fremskutt base vil nemlig kreve mer enn en rullebane. 

– Det trengs operative flater, verksteder, vedlikeholdshangarer og annen infrastruktur. Dette tar stor plass, sier han.

Global Hawk er nemlig ikke småtterier. Lengden er nesten 15 meter, mens vingespennet er på hele 40 meter. 

– En fantastisk maskin for overvåking og utholdenhet, med veldig gode sensorer. Den er «proven» med ganske mange års operativ virksomhet, sier Maaø, som imidlertid nevner at klimaforholdene i Nord-Norge kan være utfordrende for Globak Hawk. 

– Når blir dette bestemt?

– En beslutning om det blir både en Nato-etablering og en nasjonal dronekapasitet i samarbeid med noen utvalgte allierte, bør komme innen et år eller to. Noe annet vil være oppsiktsvekkende, sier Maaø. 

Langtrekkende droner – en riktig investering for fremtiden?

Natos norske dronekrigere

Vil ha en grundig vurdering av langtrekkende droner