Nyheter

ETNA: Knut Ragnar Selland, Henning Herfjord, Torbjørn Johnsen og Skjalg Romundset foran vulkanen Etna.
ETNA: Knut Ragnar Selland, Henning Herfjord, Torbjørn Johnsen og Skjalg Romundset foran vulkanen Etna.

Natos norske dronekrigere

SICILIA (Forsvarets forum): I skyggen av Etna jobber åtte nordmenn med Natos overvåkningsdroner. Etter at Russland angrep Ukraina har de fått ekstra mye å gjøre.

Publisert Sist oppdatert

Den svarte jorda og de bare fjellskrentene vitner om at vulkanen Etna på Sicilia fortsatt er aktiv. Vindene fra Middelhavet sørger for at luften på den italienske øya ofte er full av sot og støv.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

– Det kommer aske fra Etna, sand fra Afrika, forteller Henning Herfjord.

I henhold til gresk mytologi, var det i Etna tordenguden Zevs fikk smidd lynene sine. Vulkanen er fortsatt aktiv, men romlingen vi hører i det fjerne er hverken torden eller vulkanutbrudd, men fly fra militærbasen Sigonella.

Les også: – Én drone kan overvåke et område på størrelse med Polen

Herfjord er en av åtte nordmenn som arbeider for Nato Alliance Ground Surveillance (AGS) Force. Fra militærbasen Sigonella, på Sicilias østside, tar Natos Global Hawk-droner av med jevne mellomrom. Herfjord er adjutant for støtteapparatet til vingsjefen i drone-styrken, og jobber med lederstøtte og koordinering på tvers av skvadronene.

Etter at Russland gikk til angrep på Ukraina 24. februar, har dronene jobbet overtid.

– Vi flyr mer nå enn hva som var planlagt, sier Skjalg Romundset, nestkommanderende i ISR skvadron på basen.

Bølge av flygninger

Nøyaktig hvor mye mer vil han ikke si. De fleste detaljene om flygningene er strengt hemmelige. Men Nato skriver selv på sine nettsider at de hadde en ukes «bølge» av flygninger i midten av mai.

TEST: Den første av Natos Global Hawk-droner under jomfruturen i California i 2015.
TEST: Den første av Natos Global Hawk-droner under jomfruturen i California i 2015.

«Nato-alliansens AGS Force har nok en gang vist evnen til å gjennomføre lengre etterretning- overvåking- og rekogniseringsflygninger på langdistanseoppdrag på Natos østflanke», står det på alliansens nettsider.

Ukraina blir ikke nevnt med et ord i teksten, og Nato skriver ingenting om hvilken del av østflanken det gjelder. Ifølge nettsider som viser offentlig tilgjengelige data om flygninger, har Nato-droner flere ganger fløyet over Ukraina og Svartehavet i forkant av krigen.

Én sensor

Dronene Nato bruker er av typen Global Hawk, produsert av det amerikanske selskapet Northrop Grumman. Fartøyet kan utstyres med en rekke forskjellige sensorer, men Natos variant inneholder bare radar.

Den viktigste kapasiteten til styrken er ifølge Romundset Ground Moving Target Indicator (GMTI)-funksjonen. Radaren registrerer bevegelse på bakken ved at en puls sendes ut. Så måles forsinkelsen når returpulsen mottas.

KULTUR: Skjalg Romundset trekker frem kulturen og klimaet som det beste med å bo på Sicilia.
KULTUR: Skjalg Romundset trekker frem kulturen og klimaet som det beste med å bo på Sicilia.

Radaren kan også brukes til å ta stillbilder, med såkalt syntetisk apertur radar (SAR). Ved at flyet beveger seg samler informasjon om samme objekt fra flere vinkler og høyder, kan det bruke radaren til å ta bilder med høyere oppløsning enn en fastmontert radar kan gjøre.

– Fordelen med SAR-bilder er at de er uavhengig av værhindringer for å gi en beskrivelse av bakken, sier Romundset.

Les om Natos fremtid: Splittelsene i Alliansen

Dronene har plass til flere andre typer sensorer, blant annet elektrooptiske sensorer og utstyr for signaletterretning, men bruk av overvåkingsutstyr er følsomme greier, også mellom allierte. Natos medlemsland ble bare enige om å bruke radar.

– Én sensor gikk gjennom Natos planprosess. Til gjengjeld er dronen lettere enn den amerikanske versjonen. Det betyr at den bruker mindre drivstoff, og kan fly lengre tokt, sier Herfjord.

– Over streken

At dronene kun er utstyrt med radar, gjør dem lettere og sørger for at de har lengre rekkevidde. Det er heller ikke ubetydelig informasjon Nato kan fange opp med radaren.

– Du får et veldig godt luftbilde. Du har informasjon fra satellitter som er ekstremt god. Droner er mye nærmere bakken, og kan gi et utfyllende bilde, sier Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Krigsskolen.

SIGONELLA: En av Natos Global Hawk RQ-4D på plass i Italia.
SIGONELLA: En av Natos Global Hawk RQ-4D på plass i Italia.

Som med all etterretningsvirksomhet, holdes mange av de tekniske opplysningene hemmelig. Romundset kan ikke fortelle nøyaktig hvor lang rekkevidde dronene har, men alle fartøyene fløyet fra fabrikken i California til Sicilia. Han kan heller ikke si noe om hvor dronene gjennomfører sine oppdrag.

Røseth tviler på at Nato er villig til å penetrere russisk luftrom med droner.

– Det er noe Russland ville slå stort opp, og si er over streken, sier han.

Norsk teknologi

De fem dronene Nato disponerer på Sigonella er fylt med norsk teknologi. Ifølge E24 leverer Galleon Embedded Computing AS små lagringsenheter for å ta vare på dataene som samles inn. Krypteringsløsningen leveres av et annet norsk selskap, High Density Devices AS.

Les også: Kommandørkaptein Frode Nakken bodde et halvt år et av verdens største krigsskip

I tillegg leverer Kongsberg Defence and Aerospace lagringssystemet SMARF.

Når nordmennene ikke er på Nato-basen, nyter de godene den italienske øya har å by på.

– En spennende og uvant kultur, kombinert med et upåklagelig godt klima, er det beste ved å bo her, sier Romundset.

Powered by Labrador CMS