Kronikk

FØRSTEHJELP: Vi er i gang med å utvikle akutt psykisk førstehjelp som er bedre tilpasset krigens, skriver innleggforfatterene fra Forsvarets sanitet. Dette bildet er fra en sanitetsøvelse i Mali.
FØRSTEHJELP: Vi er i gang med å utvikle akutt psykisk førstehjelp som er bedre tilpasset krigens, skriver innleggforfatterene fra Forsvarets sanitet. Dette bildet er fra en sanitetsøvelse i Mali.

På tide med psykisk førstehjelp som er bedre tilpasset krigens krav

Ved å behandle en soldat med psykisk sjokk som en pasient, vil man tape kampkraft til å bekjempe en pågående trussel.

Publisert Sist oppdatert

Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Militært personell kan som del av sitt oppdrag bli eksponert for situasjoner med svært høyt stressnivå, slik som under kamphandlinger. I slike situasjoner, kan soldater noen ganger rammes av det man kaller en «Akutt stressreaksjon» (ASR). I dagligtale omtales ofte ASR som «psykisk sjokk», og i militær sammenheng har dette fenomenet blitt gitt navn som Combat Stress Reaction, Operational Stress Reaction, og Battle Fatigue.

ASR er i utengangspunktet regnet som en normal, reversibel, og relativt kortvarig respons på alvorlige fysiske og psykiske påkjenninger.

Passiv og fysisk lammet

En soldat rammet av ASR vil ofte framstå enten lite kontaktbar, passiv og fysisk lammet, eller oppkavet og usammenhengende. Felles for alle typer ASR er likevel et sammenbrudd av funksjon, og soldaten vil ha svært vanskelig for å løse de krevende arbeidsoppgavene man står overfor i en høyrisiko-situasjon. ASR er dermed noe militære styrker åpenbart må forholde seg til.

Innleggsforfatterene er Andreas Espetvedt Nordstrand og Morten Tvedt.
Innleggsforfatterene er Andreas Espetvedt Nordstrand og Morten Tvedt.

Så hvor stort problem er egentlig ASR? Det er dessverre vanskelig å gi et presist svar på dette spørsmålet.

Les også: En informasjonsvideo til flere hundre tusen kroner skal lære soldater om psykisk førstehjelp, og bidra til bedre stridsevne.

Mange faktorer, både før og under en stor stresspåkjenning, vil kunne beskytte mot eller øke risikoen for ASR. Militære ferdigheter, lederskap, oppdragsforberedelser, fysisk form, grad av samhold og tillit innad i et lag, samt tidligere traumatiske erfaringer, er eksempler på elementer som spiller inn på risikoen for å få en ASR i møte med belastninger.

Likeledes vil kvaliteter ved selve høystress-situasjonen, slik som stressintensitet, varighet av stress, grad av fare, opplevelse av kontroll, fysisk tilstand og type situasjon også påvirke risiko for ASR. Man kan altså gjøre mye for å forebygge ASR, men det er dessverre slik at man ikke kan garantere optimale betingelser når man havner i en høy-stress situasjon. Kamphandlinger kan oppstå uventet, og kanskje på et tidspunkt hvor soldater er fysisk sliten, søvndeprivert og har begrensende ressurser.

Rammer mange

Estimert prevalens (forekomst, red. anm.) av ASR under sivile ulykker, slik som ved en bilulykke, er anslått til mellom 5 til 20 prosent. Samtidig har studier av folk som ble utsatt for særdeles alvorlige naturkatastrofer vist at så mange som 70 prosent av de rammede utviklet en ASR.

Krig er blant de mest intense belastningene et menneske kan oppleve.

Hva man opplever har altså mye å si, og tallene understreker at både stressintensitet og traumetype betyr mye for hvor høy risiko det er for å utvikle en ASR. Krig er blant de mest intense belastningene et menneske kan oppleve.

I militære populasjoner vil derfor muligheter til forberedelse, seleksjon, kvalitet på lederskap, sammen med spesifikke karakteristika ved det gjeldende krigsscenarioet, i betydelig grad påvirke hvor stor del av soldatmassen som kan forventes å få en akutt stressreaksjon.

Psykisk førstehjelp

IDF (Israelske Forsvarsstyrker), er en av få militære organisasjoner som har gjort seriøse kalkyler for å ta høyde for konsekvensen av ASR i sitt planverk. Igjennom flere ulike krigserfaringer, slik som Jom kippúr–krigen, har IDF endt opp med å estimere at i et større krigsscenario hvor man benytter vernepliktige og reservister vil mellom 5-30 prosent av styrkene deres vil kunne få en ASR som medfører et betydelig funksjonelt sammenbrudd.

I dag er førstelinje behandling ved ASR det man kaller psykisk førstehjelp. Retningslinjene for psykisk førstehjelp, slik de er beskrevet både av Verdens Helseorganisasjons (WHO) og i NATO STANDARD AMedP-8.6 (2019), går i korte trekk ut på å fjerne soldaten fra stressoren (ofte stridssituasjonen), la personen roe seg ned selv i tryggere omgivelser, og deretter beholde og stabilisere soldaten i avdelingen.

Disse anbefalingene kan være gode tiltak for å behandle en ASR, men i en operativ sammenheng vil de ofte ha uheldige konsekvenser.

Les også: I løpet av 60 sekunder skal soldater igjen være klar til strid ved hjelp av akutt psykisk førstehjelp

Ved å behandle en soldat med ASR som en pasient vil man tape kampkraft til å bekjempe en eventuell pågående trussel, og samtidig redusere evne til videre oppdragsløsning ettersom man potensielt må avbryte et oppdrag eller dedikere begrensede ressurser til å ivareta/evakuere soldaten. I tillegg kan det i en situasjon med pågående trussel være vanskelig, ressurskrevende og/eller risikofylt å ivareta eller evakuere en soldat med ASR.

Tilpasset krigens krav

Det har derfor lenge vært et behov for en strategi for akutt psykisk førstehjelp som er bedre tilpasset krigens krav, og da særlig en protokoll som kan gi soldater et verktøy for å håndtere ASR i en situasjon med en pågående trussel. IDF vurderte mangelen av en slik protokoll som et betydelig operativt problem, og nedsatte derfor i 2013 en gruppe bestående av både erfarne soldater/offiserer og forskere fra sin militære stressmestringstjeneste, med mål om løse dette problemet.

Les også: Veteraner med PTSD inviteres til norsk MDMA-studie

På grunnlag av både praktiske erfaringer fra slagmarken og psykologisk kunnskap om stressreaksjoner, utviklet gruppen en ny modell for psykisk førstehjelp ved akutte stressreaksjoner. Modellen ble så implementert både i en sivil og militær variant i Israel, og benyttes nå bredt både i Israelske militære avdelinger, samt sivile blålysetater i landet. Et samarbeid mellom IDF og Walter Reed Army Insitute of Research (WRAIR) i 2018 førte til at amerikanske styrker utviklet og nå implementerer en tilsvarende modell i sine avdelinger.

Dette konseptet ble både det kanadiske, tyske og norske forsvaret invitert til å delta i videreutviklingen av.

En drill for førstehjelp

Ved å behandle en soldat med ASR som en pasient vil man tape kampkraft til å bekjempe en eventuell pågående trussel...

Ett av kjerneoppdragene til Institutt for Militærpsykiatri og Stressmestring (IMPS) er å formilde kunnskap om hvordan ASR kan håndteres ved hjelp av psykisk førstehjelp. Også i IMPS har vi sett begrensningene i rådende retningslinjer for psykisk førstehjelp, og vi inngikk derfor i 2019 et samarbeid med WRAIR med mål om for å utvikle en norsk modell av dette nye konseptet for psykisk førstehjelp. Norge har vi valgt å kalle konseptet for ReSTART.

Konkret er ReSTART en drill bestående av seks enkle steg som kan gjennomføres på 60 sekunder, og som krever forholdsvis lite opplæring for å mestre. Drillen er utformet slik at den skal kunne gå sømløst inn i Forsvarets øvrige retningslinjer for somatisk førstehjelp (TCCC), og har til hensikt å raskt hjelpe en soldat med ASR tilbake i normal fungering slik at personen igjen kan bidra i laget.

Dette er dermed «Helse for stridsevne» i praksis.

I de tilfeller hvor drillen ikke virker etter hensikt, gjelder fortsatt STANG AMedP-8.6’s retningslinjer for psykisk førstehjelp, og man har dermed lite å tape, men mye å vinne på et slikt tiltak.

En kjapp innføring

For å gi en nærmere forståelse av de seks stegene ReSTART innebærer, har vi produsert en kort (6 minutter) undervisningsvideo som vi nå legger ut på Forsvarets YouTube-kanal. Denne videoen kan i seg selv gi en kjapp innføring i ReSTART-modellen.

I tillegg har vi utformet et undervisningsopplegg på 2,5 timer som gir en utfyllende innføring i drillen, med praktiske øvelser og veiledning i hvordan man kan innlemme ASR og ReSTART som et øvingsmoment i senere trening.

Kurset blir lansert av stressmestringstjenesten (IMPS) i Forvaret fra januar 2022. IMPS jobber også med et kortere e-læringskurs som kan distribueres bredt.

Powered by Labrador CMS