INFORMASJONSVIDEO: Forsvarets informasjonsvideo om psykisk førstehjelp skal ha premiere i desember. Dette er fra innspillingen på Tofte i Asker kommune.Foto: Truls Burud / Forsvaret
Ny psykisk førstehjelp-drill: Forsvaret henter erfaring fra USA og Israel
I løpet av 60 sekunder skal soldater igjen være klar til strid ved hjelp av akutt psykisk førstehjelp.
Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Røyken siver gjennom en murbygning, og skuddsalver høres utenfor. Desperate rop prøver å «vekke» liv i en soldat. Han sitter med ryggen mot en betongpilar og stirrer tomt ut i lufta. Soldaten er i det som på fagspråket er kjent som en dissosiativ tilstand. Han han ikke lenger i kontroll over seg selv, han har mistet kontakten med omgivelsene, medsoldatene og situasjonen som utspiller seg.
Annonse
Tips oss:
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
I sinne og frustrasjon røsker en av soldatene tak i ham.
«Hvorfor svarer du ikke? Hva faen feiler det deg? Helvete, Lund?».
Det virker nytteløst å få kontakt med soldaten. Lund framstår katatonisk uten evne til å bryte ut av tilstanden.
Så tar en annen soldat over: Han tar tak i hånda til Lund og klemmer den. Han oppnår kontakt, får bekreftende svar på spørsmål og sender ham til å vokte en av inngangene til bygningen.
Det tar under 60 sekunder før Lund er klar til strid.
Informasjonsvideo
Ved Statkraft på Tofte i Asker kommune spiller Forsvaret inn en informasjonsvideo. Profesjonelle skuespillere og soldater fra innsatsstyrke Derby i Heimevernet bidrar foran kamera.
Bak kamera er det regissør Hallvard Bræin, mest kjent for å stå bak Børning-trilogien, som instruerer skuespillerne og resten av filmsettet under produksjonen.
Vel så viktige er imidlertid er to psykologer fra Forsvarets sanitet. De følger med fra et lite telt på innsiden av bygget som er under «angrep».
– I en slik tilstand som soldaten var i, er ikke hjernen i stand til å prosessere informasjonen. Inntrykkene har blitt for store. Da hjelper det heller ikke klappe til noen. Da vil de negative reaksjonene bare forsterke seg, sier Morten Tvedt.
Psykisk førstehjelp i Forsvaret
ReSTART er førstehjelpsintervensjon ved akutte stressreaksjoner.
Det er en seks steg drill som gjennomføres på ca 60 sekunder, og kan integreres i øvrig konsept for militær førstehjelp
Siden 2019 har Forsvarets sanitet samarbeidet med Walter Reed Army Institute of Research med mål om å utvikle en norsk modell av den amerikanske iCOVER, altså ReSTART
«Re« står for at man skal registrere at vi har med en psykisk reaksjon å gjøre
«S» står for at man skal Skape kontakt gjennom sansene.
«T» står for å Tilby fellesskap slik at soldaten ikke opplever seg alene og isolert.
«A» står for Avklare fakta, for å få aktivert tankevirksomheten hos soldaten.
«R» står for Reetablere tidslinje ved å fortelle hva som har skjedd, hva som skjer og hva som skal skje.
«T» for tilbake til oppgaven.
Kilde: Institutt for militærpsykiatri og stressmestring/Forsvarets sanitet
Han er major og psykologspesialist i Forsvarets sanitet. Sammen med orlogskaptein Andreas Espetvedt Nordstrand leder han et prosjekt som har til målsetting at psykisk førstehjelp skal bli en del av utdanningen i Forsvaret, fra de vernepliktige i førstegangstjenesten til befal og offiserer.
Informasjonsvideoen på syv minutter og et budsjett på 550.000 kroner, er en del av det de ser for å bli en viktig del av soldatundervisningen framover.
Prosjektet heter ReSTART (se faktaboks), og er en videføring av et tidligere prosjekt i regi av Forsvarets sanitet.
I USA og Israel
– Vi har hentet praktisk erfaring fra både USA og Israel og deres kunnskap knyttet til å ta disse metodene i bruk i strid. Under en situasjon der du utøver psykisk førstehjelp er du nødt til å være tydelig og direkte overfor den som lider av en akutt stressreaksjon, sier Tvedt.
Han viser til at gevinsten potensielt er todelt: Hvis en soldat satt ut av spill på grunn av en akutt stressreaksjon gjenvinner kontrollen, kan han igjen bidra på slagmarken.
Soldaten har også trolig lavere risiko for å utvikle PTSD på et senere tidspunkt.
– En av de store risikofaktorene for utvikling av PTSD er en følelse av hjelpeløshet. Å være i en dissosiativ tilstand under et traume øker sannsynligheten for psykiske senskader, sier Andreas Espetvedt Nordstrand.
Å bryte den tillstanden slik at soldaten får en følelse er mestring kan bidra til å motvirke eventuelle senskader, forklarer psykologen.
– Hvis vi ikke oppnår målsettingen med å få soldatene stridsklare etter 60 sekunder med psykisk førstehjelp, er det neste at man vil forsøke å evakuere på grunn av skade i strid, fortsetter Nordstrand.
For fotsoldaten
Nordstrand og Tvedt sier at det ennå ikke er grunnlag for å konkludere i hvor stor grad psykisk førstehjelp kan redusere forekomsten av psykiske senskader. De utelukker imidlertid ikke at det kan ha en positiv effekt.
I en undersøkelse av veteraner som har tjenestegjort i Afghanistan som ble offentliggjort i høst, kom det fram én av ti slet med psykiske senskader. Undersøkelsen viste også at å bli utsatt for alvorlige hendelser øker forekomsten av psykiske plager.
Nordstrand mener det blir viktig å få i gang kursingen med psykisk førstehjelp så fort det lar seg gjøre.
– Det skal være et kurs for den vanlige infanteristen. I en storkonflikt eller krig kan vi ikke lene oss på spesialsoldater, Kystjegerkommandoen og Telemark bataljon.