Veteraner med PTSD inviteres til norsk MDMA-studie

Forskerne ønsker å finne ut om MDMA kan føre til at pasienter med posttraumatisk stresslidelse (PTSD) får større nytte av psykoterapi, og om det er en sikker og effektiv behandling. Forskningsenheten Psykforsk ved Sykehuset Østfold ønsker også å inkludere veteraner i studien.

Vil utfordre fordommer

Fra slutten av 70-tallet og utover 80-tallet ble MDMA forsøksvis gitt av enkelte psykiatere og psykologer i USA som tillegg til psykoterapi, men stoffet ble aldri offisielt godkjent som legemiddel. Siden MDMA virker som en følelsesforsterker, kan også negative følelser bli fremtredende under rus, ifølge Oslo Universitetssykehus. I Norge er MDMA et illegalt rusmiddel.

Ivar Goksøyr er en av få terapeuter i Norge som har sertifisering til å benytte det sentralstimulerende stoffet MDMA i forbindelse med terapi. Psykforsk ved Sykehuset Østfold har tillatelse til å importere MDMA for terapeutisk bruk.

Goksøyr har håp om å hjelpe pasienter med PTSD, blant dem veteraner med psykiske skader, som ikke har lyktes før med behandling.

– Vi ser at jo mer komplekse traumene er, dess større er tendensen til at behandling ikke fører fram, sier han.

– Denne behandlingen er virkelig verdt å få prøvd ut ordentlig, og vi er glade for alt som bidrar til å spre kunnskap og derav utfordre fordommer som nok dessverre fortsatt bremser forskningsaktiviteten.

Ivar Goksøyr er psykolog, forsker og spesialist på intensiv dynamisk korttidsterapi (ISTDP), en form for samtaleterapi.

Han advarer mot å tro at «selvmedisinering» eller såkalt rekreasjonsbruk av MDMA vil gi samme effekt som Sykehuset Østfold skal tilrettelegge for.

– Det er bruk av MDMA i kombinasjon med psykoterapien som er poenget, ikke MDMA i seg selv. Og dette er ingen «quick fix» og vil ikke passe for alle.

Han sier at psykologmiljøet i Norge generelt er skeptisk til at farmakologi, altså medisiner, skal blandes inn i terapi.

SIOPS ønsker forskning velkommen

Veteranforbundet SIOPS (Skadde i internasjonale operasjoner) informerer kort om studien på hjemmesiden sin.

SIOPS anbefaler vanligvis ikke bestemte behandlingstilnærminger, men ønsker generelt mer forskning velkommen. Rådgiver Arne Ørum i SIOPS sier til Forsvarets forum at de ikke skal rekruttere noen til studien og ikke har noen rolle i den forbindelse, men ble kontaktet av Psykforsk kun i den hensikt å formidle informasjon om at studien pågår.

– Generelt anbefaler vi ikke hvilken behandling som er best for den enkelte veteran, siden folk er forskjellige og at noe kan virke for noen, men ikke andre, sier Ørum.

MDMA-studie pågår i USA

New York Times fortalte i en artikkel tidligere i år om Irak-veteranen Scott Ostrom som opplevde bedring av å delta i en MDMA-studie i USA. Siden 2007 hadde han slitt med PTSD etter to kontingenter i Irak, blant annet med voldsomme mareritt som påvirket livskvaliteten hans. Fase tre-studien pågår for tiden i USA.

Det man kaller eksponeringsterapi er nå den vanligste behandlingsmetoden for posttraumatisk stresslidelse. For en del personer med PTSD kan eksponeringen være krevende fordi de der og da blir aktivert og symptomene dermed blusser opp. I verste fall får de da lite utbytte av behandlingen. Goksøyr forklarer at MDMA forhåpentligvis kan hjelpe de såkalt behandlingsresistente ved å fjerne eller dempe noen av de mentale sperrene, slik at personen blir mer tilgjengelig for psykoterapien.

Goksøyr viser til en av de som har forsket mest på traumer internasjonalt, Bessel van der Kolk.

Sammensatte traumer

Goksøyr sier veteraner ofte kan ha ulike traumer som gir plager.

– Hvis man i tillegg har med seg utviklingstraumer fra barndommen, er man ekstra utsatt.

Å selv ha vært i strid kobles gjerne opp mot økt risiko for å få psykiske senskader, men psykologer – blant annet ved Sykehuset Østfold – peker på fenomenet «moral injury» som en av risikofaktorene for å bli psykisk skadet. I begrepet ligger det at man eksempelvis kan ha vært vitne til overgrep mot sivilbefolkning, men ikke hatt mandat til å gripe inn. Etterpå klandrer man seg selv for å ikke ha gjort noe.

Les også: Trym elsket militæret. Så kom de psykiske plagene.

Kan ikke ha rusmisbruk

Goksøyr opplyser ikke hvor mange som skal delta i den norske studien, men sier det er snakk om «en håndfull». Studien foregår parallelt i flere europeiske land og totalt er det rundt 40 personer som får tilbud om denne MDMA-assisterte terapien.

De som skal delta i studien gjennomgår en nøye screening-prosess.

– Det betyr blant annet at personene ikke må ha alt for sammensatte diagnoser. De kan ha moderat til alvorlig PTSD, men ikke mange tilleggsdiagnoser. De kan ikke ha et rusmisbruk, sier Goksøyr.

Han sier videre at helt konkret skal deltakerne gjennom to dagslange sesjoner der de får terapeutiske doser av stoffet MDMA. Dette skjer i kombinasjon med samtaler med to terapeuter. I forkant av den MDMA-assisterte terapien skal terapeutene etablere tillit og trygghet.