Rekordmange tar Forsvarets ferdighetsmerker

Fra 2013 var det en jevn nedgang i antallet som tok Forsvarets ferdighetsmerker. Men i løpet av de to siste årene har trenden snudd.

Fra 2020 har det vært en eksplosiv økning i antallet soldater som har tatt et av Forsvarets seks merker: Det militære femkampsmerket, Det militære marsjmerket, Det militære skarpskyttermerket, Det militære skimerket, Feltidrettsmerket og Infanterimerket.

Mellom 2015 og 2020 var det 1300 til 1400 som til sammen tok disse merkene hvert år. I 2021 var tallet 1997 og i 2022 var det 3829. Det eneste merket som ikke har hatt en økning de to siste årene er Det militære femkampsmerket. Det har ingen fått siden 2019.

Les også: Nesten 15.000 amerikanere prøvde seg på norsk feltmarsj i 2022

Nye statutter

Ifølge oberstløytnant Bjørnar Dullum, fagansvarlig for militær idrett og trening på Forsvarets høgskole, skyldes økningen i utdelte ferdighetsmerker en endring i statuttene for å få båndstriper på uniformen i 2020.

Tidligere var det krav om å ta tre ferdighetsmerker fem ganger før du fikk båndstripe, noe som medførte at vernepliktige soldater ikke hadde mulighet til å få båndstripe. I 2020 ble kravet til antallet gjennomføringer redusert fra fem til én, og det er kun mulig å ta ett av hvert merke per år.

Det finnes to forskjellige båndstriper, en for feltsport og en for skyting. Båndstripe for feltsport tildeles når du har tatt tre idrettsferdighetsmerker, der minimum ett må være militært. Båndstripe for skyting tildeles når du har tatt sølv i skarpskyttermerket og ett av de sivile skyttermerkene (NAIS eller Dugleik).

– Etter at Forsvaret gikk over til tre merker, ble soldatene mer interessert i å delta i ferdighetsprøver og avdelingene ble mer interessert i å arrangere dem, sier Dullum til Forsvarets forum.

Debatt: Det er ingen grunn til å kopiere de landene som deler ut båndstriper og medaljer for likt og ulikt

Trening til krig

Også sivile kan i noen tilfeller delta på ferdighetsprøvene til Forsvaret, men Dullum har ikke tall på hvor mange det dreier seg om.

– Det er opp til arrangørene hvem som godkjennes. De kan ikke bare sende hvem som helst på den typen prøvelser, sier Dullum.

Ifølge oberstløytnanten er ikke merkene i seg selv et mål med ferdighetsprøvene, selv om de kan motivere soldater til å delta.

– Hovedhensikten er at de skal trene til krigens krav, sier han.

Debatt: Forsvarets idrettsmedaljer i et retroperspektiv