Meninger
Det var bare ett ferdighetsmerke jeg kom til å ta mange nok ganger til å få det i gull og dermed også som medalje. Den så jeg ingen grunn til å gå med, skriver Sverre Diesen. Her ser vi Forsvarets vernedyktighetsmedaljer som tildeles personell etter fullført førstegangstjeneste.
Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret.
– Prisverdig, men meningsløst
Det er ingen grunn til å kopiere de landene som deler ut båndstriper og medaljer for likt og ulikt, skriver Sverre Diesen.
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Realitetene i denne saken er at jeg tok opp idrettsmedaljene i forbindelse med reaktivering av Krigskorset og andre stridsdekorasjoner for operasjonene i Afghanistan.
Les også: Vernepliktige skal kunne smykke seg med flere medaljer fremover
Det fremsto etter mitt skjønn som meningsløst at offiserer med en i og for seg prisverdig interesse for idrett og skyting skulle fremstå som høyere dekorert enn folk som hadde utmerket seg i kamp, «in the face of the enemy», bare ved å ta ferdighetsmerker tilstrekkelig mange ganger.
Har du lyst til å delta i debatten?
Da har vi noen enkle retningslinjer du må følge:
- Debattinnlegget bør være mellom 250-1000 ord
- Kronikker og analyser fra fagpersoner kan være lengre
- Det er forskjell på meninger og fakta: Påstander som hevdes å være sanne bør underbygges (bidra gjerne med lenker og tilleggsinformasjon)
- Hold en saklig tone
- Send bidraget til debatt@fofo.no
Det var - og er - etter mitt skjønn ingen grunn til å kopiere de landene som deler ut båndstriper og medaljer for likt og ulikt, herunder idrettsprestasjoner.
Da var det bare ett ferdighetsmerke jeg kom til å ta mange nok ganger til å få det i gull og dermed også som medalje. Den så jeg ingen grunn til å gå med.
Les også: – I gangene på Krigsskolen ble det påstått at ingeniøroffiseren Diesen fjernet idrettsmedaljene fordi han selv ikke hadde fått noen idrettsmedalje i karrieren.
Da sier jeg som den britiske offiseren som i en slik sammenheng ble spurt hva hans meget få båndstriper på uniformen var gitt for: «Those are real medals».
Og hva min egen medaljefangst angår - nei, ferdighetsmerker tok jeg stort sett bare i tjeneste ute ved avdeling, da det var naturlig å delta på prøvene som troppssjef eller kompanisjef.
Da var det bare ett ferdighetsmerke jeg kom til å ta mange nok ganger til å få det i gull og dermed også som medalje. Den så jeg ingen grunn til å gå med.
