Kronikk
– Flere muligheter for medaljer
Nå kan vernepliktige som utmerker seg innenfor feltsport og skyting anerkjennes med tildeling av medaljer, skriver Bjørnar Dullum.
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har tatt initiativet til en endring av statuttene i feltsport og skyting. De nye statuttene ble signert og publisert i FOBID 1. september 2020. Endringen gjør det nå mulig for vernepliktige å ta medalje i feltsport og skyting i løpet av førstegangstjenesten.
Intensjonen med endringen er å få opp interessen for militær idrett og skyting i Forsvaret. Interessen skal bidra til å heve nivået på de grunnleggende soldatferdighetene innen skyting, orientering og fysisk kapasitet. Tildeling av medalje tidlig i karrieren og stjerner hvert tredje år skal virke motiverende for hver enkelt til å delta på arrangementene og bidra til at det blir arrangert flere ferdighetsmerker.
Interessen skal bidra til å heve nivået på de grunnleggende soldatferdighetene innen skyting, orientering og fysisk kapasitet.
Generalen ønsker et generelt større fokus på grunnleggende soldatferdigheter som skyting og fysisk kapasitet. Ferdighetsmerkene har et potensiale til å bidra med å øke dette fokuset. Det er derfor ønskelig at vernepliktige, befal og offiserer skal kunne få tildelt medaljer tidligere i karriereløpet.
Mer variert
Militære ferdighetsmerker har historisk sett vært en berikende del av den militære kulturen, men antallet arrangement har dessverre gått betraktelig ned de siste årene. Merkeprøvene kan bidra til at en til tider alvorlig, monoton og krevende militærtjeneste blir litt mere variert og innholdsrik. Deltakelse på merkeprøver innebærer også et konkurranseelement som trener evnen til å prestere under press.
Ferdighetsmerkene i Forsvaret har til hensikt å motivere avdelingene til å arrangere lokale militære konkurranser som skal styrke avdelingsfølelsen og stimulere personellet til å forbedre og vedlikeholde sine grunnleggende soldatferdigheter.
Lokale militære konkurranser bidrar til økt sosialisering mellom underavdelingene, internt samhold og styrket avdelingsfølelse.
Lokale militære konkurranser bidrar til økt sosialisering mellom underavdelingene, internt samhold og styrket avdelingsfølelse. I tillegg bidrar ferdighetsmerkene til at avdelingene på en enkel måte får testet noen av de grunnleggende soldatferdighetene med konkretiserte treningsmål innenfor fysisk kapasitet, orientering og skyting.
Fikk medalje
Tidligere fikk personellet medalje i feltsport etter å ha tatt gull i tre ferdighetsmerker i fem år. To av medaljene skulle være militære; marsjmerket, skimerket, infanterimerket, feltidrettsmerket eller 5-kamp merket. De tre sivile merkene var havhesten, idrettsmerket og skiskyttermerket. Kravet for å få tildelt medalje i skyting var gull i skarpskyttermerket og godkjent prøve i ett av de to sivile ferdighetsmerkene NAIS og Dugleik.
Senest i 2019 ble det besluttet en endring fra to til ett militært ferdighetsmerke for å få tildelt medalje i feltsport. Årsaken til endringen var at enkelte avdelinger ikke hadde ressurser eller kompetanse til å arrangere de militære ferdighetsmerkene. Antallet idrettsoffiserer har blitt redusert med 60-70 prosent de siste 10-15 årene og idrettsarrangementer har naturlig nok måttet vike til fordel for målrettet utdanning og daglig fysisk trening. I tillegg var det klimatiske faktorer som skapte utfordringer med å arrangere skimerket og skiskyttermerket. Etter denne justeringen kunne avdelingene arrangere eksempelvis marsjmerket og to av de sivile ferdighetsmerkene for å gi personellet mulighet til få medalje i feltsport.
I gangene på Krigsskolen ble det påstått at kavaleristen Diesen fjernet idrettsmedaljene fordi han selv ikke hadde fått noen idrettsmedalje i karrieren.
For eldre offiserer som har tilfredsstilt de gamle «8-års kravene» for å få tildelt gullmedaljer kan det virke som en veldig enkel løsning å senke kravene for å få opp interessen. Men motivasjonen og interessen til å arrangere merkeprøver har blitt merkbart redusert de siste årene. Nedturen for ferdighetsmerkene startet i 2008 da daværende forsvarssjef Sverre Diesen besluttet å fjerne alle idrettsmedaljer fra uniformen. Ifølge feltryktene var grunnen til endringen at Diesen ikke anerkjente de respektive idrettsmedaljene verdig en plass på uniformen sammen med dekorasjoner fra Nato og FN. I gangene på Krigsskolen ble det påstått at kavaleristen Diesen fjernet idrettsmedaljene fordi han selv ikke hadde fått noen idrettsmedalje i karrieren.
Populære merker
Etter endringen i 2008 ble idrettsmedaljene fortsatt tildelt etter åtte godkjente prøver, men det var ikke tillatt å bære noen av idrettsmedaljene på uniformen. Den gamle ordningen med bæring av medalje og båndstripe i de åtte respektive ferdighetsmerkeprøvene ble 01. januar 2008 erstattet med «Forsvarets medalje for feltsport» og «Forsvarets medalje for skyting». Båndstripene ble tildelt etter å ha tatt tre ferdighetsmerker fem ganger. I 2014 ble antallet år for å få tildelt gullmedalje i de respektive ferdighetsmerkene redusert fra åtte til fem år.
Ferdighetsmerkene var fortsatt populære, spesielt infanterimerket og marsjmerket. Det norske marsjmerket er blant annet populært for utenlandske avdelinger. Befal brukte tidligere de lokale ferdighetsmerkeprøvene som årlig fysisk test. På Krigsskolen ble samtlige militære ferdighetsmerker arrangert i løpet av ett utdanningsår. 5-kamp merket var blant annet eksamen i fysisk fostring for alle kadetter. I 2010 ble 5-kamp tatt ut som eksamensform på KS, og etter et par runder med omstillinger er mesterskapene i prinsippet helt borte fra dannelsesreisen på Krigsskolen. Etter at ferdighetsmerkene ble tatt ut som gyldig årlig fysisk test for befalet i 2016, er det strengt tatt kun et par incentiver igjen for å delta på militære ferdighetsmerker; selve opplevelsen i skogen og eventuelt en medalje i kontorskuffa hvis du gjentar slitet fem ganger.
Nye karrierer
Nå kan vernepliktige som utmerker seg innenfor feltsport og skyting anerkjennes med tildeling av medaljer.
Dagens statuttendring er i hovedsak gjennomført med fokus på den store massen med 8000 vernepliktige soldater og yngre befal som står i startgropa til en ny karriere i Forsvaret. I dag får de vernepliktige soldater tildelt vernedyktighetsmedaljen fra sin forsvarsgren etter gjennomført førstegangstjeneste. Nå kan vernepliktige som utmerker seg innenfor feltsport og skyting anerkjennes med tildeling av medaljer.
For å muliggjøre dette må avdelingene arrangere minimum to skytetabeller og tre ferdighetsmerker innenfor utdanningsåret. Statuttendringen kan bidra til at ferdighetsmerkene blir en mere integrert del av utdanningen. Endringen kan motivere avdelingene til å arrangere flere ferdighetsmerkeprøver, som deretter øker aktivitetsnivået i garnisonene. Som et ledd i strategien for å øke antallet ferdighetsmerkeprøver ved avdelingene, vil det i løpet av 2021 bli utarbeidet en ny modell for den nasjonale konkurranseidretten (MIL NM). Målsettingen er å øke antallet deltakere med å erstatte de nasjonale militære konkurransene med lokale og regionale ferdighetsmerkekonkurranser.
Initiativet fra påtroppende FSJ er rettet inn mot vernepliktige og yngre befal, men forhåpentligvis kan statuttendringen motivere alle som ønsker å pynte på båndstripesamlingen. Det forutsetter at avdelingssjefene tar ansvaret for at det blir arrangert tilstrekkelig med lokale merkeprøver, eller koordinerer arrangementene med andre avdelinger i regionen.
Hvis merkeprøvene blir tilgjengelig er det ikke umulig at noen eldre offiserer vil pusse støvet av kompasset og melde seg på et infanteriløp eller et feltidrettsmerke neste år. Alle ansatte bør uansett ta en gjennomgang av tidligere meritter i rullebladet og deretter anskaffe medaljer, båndstriper og stjerner i henhold til de nye statuttene.
Tildeling bør forestås av lokal avdeling.
Tilbakevirkende
Statuttendringen har tilbakevirkende kraft, men ferdighetsmerker som ikke har blitt registrert i SAP før 2020 skal ikke etter registreres. Dette vil medføre mye merarbeid for medarbeidere i HR systemet. Det er hver enkelt ansatt sitt ansvar at rullebladet er oppdatert med årlig egenkontroll. Alle dekorasjoner og medaljer skal formelt deles ut av arbeidsgiver på oppstillinger eller andre fellessamlinger. Arbeidsgiver anskaffer og betaler medaljene som tildeles vernepliktige soldater, øvrige personell må bekoste dekorasjonene selv.
Fagansvarlig for fagfeltet militær idrett og trening (MIT) på Forsvarets høgskole har ansvaret for at statuttendringene blir en integrert del av de militære ferdighetsmerkene og den militære konkurranseidretten. Reglementet for ferdighetsmerker og nytt konsept for militær konkurranseidrett vil bli revidert i 2021. Samtidig vil statuttene for «Eckbos legat til beste militære idrettsutøvere» bli implementert som en del av de lokale og regionale militære konkurransene. Antallet militære ferdighetsmerker og prestasjonen på prøvene skal vektlegges. Legatet er på 10 000 kroner og tildeles en kvinne og en mann som har utmerket seg med bred deltakelse og gode plasseringer på militære breddearrangement.
Trening og kampkraft
Fagfeltet militær idrett og trening er for tiden inne i ny tid med «trening for økt kampkraft» som hovedmålsetting. Statuttendringen vil bidra til at ferdighetsmerkene og konkurranseidretten blir en del av helheten for å øke den militære kampkraften i framtiden.
Det blir nå spennende å se hvilken effekt statuttendringene vil få i tiden framover. Vi har nå fått et nytt og utmerket dekorasjonssystem med to flotte medaljer som med stor sannsynlighet vil få en ny tid i en ny generasjon med vernepliktige, befal og offiserer.
Forsvarets forum presiserer: i en tidligere versjon ble tidligere forsvarssjef omtalt som «ingeniøroffiseren Diesen» Etter innspill fra en leser samt tilbakemelding fra innleggsforfatter er det endret til «kavaleristen Diesen».