Meninger
BORTE: For de som skal gjøre karriere i uniform venter det ofte mye fravær fra sine nærmeste, skriver Gunn Elisabeth Håbjørg.
Foto: Forsvaret
Dette er en hyllest til de hjemme
Bak hver og en av oss i uniform står det en familie. De får alt for lite oppmerksomhet, skriver Gunn Elisabeth Håbjørg.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Norge har nettopp markert 8. mai, en dag hvor vi feirer vår frihet og anerkjenner våre veteraner fra internasjonale operasjoner.
På vegne av Forsvaret har jeg lyst til å gi en ekstra hilsen til alle de mødre og fedre, sønner og døtre, brødre og søstre, ektefeller og kjærester, som låner bort sine kjære til Forsvaret – både i inn- og utland. Dere har ingen egen dag, men fortjener likefullt oppmerksomhet og anerkjennelse.
Forsvaret er en grådig arbeidsgiver. For de som skal gjøre karriere i uniform venter det ofte mye fravær fra sine nærmeste.
Forsvaret er en grådig arbeidsgiver. For de som skal gjøre karriere i uniform venter det ofte mye fravær fra sine nærmeste. Det ligger litt i kortene. Forsvarets arbeidsplasser er ikke nødvendigvis plassert der folk flest vil bo eller kan få seg sivile jobber.
Det gjør at mange i Forsvaret får et liv preget av ukependling mellom jobb og hjem. Internasjonale operasjoner og økende behov for fly i luften og fartøy ute på havet, gjør at mange er lenge borte hjemmefra om gangen.
Mye fravær fra familien
Dette fraværet er bakgrunnen for det som ofte blir omtalt som en «forsvarsfamilie». Tidligere var det en familie som flyttet mye rundt i landet, fordi far eller mor (eller begge) jobbet i Forsvaret. I dag er det fortsatt grunn til å bruke dette begrepet, men «forsvarsfamiliene» er annerledes. I dag preges disse familiene av mye fravær av den som jobber i Forsvaret.
På Forsvaret.no finnes det en side som heter «Hjemmeheltene». Her forteller barn av nåværende og tidligere forsvarsansatte om hvordan der er å ha en far eller mor ute i en internasjonal operasjon og lenge borte hjemmefra.
Eirin skriver her om sine tanker rundt ensomheten da pappaen hennes var borte. Om tomhetsfølelsen hun kjente på, om julaften som manglet en viktig ingrediens, men også om hva hun lærte om seg selv av de månedene pappa var i Afghanistan.
Maria setter ord på de følelsene som melder seg når du nesten mister noen. Den verste opplevelsen i hennes liv var da det kom en telefon fra Afghanistan hvor faren hennes tjenestegjorde og moren hennes utbrøt ordene «noe har skjedd med pappa».
Jeg synes det er utrolig flott av disse unge menneskene å sette ord på de følelsene det gir et ungt sinn å ha mamma eller pappa hos Forsvaret.
Det finnes tusenvis av slike historier, fra barn, ektefeller, kjærester, foreldre og venner. Jeg synes det er utrolig flott av disse unge menneskene å sette ord på de følelsene det gir et ungt sinn å ha mamma eller pappa hos Forsvaret.
Kjenner på savn
Det er ikke bare de som sender noen ut i en internasjonal operasjon som kjenner på savn og det å mangle noen ekstra hender i hverdagen. Vi vet at mange familier jobber knallhardt for å få hverdagen til å gå opp. Den som pendler jobber gjerne mye og mister fort kontakten med hverdagslivet hjemme. Han eller hun som er hjemme har ofte høye forventninger til den som kommer hjem i helgen.
I Forsvaret tilbyr vi samlivskurs til våre ansatte og partnere. Dette høres dramatisk ut, men er egentlig en investering alle bør gjøre noen ganger i livet. Det å snakke ut om hverdagen, sine forventninger til hverandre og det å takle fravær fra hverandre, er helt avgjørende for å få et godt liv i en familie. Det kan naturligvis gjøres også uten å gå på kurs, men erfaring tilsier at det ofte kan være lurt å få noen tips og råd på veien.
En gruppe som har hatt det ekstra utfordrende det siste året er de familiene som har blitt med en forsvarsansatte til utlandet på jobb.
Langt hjemmefra og i uvante omgivelser traff Korona-pandemien mange av disse familiene hardt.
Vi skal huske på at Norge tross alt har kommet ganske godt fra det hva gjelder innskrenkninger. Forsvaret har personell i land hvor situasjonen har vært en helt annen – med negativt fortegn. Her har mange familier av den forsvarsansatte kjent på både usikkerhet, ensomhet og redsel for fremtiden til seg selv og sine barn.
Helter hjemme
Det bildet jeg forsøker å tegne her er at det i en hver forsvarsfamilie er noen helter hjemme. Dette er helter som vi i uniform er helt avhengige av. Men i hverdagen kan det være lett å glemme den viktige jobben disse gjør for at det skal være mulig å ha en karriere i Forsvaret og et familieliv. Ikke alle klarer dette og vi vet at mange føler på utfordringer.
Det ønsker jeg å anerkjenne.
Om ikke lenge gjennomfører Forsvaret en samlivsundersøkelse for å få mer kunnskap om hvordan det er å være en forsvarsfamilie. Vi håper dette kan gi innsikt som igjen kan bruke til å finne gode og målrettede tiltak for å lette på hverdagen, slik som samlivskurs for å ta ett eksempel.
Vi vet også at en del av de tilbudene som allerede finnes til forsvarsfamilier, ikke er så godt kjent som de burde. Det skal vi også gjøre noe med.
Men akkurat i dag er min viktigste oppfordring til alle som leser dette å sende en varm tanke til hjemmeheltene. Uten dere har vi ikke noe forsvar.
Tusen takk!
