Sorterer rekruttene fra raskest til tregest

Rekruttperioden er beryktet og fryktet for den harde disiplinen og strenge militære treningen. For mange soldater har det endt med skader, fordi de har presset seg for hardt. Dette kaller Forsvaret belastningsskader, og det bestemte seg for å kartlegge dem. 

Undersøkelsene viste at fire av ti rekrutter ble skadet i løpet av de åtte ukene med militær opptrening. Nå utforsker ledelsen ved rekruttskolen hva de kan gjøre for at færre skal bli skadet. 

En av ideene som er kommet opp, er å dele inn tropper etter hvor god form rekruttene er i, slik at det blir likere nivå på soldatene innad i en tropp. Verktøyet for denne inndelingen er 3000-meteren.

– Det å differensiere tropper etter fysisk kapasitet er en fornuftig tilnærming. Da samler du en større gruppe som vil være likere rent fysisk i forhold til hva slags opplegg de trenger, og hvilke tilpasninger de trenger, sier Olav Hatteland, som er sjef for militær idrett og trening (MIT) på KNM Harald Haarfagre. 

FORDELT ETTER KARAKTER 

På Madlaleiren kommer det inn 1200 ungdommer i hver kontingent. Disse er fordelt på fire kompanier. Ved september-kontingenten i år ble to av disse kompaniene med luft-rekrutter, i alt seks tropper, del av prosjektet.

De ble delt inn kort tid etter at de kom inn i Forsvaret, da alle måtte vise hva de var gode for på løpetesten. Karakteren etter testen avgjorde hvem de havnet sammen med.

– 3000-meter blir brukt fordi man vet fra forskning at kondisjon er en viktig faktor i forhold til belastningsskader. Samtidig må man huske at dette bare er én av faktorene, forteller Hatteland.

 Joakim Seljevoll i Forsvarets bedriftshelsetjeneste jobber i prosjektgruppen sammen med Hatteland. Han viser til en Nato-rapport om muskel- og skjelettskader i militære styrker. Rapporten trekker klare linjer mellom dårlig kondisjon og økt risiko for belastningsskader. 

– Det å tilpasse aktivitet etter fysisk kapasitet er en grunnleggende måte å unngå belastningsskader på, sier Seljevoll.Det er ikke bare ungdommenes fysiske form som fører til skader.

Antall instruktører, fasiliteter og manglende idrettsvitenskapelig kompetanse er alle faktorer som spiller inn. Det at ungdommene nå deles inn etter form, skal gjøre det lettere for instruktørene å tilpasse aktivitetene til troppen.

Samme fagplan

Hatteland understreker at alle rekrutter skal gjennom den samme opplæringen, men at det kan gjøres på ulike måter. Et eksempel på dette kan være marsjering, altså at man skal lære seg å gå langt med feltstøvler og sekk. 

Der kan instruktørene variere hvor mye rekruttene marsjerer, hvor fort de skal gå, og hvor tungt de skal bære basert på troppens fysiske form. 

– Alle har gjennomført marsjtilvenning i dette tilfellet. Men de har gjort det på litt forskjellige måter, forteller idrettssjefen i begynnelsen av november. Han sier at de ikke har lagt noen særlige føringer for hvordan aktivitetene skal tilpasses troppene, men har gitt befalet som leder dem, frihet til å variere selv.

Ser utfordringer

Denne måten å dele opp ungdommene som møter til militærtjeneste på, vil gjøre det enklere for rekrutter å gjennomføre tjenesten, tror hovedtillitsvalgt (HTV) for Luftforsvaret, Johanne Rørsli. Hun ble koblet på saken da de lokale tillitsvalgte tok kontakt, fordi prosjektet berørte så mange vernepliktige. 

– Min umiddelbare tanke er at det i utgangspunktet er en fornuftig inndeling av rekruttene, forteller Røisli. Likevel er hun bekymret for om rekruttene blir tatt vare på med tanke på reaksjonene som kan komme som følge av oppdelingen.

– Jeg tenker særlig på stigmatisering, utestenging, baksnakking og drittslenging på tvers av tropper. Og hvordan nærmeste befal og lagførere skal håndtere disse reaksjonene, forteller den hovedtillitsvalgte. Hun mener det potensielt kan oppstå en ukultur når man skal dele opp folk på denne måten.

– Det er jo helt nytt og en måte rekruttene ikke er forberedt på å bli inndelt på. I tillegg skal rekruttene få vite alle disse detaljene om hvordan de er delt inn, som jeg også var litt skeptisk til. Det gjør det veldig synlig for dem at troppene er ulikt fysisk robuste, sier Røisli. 

Hun sier at troppskultur allerede er noe de sliter med i Forsvaret, spesielt i rekrutten. Det er en «oss mot dem»-mentalitet og en kultur som skal bygge lagfølelse. Selv om lagfølelsen i utgangspunktet er et gode, ser hun noen utfordringer: 

– Jeg er redd for at dette kanskje går litt over stokk og stein når de i tillegg får en litt sånn brå beskjed om at de skal differensieres etter resultat på 3000-meter, sier Røisli. 

Idrettssjef Hatteland sier de også har identifisert kultur og trivsel som et aspekt rundt prøveprosjektet de må følge med på. Han er tydelig på tiltak som er gjort for å forhindre dårlig stemning blant soldatene.

– En av de viktigste faktorene for å motvirke det er god informasjon. Både til rekruttene og, befaletbefalet og instruktører, slik at alle har en omforent forståelse for hvorfor organisering av troppene blir som den blir, sier Hatteland.

– Det ikke er noe A- og B-lag, men kondisjon er én av faktorene man kan sortere etter. Det sier ikke noe om hvem som er gode eller dårlige soldater, legger han til.

Forberedt på reaksjoner

De tillitsvalgte blant soldatene følger prosjektet tett og har dialog med ledelsen ved rekruttskolen.

– Det blir spennende å se etter første gjennomføring av prosjektet om vi var så godt forberedt som vi burde vært, sier Røisli.

– Har det vært noen umiddelbare reaksjoner fra rekruttene?

– Ja, nå er det fortsatt ganske tidlig, og erfaringene sier at det er mye reaksjoner fra rekruttene. Så tilbakemeldinger er vi forberedt på uansett, men det har kanskje kommet mindre tilbakemeldinger enn forventet, svarer Røisli.

Hun forteller at det noe av det viktigste har vært å være tydelige på at hensikten med inndelingen har vært å forebygge skader. Når septemberkontingenten er ferdig med rekruttutdanningen, vil prosjektgruppen vurdere om prosjektet faktisk gjorde at færre fikk skader. 

Deretter blir spørsmålet om de skal fortsette å dele rekruttene slik.

– Det blir viktig å få sett alt som én helhet og at prosjektgruppen får tid til å gjøre en grundig evaluering, forteller Oddbjørn Nessa, som er sjef for saniteten på KNM HH og sitter i prosjektgruppen.

Positive og negative erfaringer

Inndeling basert på fysiske prestasjoner skjer også i deler av Hærens skole for rekrutt- og fagutdanning (HSRF). Sjef for HSRF, Lars Samuel Samuelsen, forteller at det har vært et prøveprosjekt på rekruttskolene ved Rena og Terningmoen leir siden våren.

Troppsinndelingen er basert på den helhetlige karakteren på de fysiske testene samt andre faktorer som kan veie tyngre. Eksempelvis ulike førerkortklasser og særlige kompetansekrav. I Hæren får rekruttene ulike stillinger å søke på ut ifra hvilken tropp de blir plassert i. 

Det er fordi noen av troppene gjennomfører Hærens soldatmodul (HSM), som er en videreutdanning etter det normale rekruttprogrammet. Noe som stiller høyere krav til fysisk form.

– Vi har hatt både positive og noen negative erfaringer. Det vi var bekymret for, var om vi skapte A- og B-lag fra starten av. Det har vi prøvd å motvirke gjennom å være tydelige på å kommunisere hva som er hensikt og bakgrunn, forteller Samuelsen. 

Kommunikasjon er det rekruttsjefen løfter fram som et viktig virkemiddel for å forebygge ukultur blant rekruttene.

– Det var noe vi var bekymret for, men så langt har ikke den bekymringen slått til. Fordi det er ikke så stor forskjell på dem fysisk, mener Samuelsen.

– Vet du om dere kommer til å fortsette å gjøre det på denne måten?

– Magefølelsen tilsier at vi kommer til å fortsette med det, men det er litt for tidlig å konkludere, svarer Samuelsen.

Fire av ti rekrutter er skadet i rekruttperioden

Ufaglært personell trener andre i Forsvaret: – Svært risikobetont

Slik unngår du belastningsskader