Meninger

Flere i Forsvaret frykter konsekvensene ved at de er åpne om psykiske problemer, skriver Brage Bolstad-Andreassen.
Flere i Forsvaret frykter konsekvensene ved at de er åpne om psykiske problemer, skriver Brage Bolstad-Andreassen.

– De som sliter psykisk blir sett på som et problem av Forsvaret

Det er en kjent råd i Forsvaret som sier at om du sliter, søk hjelp sivilt eller la være, skriver Brage Bolstad-Andreassen.

Publisert

Det er både inspirerende og tidsriktig å lese brigader Gunn Elisabeth Håbjørgs innlegg om psykisk helse. Hun konkluderer med at vi bør tenke mer på psykisk helse i form av slagordet «årlig psykisk», som et tillegg til den velkjente «årlig fysisk». Det er en fin tanke, men likevel blir det med ordene for Håbjørg. Hun er innom det som kanskje er det største problemet i og for Forsvaret relatert til psykisk helse, at forsvarspersonell ikke søker hjelp, men velger fort å styre unna det.

Det er synd og tidvis frustrerende at sjefen med det forvaltningsmessige ansvaret for hele Forsvarets personell evner å neglisjere en av de største problemene innenfor psykisk helse i Forsvaret.

Søker ikke hjelp

Innleggsforfatter Brage Bolstad-Andreassen er tidligere kadett ved Krigsskolen.
Innleggsforfatter Brage Bolstad-Andreassen er tidligere kadett ved Krigsskolen.

Problemet ligger i som Håbjørg selv sier: «Det vil alltid være noen krav til både vår fysiske og psykiske helse for at vi skal kunne fungere i Forsvaret. Gjør det at mange er redde for å snakke om problemene de eventuelt måtte ha? Jeg er redd for det.».

Les også: Det gis ingen medalje for å bli såret under en øvelse uansett hvor hardt skadd man måtte være, skriver André Wilhelm Auke.

Personell i Forsvaret søker ikke hjelp, og får følgelig heller ikke hjelp. Det er knyttet opp mot frykten for konsekvensene som vil oppstå som følge av å slite psykisk.

Cathrine Th. Paulsen, redaktør i Magasinet Psykisk helse og Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse, er tydelig i sitt innlegg når de vurderer om Forsvaret greier å sikre den psykiske helsen til sitt personell. Konklusjonen deres er vanskelig å misforstå: «Svaret er kort: Vi sikrer det ikke.».

De peker blant annet på frykten for å ikke få delta på utenlandsoperasjoner og nedvurderinger som viktige årsaker for at forsvarspersonell unngår å søke hjelp.

Personell i Forsvaret søker ikke hjelp, og får følgelig heller ikke hjelp. Det er knyttet opp mot frykten for konsekvensene som vil oppstå som følge av å slite psykisk.

Skadet i tjenesten

Vi har en tendens til å reservere psykisk helse til personell som har tjenestegjort i utlandet. Der PTSD ofte står i spissen, hvert fall for majoriteten av studier gjort av Forsvaret relatert til psykisk helse. Den alminnelige soldaten er glemt.

Les også: En god soldat oppsøker hjelp ved psykiske utfordringer, sier tillitsvalgt.

Faktumet er at psykisk helse også rammer 19 år gamle menig Johnsen som har sluttet å spise. Den rammer 27 år gamle sersjant Hansen som sliter med depresjon, men har smilet som sitt varemerke. Den rammer 50 år gamle Oblt. Fredriksen som sliter med sosial angst. Helt vanlige folk som jobber i Forsvaret. Ifølge FHI, vil omtrent halvparten av den voksne norske befolkning rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet, og ca. en tredjedel i løpet av et år.

Har du lyst til å delta i debatten?

Da har vi noen enkle retningslinjer du må følge:

  • Debattinnlegget bør være mellom 250-1000 ord
  • Kronikker og analyser fra fagpersoner kan være lengre
  • Det er forskjell på meninger og fakta: Påstander som hevdes å være sanne bør underbygges (bidra gjerne med lenker og tilleggsinformasjon)
  • Hold en saklig tone
  • Send bidraget til [email protected]

Psykisk helse er et folkehelseproblem. Det at forsvarsfolk ikke søker hjelp i redsel for å miste jobben er et forsvarsproblem.

En «kafka-prosess»

Å ha det tungt, kan fort bli tyngre om vi ikke snakker om det eller tar det på alvor. Det å snakke med noen hjelper. Likevel gjør svært få det i Forsvaret, og med god grunn. Faktumet er at når en soldat søker psykisk hjelp internt i Forsvaret kastes personen inn i det som best kan beskrives som en kafka-prosess. En prosess der det tidvis virker som diagnostisering står i fokus, ovenfor ønske om å hjelpe. Der et tall i helseprofilen avgjør forsvarskarrierens fremtid.

Faktumet er at psykisk helse også rammer 19 år gamle menig Johnsen som har sluttet å spise.

I Aftenposten kunne vi lese historien om «Anna», om hvordan diagnosen ble satt, og forsvarskarrieren var over. «Anna» etterprøvde diagnosen hos en uhildet psykolog, som stadfestet at hun var helt frisk og tjenestedyktig. Da svarte Forsvaret med å sette en ny diagnose. Den ble for øvrig satt av en lege som aldri hadde møtt «Anna».

Det tydeliggjør hvilket syn Forsvaret har på psykisk helse – det virker som at de som sliter psykisk blir et problem, og det løses enklest med å få de ut av Forsvaret, enn faktisk å gi hjelp og ivareta personellet. Det krever mot å si ifra at ting ikke er helt greit – det bør berømmes, ikke fordømmes, slik det gjøres i Forsvaret i dag.

Det er en kjent råd i Forsvaret som sier at om du sliter, søk hjelp sivilt eller la være. Alt som sies til en psykolog i Forsvaret vil følge deg resten av forsvarkarrieren. Det bør være en vekker om at systemet i dag ikke er tilstrekkelig, og at noe må gjøres.

En stor jobb

Det tydeliggjør hvilket syn Forsvaret har på psykisk helse – det virker som at de som sliter psykisk blir et problem, og det løses enklest med å få de ut av Forsvaret...

Det er en fin tanke og et godt initiativ å sette et tydeligere fokus på psykisk helse i Forsvaret. Forsvaret er reservert retten til å få 8000 unge, friske mennesker hvert år, med det kommer et stort ansvar.

For noen holder det å pleie psyken gjennom å tenke på «årlig psykisk», for andre holder det ikke. Spørsmålet er hvordan skal vi hjelpe de som ikke tør søke hjelp, Håbjørg?

Det er problemet, og der bør et større fokus ligge. Her har Forsvaret en betydelig jobb å gjøre!