Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Utdannet fagpersonell er ikke bestandig førstevalg som samtalepartner ved nedstemthet eller undertrykte følelser. Førstemann i linja er som regel en makker eller annet bekjentskap, sier hovedtillitsvalgt i Hæren Linnea Røbech.
Annonse
En god soldat kan løpe lenge, løfte tungt og skyte bra, men en soldat må også være psykisk sterk, forklarer hun. Psykisk styrke kan ikke trenes på et treningssenter slik som fysisk styrke. Når det gjelder det psykiske, så hjelper det ofte å snakke med noen om det, men det er ikke alltid det er like lett å vite hva man skal gjøre når eksempelvis en makker åpner seg til deg.
Gode samtalepartnere
Linnea Røbech har vært på selvmordsforebyggende kurs.
– Den gode samtalen», sier hun.
Det er det Røbech ønsker å skape. Hensikten er å gi tips til vernepliktige og ansatte om hvordan de kan være gode samtalepartnere og være der for sine medsoldater.
– Den gode samtalen bygger tillit mellom soldater, og blir limet i det krigen og krisen inntreffer. Den samme tilliten er relevant for å løse vårt oppdrag, sier hun.
– Ta deg tid til å lytte. Signaliser at du har god tid, vær rolig, sett deg ned og ta av deg jakken.
Dette er noen av tipsene Røbech forteller om. Det er enkle handlinger, men viser personen som snakker at du er interessert i å høre på hva den har å si. Du skaper et trygt miljø ved å være rolig, og det blir lettere for motparten å åpne seg for deg, sier Røbech.
Som soldat i det norske Forsvaret har du et stort ansvar, forklarer hun. For soldatene inne til førstegangstjeneste er det nye omgivelser, nye erfaringer og mer ansvar enn de kanskje er vant til. Da er det viktig å passe på hverandre og heller spørre en gang for mye, enn en gang for lite.
Linnea Røbech, hovedtillitsvalgt i HærenFoto: Privat
Røbech forteller at det viktigste er å lytte hvis noen velger å åpne seg til deg, ikke komme med løsninger. Det er normalt å ville komme løsninger for å hjelpe personen, men det er mye bedre å heller stille spørsmål slik at den finner løsningen selv.
– Gi innspill i stedet for råd, og lytt til hva personen har å si. Frem det positive, hva personen er god til og hva den gjør bra.
– Stillhet er heller ikke en dårlig ting. Hvis personen slutter å prate, ikke begynn å prate, men la det heller være stille en liten stund. La inntrykkene synke inn. Dette er noe som er vanskelig for personen å gjøre, så det er viktig å la den få pauser fra praten og la den hente seg inn igjen.
Ikke vær redd for å stille spørsmål
Noe som overrasket Røbech når hun var på selvmordsforebyggende kurs, var hvor direkte man kunne være. Om det blir sagt ting som gjør at du lurer på om personen har selvmordstanker, så er det lov å spørre:
«Har du selvmordstanker?»
Da viser du at du er der for personen og ikke er redd for å høre svaret.
Dette vil heller ikke plante disse tankene hos denne personen om de ikke allerede var der. En som har tenkt så mye vil ha vært igjennom disse tankene allerede, forteller Røbech.
– Hensikten med dette er ikke at soldatene skal opptre som psykologer og løse problemer, sier hun.
Hensikten er som sagt å skape gode samtalepartnere. Skape en trygghet hos soldatene på hvordan de håndtere slike situasjoner og ivareta sine medsoldater.
Vær en aktiv lytter
Psykolog Helga Fossberg Aulie mener at det viktigste er å ikke være redd for å si eller gjøre noe feil.
– Om du er usikker på hva personen ønsker av deg eller er usikker på om du har forstått, spør eller si at du kjenner deg usikker, sier hun.
Det er viktig å være en aktiv lytter forteller Aulie. Være interessert og engasjert i den andres ståsted. Parafrasering er en godt måte å vise at du lytter til personen. Gi en kort oppsummering av det som har blitt sagt, da får du bekreftet det som har blitt sagt og vist at du følger med.
