Ole Vikre kjemper for å få erstatning for psykiske sider han mener å ha pådratt seg etter oppdrag i Libanon. Her er han på miljøtrening på Grønland i Oslo. Han er meget ukomfortabel i denne type omgivelser. Foto: Krister Sørbø, Forsvarets Forum
Ole Vikre kjemper for å få erstatning for psykiske sider han mener å ha pådratt seg etter oppdrag i Libanon. Her er han på miljøtrening på Grønland i Oslo. Han er meget ukomfortabel i denne type omgivelser. Foto: Krister Sørbø, Forsvarets Forum

Ole Vikre har fire spesialisterklæringer.

Alle treffer samme konklusjon:

Ole Vikre kjemper for å få erstatning for psykiske sider han mener å ha pådratt seg etter oppdrag i Libanon. Foto: Privat
Ole Vikre kjemper for å få erstatning for psykiske sider han mener å ha pådratt seg etter oppdrag i Libanon. Foto: Privat

Han er psykisk skadd på grunn av tjenesten i Libanon

Likevel får ikke
54-åringen kompensasjon

Ole Vikre kjemper for å få erstatning for psykiske sider han mener å ha pådratt seg etter oppdrag i Libanon. Foto: Krister Sørbø, Forsvarets Forum
Ole Vikre kjemper for å få erstatning for psykiske sider han mener å ha pådratt seg etter oppdrag i Libanon. Foto: Krister Sørbø, Forsvarets Forum

– Å stå i dette i så mange år har vært et helvete

Publisert Sist oppdatert

Veteranen sikter ikke første og fremst til sin egen sykdom, men det han opplever som en kamp som aldri tar slutt.

Han har fire spesialisterklæringer som alle konkluderer med det samme:

Vikres psykiske skader skyldes tjenesten i Libanon.

Forsvarets forum retter: I papirutgaven av Forsvarets forum nr. 5 2020 heter det at Ole Vikre ikke møtte da hans sak ble tatt opp i klagenemda. Det korrekte er at han stilte sammen med sin advokat. Vi beklager feilen som vi ble gjort oppmerksomme på torsdag 12. november.

Han har snakket med psykologer og psykiatere, fortalt om tjenesten, marerittene, de fysiske og psykiske plagene som etterhvert gjorde livet vanskelig å håndtere.

Forsvarets forum har lest spesialisterklæringene som peker i samme retning: Det er «sannsynlig at der er en årsakssammenheng mellom psykiske plager og hans tjeneste i Libanon».

Sitatet ovenfor er hentet fra en spesialist i psykiatri.

Konklusjonen fra tre andre spesialisterklæringer fra tre ulike spesialister faller ned på det samme. Årsaken til at veteranen er skadd, skyldes tjenesten i Libanon.

Likevel har ikke Vikre nådd gjennom med sin søknad om «Særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonal operasjon».

Ikke tidsnært

Statens pensjonskasse (SPK) og klagenemda har avslått søknaden. De har tilsidesatt spesialisterklæringene fra psykiatere og psykologer i blant annet Forsvarets sanitet.

Bevisene for sammenheng mellom psykisk skade og tjenesten i Libanon er ikke «tidsnære», mener SPK som forvalter kompensasjonsordningen på vegne av Forsvarsdepartementet.

Kompensasjonsordningen

  • «Særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonal operasjon» ble etablert i 2010 med følgende hensikt: «Formålet med forskriften er å gi økonomisk kompensasjon til tilsatt og tidligere tilsatt militært personell i Forsvarsdepartementet med underliggende etater, som har pådratt seg en psykisk belastningsskade som følge av tjenestegjøring i en internasjonal operasjon» .
  • Den forvaltes av Statens pensjonskasse på vegne av Forsvarsdepartementet.
  • I perioden 2010–2019 har 817 veteraner søkt om kompensasjon i henhold til ordningen.
  • 341 veteraner har fått kompensasjon, og til sammen er det utbetalt om lag 1,5 milliarder kroner. Flertallet av veteranene som fikk kompensasjon har tjeneste i Libanon, enkelte veteraner har tjenestegjort på Balkan i Afghanistan eller i andre land.
  • Utbetalingene er større enn det som ble lagt til grunn da ordningen ble innført - da ble anslått at utbetalingene etter ordningen ville beløpe seg til rundt 130 millioner kroner .
  • Ved utgangen av september 2020 viste tall fra SPK at 12 veteraner blitt innvilget kompensasjon de to siste årene (2020 og 2019); på henholdsvis inntil 35 G (7) og inntil 65 G (5).
  • Én «G» er grunnbeløpet i Folketrygden og tilsvarer 101.351 kroner.

Kilder: Forsvarsdepartementet, Statens pensjonskasse og Lovdata

Vikres psykiske skade kan skyldes andre forhold og opplevelser før og etter tjenesten i Libanon. Med andre ord; det er ikke sannsynlighetsovervekt at tjenesten i Libanon var utslagsgivende, ifølge SPK.

Forsvarets forum har vært i kontakt med Statens pensjonskasse for å få svar på hvorfor færre får innvilget kompensasjon enn før. Vi har også stilt spørsmål om hvorfor spesialisterklæringer tilsidesettes.

Vi har i de senere år sett at saker i større grad enn tidligere har et svakere bevismessig grunnlag. Derfor ser vi nå en økning i avslag. I svært mange saker er det lite eller ingen objektiv dokumentasjon på traumatiske hendelser, eller symptomer på psykiske plager. Da må den sakkyndige i overveiende grad bygge på hva søkeren selv forteller. Det svekker naturlig nok vekten av erklæringene. Dette er i tråd med bevisvurderingen i alminnelig erstatningsrett.

Det skriver juridisk direktør i Statens pensjonskasse, Rune H. Kristoffersen i en epost til Forsvarets forum.

Vi har i de senere år sett at saker i større grad enn tidligere har et svakere bevismessig grunnlag. Derfor ser vi nå en økning i avslag.

Rune H. Kristoffersen i Statens pensjonskasse

Les resten av svarene fra Statens pensjonskasse i bunnen av artikkelen.

Juristene i SPK og helsespesialistene Vikre har blitt vurdert av, er likevel enige i at Libanon-veteranen er syk.

Det er hvorfor han er syk som er omtvistet.

I Libanon

Ole Vikre var 20 år da han reiste til Libanon i mai 1986 som en del av kontingent 17 i FN-operasjonen. Han var kokk og skulle sørge for at soldatene ved Pi-troppen like ved Ebel es-Saqi ble forsynt. Det innebar også lange dager, og oppdrag han ikke var forespeilet eller trent for, forteller han.

Han understreker at det ikke var noe som skulle tilsi at han sto i fare for å bli psykisk syk av tjenesten.

– Det var null inngangsinvaliditet, sier Vikre og viser til spesialisterklæringene som peker i retning av at veteran ikke var sårbar for psykisk skade før kontingenten i Libanon.

«...vanskeligst å forholde seg var forholdet at han ble kommandert ut på mineprodding, dvs søk etter miner ved bruk av mineprodd. Han hadde ikke opplæring eller trening på dette, hverken i førstegangstjenesten eller oppsetning, og følte et intenst ubehag og frykt mens det ble gjennomført.

Spesialisterklæring 14. april 2016

Likevel var det summen av opplevelser fra Libanon som ble utslagsgivende. Han forteller at han lette etter eksplosiver i mørket, ble beskutt på patrulje og hørte nedslag fra artilleri og bomber da de var i leir.

Les også: Politikere reagerer kraftig på at veteran Ole Vikre nektes kompensasjon for sine psykiske skader.

– Når du var ute på oppdrag var du gira, du var full av adrenalin. Men jeg var jo redd; du får en mineprodd i hånda som du skal stikke i grusen og kikke etter miner eller andre eksplosiver.

– Jeg visste ikke hva jeg holdt på med – jeg hadde ikke peiling.

Vikre sier at han ikke merket plagene mens han var i tjeneste i Libanon. De skulle først komme flere år senere.

«Drikk dere fulle»

I Libanon var han konstant årvåken, på vakt «24/7» og fullstendig utslitt etter dagen var over. Det var ingen gjennomgang av oppdragene eller debrief av opplevelsene de gjorde seg, sier han. Ordren lød i stedet; «Gå og drikk dere fulle», og «Det dere har opplevd her har dere ikke gjort», gjengir Vikre.

Innspill?

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på [email protected].

Vikre forteller at han opplevde at det var forskjellsbehandling av soldatene i troppen; de som ikke var gift eller hadde barn, ble satt til å løse de farligste oppdragene. Vikre nektet ikke, han var 20 år og klar for å løse oppdragene han ble satt til å gjøre.

– Du var «tøffest i byen» da, sier Vikre.

– Du hadde AG-en i fanget, du hadde skarpe skudd og du var på oppdrag med det norske flagget. På en måte følte du deg usårlig.

I konstant beredskap

– Det var en natt hvor det var bombing i en landsby litt lenger vekk. Da tok jeg bare AG-en og sprang ned i en skyttergrav bare i boksershortsen. Da var jeg ikke klar over hva jeg hadde gjort.

– Jeg gikk ut og var «klar» uten å kle på meg eller noe. Da tenkte jeg at det ikke var helt greit, sier Vikre.

Var det en overreaksjon?

– Jeg husker ikke at jeg hadde gjort det. Jeg lå jo og sov – det var nok ting som ubevisst jobba i hodet ditt. Du skal jo være på alerten, du skal være klar. Du var jo på «vakt» hele tiden – når du sov, når du hvilte, også mens du var i leir. Du var i beredskap hele døgnet.

Det er altså nesten tre ganger flere UNIFIL- veteraner (12,4 %) som fremstår med indikasjon på psykisk uhelse i dag enn det var blant Afghanistan-veteranene i 2012.

UNIFIL-undersøkelsen 2016

– Jeg søkte jo om å få være et halvt år til, men jeg er jo sjeleglad for at jeg ikke fikk det. Jeg så ikke da hvor stor belastningen hadde vært, sier Vikre

«Å bli tråkket på»

– Du var god nok da de trengte deg.

– Hvis du blir sjuk og skadd, da blir du tråkket på, sier Vikre som skal ha saken opp i klagenemda i september etter et nytt avslag i SPK.

Soldattida er en så stolt del av deg at den vil man ikke sykeliggjøre

Ole Vikre (54)

Han gruer seg; forrige gang han var i klagenemda var han nedbrutt, og sier at han vurderte selvmord. Vikre opplever å ikke bli trodd, han føler seg mistenkeliggjort og han er trist for at han må gå i «krig» med staten. Det er uverdig, sier han.

Les også: – Jeg forstår reaksjonene på Vikres historie, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

– Soldattida er en så stolt del av deg at den vil man ikke sykeliggjøre, sier Vikre.

Han forteller at det gikk 26 år før han fortalte om hva han hadde opplevd til ekskona.

Det gikk 28 år før Vikre fikk hjelp for de psykiske skadene som da ble vurdert å være i sammenheng med tjenesten i Libanon.

Veteranen sier det tok lang tid før han selv koblet sine psykisk skader til tjenesten. Han ville bare jobbe og bidra så lenge han kunne:

– Jeg forlangte det av fastlegen min; 60, 50, 40 prosent.

– Men til slutt sa han: «Ole, du får ikke lov å jobber mer. Hvis du jobber mer nå dauer du».

Vikre mener at det har blitt brukt mot ham at han klarte å holde seg i arbeid så lenge som han gjorde.

«Det anses derfor som sannsynlig (mer enn 50 % sannsynlig) at det er årsakssammenheng mellom hendelser under tjeneste og skadelidtes aktuelle psykiske lidelser i form av vedvarende personlighetsendring etter katastrofale livshendelser».

Spesialisterklæring 20. november 2017

For hvert år i arbeidslivet veteranen holdt ut, ble hendelsene i Libanon og traumene etter tjenesten mindre vektlagt av Statens pensjonskasse. Det mangler tidsnær dokumentasjon på at Vikres psykiske skader skyldes tjenesten og ikke andre forhold, viser et avslag om kompensasjon fra SPK datert 16. desember 2019:

«Da Vikre i 2008 for første gang ble underlagt en grundig evaluering på bakgrunn av eskalerende psykiske plager, ble heller ikke Libanon nevnt som mulig belastning. Tvert imot blir tjenesten trukket frem som noe Vikre har vokst på»

Vikre sier imidlertid at han lever med minnene fra tjenesten hver eneste dag, og de er tunge å bære.

Settes til side

– Vi merker i stadig større grad at Statens pensjonskasse tilsidesetter spesialisterklæringer.

Det sier Pan Farmakis.

I tillegg til å være advokat for veteraner som søker erstatning for tjenesten i utlandet, satt Farmakis også i den regjeringsoppnevnte arbeidsgruppen som skulle vurdere erstatnings- og kompensasjonsordningene i Forsvaret. De leverte sin konklusjon som pekte på at ordningene i hovedsak fungerte tilfredsstillende, men det var også uenighet innad i arbeidsgruppa.

Vi merker i stadig større grad at Statens pensjonskasse tilsidesetter spesialisterklæringer.

Pan Farmakis, advokat

Farmakis er fortsatt kritisk til hvordan ordningene fungerer. Han viser til at det heller ikke nødvendigvis innhentes en ny vurdering fra en ny spesialist eller en tilleggserklæring fra spesialisten som fikk sin erklæring tilsidesatt. På sett og vis er det en underkjennelse av kompetansen til fagpersonellet samt at det er tungt for veteranene ikke å bli trodd, sier Farmakis.

Advokaten som sier han har hatt flere tiltalls veteraner som klienter, mener det har vært en betydelig innstramming av praksis knyttet til behandlingen av kompensasjonssaker de seneste årene.

Det var et skifte fra rundt 2015-2016. Hva som er den dirkete årsaken til den kraftige innstrammingen er vanskelig å si med sikkerhet. Det er likevel klart at staten betalte ut langt mer i kompensasjon enn det man hadde regnet med til da, sier Farmakis.

I toppåret 2013 ble det utbetalt 362 millioner – deretter var det en kraftig reduksjon i utbetalingene. I 2014 utbetalte staten 354 millioner kroner i erstatning, og i 2015 hadde utbetalingen sunket til 203 millioner kroner. I 2016 hadde det sunket til 99 millioner kroner, og deretter har det sunket ytterligere og flere har opplevd å få avslag, viser tall fra Statens pensjonskasse.

I en Stortingsmelding fra Forsvarsdepartementet heter det imidlertid at flere av søknadene nå fremmes på et svakere grunnlag enn før:

– Jeg er ikke enig at sakene nå er bevismessig dårligere belyst enn tidligere, slik Forsvarsdepartementet argumenterer for. Mange av kompensasjonssakene nå ligger mye nærere i tid enn før, sier Farmakis.

Han avviser at reduksjonen av utbetalinger bare kommer som følge av færre søknader om kompensasjon; det kommer hovedsakelig som følge av flere avslag. Tall fra Forsvarsdepartementet viser at langt flere saker blir avslått i klagenemda nå enn før.

Oppleves urimelig

– Forsvarsdepartementet har forståelse for at prosessen med å søke kompensasjon oppleves som krevende for mange veteraner. Vi har også forståelse for at veteraner som får sitt krav avslått, kan oppleve dette som urimelig.

Det skriver departementsråd Arne Røksund i en e-post til Forsvarets forum. Han sier at det har blitt betalt ut langt mer enn det som estimert da kompensasjonsordningen ble etablert i 2010. Da ble det anslått det ville utbetales 130 millioner. Til nå er det utbetalt 1, 5 milliarder kroner, opplyser Røksund.

– Antallet saker og den samlede utbetalingen viser behovet og viktigheten av at ordningen ble etablert. Ordningen har nå eksistert i ti år. Dette kan forklare hvorfor utbetalingene er mindre i dag enn tidligere, skriver Røksund videre.

Les resten av svaret fra Forsvarsdepartementet i bunnen av artikkelen.

Ole tar seg en suppe på en restaurant i Grønlandsleiret hvor han driver miljøtrening.
Ole tar seg en suppe på en restaurant i Grønlandsleiret hvor han driver miljøtrening.

Tilnærmet umulig

Advokaten til Ole Vikre, Jon Olav Holvik, deler imidlertid oppfatningen til sin advokatkollega Pan Farmakis: Saker der det tidligere ble innvilget kompensasjon på grunnlag av psykisk skade fra internasjonal tjeneste, når ikke lenger gjennom. Og årsakene til det er blant annet at spesialisterklæringer settes til side. Det handler ikke om at sakene er dårligere begrunnet.

– Det blir kastet blår i øynene på veteranene. Tidligere ble spesialisterklæringer lagt til grunn for vedtakene som ble fattet og da ble veteranene tilkjent kompensasjon. Nå blir de i all hovedsak tilsidesatt, sier Holvik.

Det konkluderer også den regjeringsoppnevnte arbeidsgruppen som skulle gjennomgå erstatnings- og kompensasjonsordninger for veteraner etter internasjonale operasjoner:

«Arbeidsgruppen har sett en tendens til at SPK og eksisterende klagenemnd setter til side sakkyndige utredninger til veteranens gunst.», heter det fra arbeidsgruppen.

Holvik var også med da Trygderetten i Oslo omgjorde et vedtak fra NAV og tilkjente Vikre ménerstatning som følge av yrkesskade med grunnlag i tjenesten i Libanon. Det skjedde i 2019.

«Retten finner å måtte legge vesentlig vekt på konklusjonene i de spesialisterklæringene som foreligger fra henholdsvis psykiater og psykologspesialist. De gir klart utrykk for at Ole Vikre har PTSD og at dette skyldes påkjenningene under tjenesten i Libanon», heter det i kjennelse fra Trygderetten 29. mars 2019.

Holvik mener at det er symptomatisk for saksbehandlingen i SPK at de vurderer erklæringene annerledes og faller ned på konklusjonen at psykisk skade ikke skyldes internasjonal tjeneste.

– Det har blitt tilnærmet umulig å vinne fram med kompensasjonssaker nå. Hvorfor ikke SPK kan forholde seg til spesialisterklæringene på samme måte som Trygderetten, fremstår som merkelig, sier han.

Symptomene blir sterkere

Da Vikre vendte tilbake fra Libanon fortsatte han å jobbe i Forsvaret. Han hadde en følelse av å høre til i Forsvaret. Fra 1986-91 jobbet han som kokk i Forsvaret. Etter hvert ble det for mye pendling og han ble kokk på et sykehjem på Karmøy der han er født og oppvokst.

Han merket allerede da fysiske plager, som det ikke ble funnet en medisinsk forklaring på. Det var smerter i brystet, høy puls og en følelse av stadig større uro. Så kom de vanskelige drømmene, sier han.

– Det begynte å komme en mann til meg i norsk uniform på nettene. Han sto ved siden av senga mi med våpen som han rettet mot tinningen min. Hver natt var han der for å skyte meg.

«Hyppige mareritt medfører dårlig søvn og lite overskudd til å håndtere hverdagen. Han blir fort sliten og tåler lite utfordringer. Han holder sengen og ivaretar kun basisfunksjoner».

Spesialisterklæring 20. november 2017

Å sove ble et stadig større problem, forteller Vikre. Når du først får problemer med det, da går det fort nedover, sier han:

– Du er redd for at «han» kommer om natta. Da drøyer du til klokka ett om natta og sovner til «han» kommer i tre-fire-tida. Det blir en ond sirkel.

Veteranen sier at mangelen på søvn gjorde alt vanskeligere. Det var det som ble utslagsgivende for at Vikre ikke lenger klarte å jobbe.

Kroppen har også vært påskrudd for trusler som framstår som virkelige i sinnet til veteranen. Helt vanlige opplevelser og gjøremål kan sette i gang inntrykk som stammer fra opplevelsene i Libanon, sier Vikre.

Hver gang Ole Vikre er i Oslo besøker han Grønland. Enkelte dagligdagse opplevelser kan ta ham tilbake til Libanon, forteller veteranen.
Hver gang Ole Vikre er i Oslo besøker han Grønland. Enkelte dagligdagse opplevelser kan ta ham tilbake til Libanon, forteller veteranen.

– Det er som en film du verken kan skru på eller av. Det er jo ganger der jeg har gått i fjellet der det har begynt å «skyte» rundt meg – bombekastere og raketter – lik og skrik. Det er jo så reelt som det kan få blitt.

Med rak rygg

Øystein Wemberg i Veteranforbundet SIOPS sitter ved siden av Ole Vikre. Forbundet og generalsekretæren har vært gode å støtte seg til gjennom den årelange prosessen for å innvilget kompensasjon. Wemberg mener saken til Ole Vikre illustrerer hvor mye vanskeligere det har blitt å få erstatning for veteraner

– Veteranene våre og deres advokater har rapportert i stadig sterkere grad rapportert til oss at de opplever at det er nesten «kroken på døra». Det er svært få saker som går gjennom nå, sier Wemberg.

Les også: Veteranforeninger og fagforbund er kritiske til ny veteranmelding.

Vikre opplever det på samme måte; å kjempe for kompensasjon er som å stange hodet gjentatte ganger i veggen i håp at det skal være et lys på den andre siden.

Ole Vikre håper at kravet om kompensasjon endelig vil gå gjennom.
Ole Vikre håper at kravet om kompensasjon endelig vil gå gjennom.

Han sier at støtten fra veteranene som kjenner til problemene Vikre må leve med, har vært viktig for ham – for å klare seg.

Likevel har Vikre følt at han stått alene i kampen mot staten.

Jeg forstår godt de som ikke orker å ta den kampen jeg har stått i: Håpet er likevel at jeg kan gå med rak rygg og med brystet fram.

Ole Vikre (54)

Han spør seg om hvor mange psykologer og psykiatere som må konkludere at det er en sammenheng mellom tida i Libanon og hans skader før SPK innfrir hans søknad om kompensasjon.

Pengene er en side saken, men mest av alt handler det om å bli trodd.

– Jeg har ikke noe annet valg enn å vinne....

– Jeg forstår godt de som ikke orker å ta den kampen jeg har stått i: Håpet er likevel at jeg kan gå med rak rygg og med brystet fram.

Dette svarer Statens pensjonskasse

På hvilket grunnlag konkluderes det at søker blir innvilget enten kompensasjon på 35, eller 65 G?

– I de aller fleste tilfeller blir søkere vurdert for både 35 G og 65 G samtidig. Da blir hver enkelt søknad vurdert i henhold til forskriften som omhandler krav om kompensasjon. Det er alminnelige beviskrav for å få innvilget kompensasjon for 65 G, mens det er lempeligere beviskrav for 35 G. Våre vedtak kan klages inn for en uavhengig klagenemnd. Nemnda tar stilling til om vedtaket skal opprettholdes, endres, eller sendes tilbake for ny behandling.

Hvordan forklarer dere tendensen med flere avslag de seneste årene?

Hver enkelt sak vurderes i henhold til kravene til bevis og dokumentasjon. Vi har i de senere år sett at saker i større grad enn tidligere har et svakere bevismessig grunnlag. Derfor ser vi nå en økning i avslag. Hver enkelt sak vurderes individuelt i henhold til kravene til bevis og dokumentasjon, akkurat som i alminnelig erstatningsrett.

– På hvilket grunnlag tilsidesettes spesialisterklæringen når de taler til søkers fordel?

– Av og til er vi ikke enig i den sakkyndiges konklusjon, og setter den til side. Det skyldes som regel hva slags dokumentasjon den bygger på. I svært mange saker er det lite eller ingen objektiv dokumentasjon på traumatiske hendelser, eller symptomer på psykiske plager. Da må den sakkyndige i overveiende grad bygge på hva søkeren selv forteller. Det svekker naturlig nok vekten av erklæringene. Dette er i tråd med bevisvurderingen i alminnelig erstatningsrett. Spesialistene skal ikke ha tilknytning til noen av partene. Har en spesialist vært behandlende lege eller psykolog for den aktuelle veteranen, vil han eller hun ikke kunne brukes. Hvis en spesialisterklæring ikke danner godt nok grunnlag i saken, eller ikke svarer godt på mandatet som er gitt, plikter vi å stille tilleggsspørsmål til den sakkyndige slik at saken blir tilstrekkelig opplyst.

Er det slik at staten ved SPK og veteran og advokat begge godkjenner spesialistene som skal vurdere om det er en sammenheng mellom psykisk skade og internasjonal operasjon?

– Spesialisterklæringer innhentes i samsvar med et mandat fra Forsvarsdepartementet. Vi har dialog med veteranen og advokaten om når en erklæring skal innhentes, hvilken dokumentasjon som skal inntas i mandatet og hvilken spesialist som skal benyttes. Det er sjelden det oppstår konflikt rundt valg av spesialist. Noen søkere uttrykker ønske om en spesialist med erfaring fra Forsvaret som kjenner veteranenes situasjon fra før, andre ønsker det ikke. Valg av spesialist gjøres ut fra en helhetsvurdering der momenter som arbeidsfelt, erfaring generelt, erfaring med utarbeidelse av spesialisterklæringer, uavhengighet og lignende, vil være av betydning. Vi ønsker selvsagt å imøtekomme veteranens ønske så langt det er mulig. Vi dekker alle kostnader til spesialisterklæringer.

Er det korrekt at rådgivende leger/spesialister ved SPK vurderer dokumentasjon fra tidligere spesialisterklæringer - men ikke gjennomfører et selvstendig intervju ved møte med søker av kompensasjon? Hvis ja, hvorfor det?

– Dette er ikke korrekt. Vi benytter ikke egne rådgivende leger til å ta stilling til årsakssammenheng mellom anførte psykiske skader og tjenesten.

Søker i artikkelen har etter dom i Trygderetten fått innvilget yrkesskadeerstatning og retten konkluderer at det er overvekt av sannsynlighet for sammenheng mellom psykisk skade og internasjonal operasjon. På generelt grunnlag vil en slik dom komme søker til gode i en eventuell kompensasjonssak?

På generelt grunnlag vil en dom fra Trygderetten inngå som et bevismoment i saken. Hvilken vekt dette vil få i saken, avhenger av det faktiske grunnlaget Trygderettens vurderinger bygger på.

Svar er avgitt ved juridisk direktør i Statens pensjonskasse, Rune H. Kristoffersen.

Forsvarsdepartementet svarer:

Ved innføringen av den særskilte kompensasjonsordningen i 2010 ble det anslått at de samlede utbetalingene etter ordningene ville være om lag 130 millioner kroner. Det er til nå utbetalt 1, 5 milliarder kroner. Antallet saker og den samlede utbetalingen viser behovet og viktigheten av at ordningen ble etablert. Forsvarsdepartementet behandler ikke saker etter den særskilte kompensasjonsordningen. Statens pensjonskasse behandler sakene i første instans. Avslag kan påklages til en uavhengig klagenemnd. Denne nemnda er administrativt underlagt Forsvarsdepartementet, men departementet kan ikke instruere nemnda i behandlingen av enkeltsaker eller omgjøre nemndas vedtak. Statens pensjonskasse har vist til at bakgrunnen for at flere får avslag er at mange av kravene som fremmes i dag, fremmes på et svakere bevismessig grunnlag enn tidligere. Dette vil si at det er vanskeligere å konstatere årsakssammenheng på bakgrunn av de bevisene som lagt frem i sakene. Den særskilte kompensasjonsordningen trådte i kraft 1. januar 2010. Den gjelder for veteraner som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner mellom 1. januar 1978 og 31. desember 2009. Hensikten med etableringen av en særskilt ordning med virkning bakover i tid var å finne en løsning på de eldre kravene som ikke ble omfattet av forsvarsloven § 55. Ordningen har nå eksistert i ti år. Dette kan forklare hvorfor utbetalingene er mindre i dag enn tidligere. Forsvarsdepartementet har forståelse for at prosessen med å søke kompensasjon oppleves som krevende for mange veteraner. Vi har også forståelse for at veteraner som får sitt krav avslått, kan oppleve dette som urimelig. Behandlingen av kompensasjonskravene er ved siden av de særregler som følger av kompensasjonsforskriftene, underlagt forvaltningslovens regler om saksbehandling. Dette innebærer blant annet at kravene er gjenstand for toinstansbehandling. Dette er ment å sikre at de som har rettmessige krav på kompensasjon, tilkjennes denne.

Hensikten bak etableringen av kompensasjonsordningen var å bedre erstatningsvernet for veteraner fra internasjonale operasjoner, og å øke gruppens anerkjennelse. En ekstern arbeidsgruppe som i 2019 gjennomgikk og vurderte erstatnings- og kompensasjonsordningene, konkluderte med at de har fungert etter intensjonen. Det foreslås imidlertid bl.a. en sikringsregel når en spesialisterklæring settes til side av Statens pensjonskasse. Departementet har dette forslaget til vurdering.

Svar er avgitt av departementsråd Arne Røksund.