Mektig lavterskeltur

Mitt reisefølge er barndomsvennen Jens-Olaf, som holder til på Setermoen. Da vi planla turen, kom de typiske turene som Storala og Blåberget frem, men vi ønsket begge noe vi kunne bruke hele helga på. Valget falt på Øvre Dividal. 

Der var sommerveien fortsatt åpen, minimalt med snø og en rekke koier som vi potensielt kunne bruke om vi ville det. Et godt utgangspunkt. 

Vi tjuvstarter helga på en torsdag og kaster to mellom-store sekker inn i bagasjerommet før portvakta åpner bommen fra leiren. Fjernlysene skrus på, og bilturen på 1 time 40 minutter. går i et jafs med forventninger som samtaleemne. 

Vi velger å ta første natta ved Fossbua, et steinkast fra grusveien på vei innover Dividalen. 

Til tross for at vi er midt i natta, har begeistringen for å ankomme denne vesle koia vekkende effekt, og vi fyrer opp, setter over kaffen og natta blir vel så lang før vi kryper ned i posen.

Dagen etter tar vi oss kjapt inn til den endelige parkeringsplassen, som forøvrig bare er åpen sommerstid, og begynner vandringen inn i Øvre Dividal Nasjonalpark. Kraftig furuskog og et stemningsfullt elvebrus fra Tronga avgjør første stopp på vei innover. 

Elva kaster seg mellom fjellsidene i juvet, og vi rekker akkurat et godt syn av fossen og jettegrytene som er dannet over tusenvis av år. Etter en times tid kommer vi til Ole Nergård-bua, som også blir vår plass for resten av turen.

Denne bua er en gjenoppbygget kopi av den originale hytta som ble bygget og brukt av Ole Nergård (1894–1985). Han var en norsk jeger og tradisjonell fangstmann som hovedsaklig drev med snarefangst av ryper, med utgangspunktet i bua han satte opp så pent inntil Divielva. Under nattas kaffelag har landskapet blitt dekket av et lett lag med nysnø. 

Vi pakker sekkene og forlater koia for noen timer og begynner å utforske området. Vi går mot sørvest og følger stien gjennom furuskogen langs Anjavasselva. Dalføret er dramatisk nærmest elva. Det er lettgått, og som ellers i Troms, føler man seg fort liten i det storslåtte landskapet. 

Vi går mot Návsti og får dimensjonene på området i nærere syn da vi kommer litt opp i høyden. Å komme frem hit, tok noen timer, og på tilbaketuren tok mørket oss igjen før vi nådde hytta. 

Klarvær 

Fjellet om senhøsten er en flott tid for å lade batteriene. Etablere en base, gå korte dagsturer rundt i området og så mange timer med fyr i ovnen.

 Det er viktig å roe ned, følge naturens rytme og bare være. En helgetur som dette er et godt utgangspunkt for det. Lite eller ingen dekning gjør at mobilen legges bort. 

En enkel koie med to brisker og en ovn utgjør mer enn nok, og man kommer i kontakt med noe ekte og primitivt av å sette av en helg i ny og ne til turer som det. 

Spesielt i tider der naturen snart går over i en ny fase som vil kreve mer. I denne mellomfasen kan man på en måte vente sammen med naturen. Denne tilværelsen traff oss begge hardt, og vi nyter godt av varmen fra hytta.  

Vekselsvis hugger vi ved og bringer inn. Forteller gamle historier og mimrer til barndommen. Som et lysglimt inn vinduet litt utpå kvelden åpner himmelen seg, og trærne lyser opp i grønt. Nordlys! Det holder på en god stund før det dabber av, og vi trekker soveposen igjen. 

Dagstur

Vi får i oss en litt raskere frokost enn i går og pakker sekken og setter snuta mot Dividalshytta. Den ligger i tregrensa på østre side av dalføret, og vandringen dit gjøres unna på en times tid i rolig tempo. Vel fremme tar vi en kjeks og ser at det er liv i den ene hytta. Vi banker på og slår av en prat med studentene som har valgt å bruke hytta som studieplass dagene fremover. 

Kloke studenter. Videre går vi til langs tregrensa før vi treffer på en elv som vi for for oss å følge nedover. Vi bykser ned gjennom bjørkeskogen og følger vannet som strømmer forbi. Den barnlige gleden av å utforske er herlig å kjenne på. 

Spesielt blir det når elva tar et byks og faller ned i et lite juv. Vi følger kanten nedover og ender opp ved to fossefall midt i det vesle juvet. Det er mektig å stå rett over vannmassene som kastes utfor kanten, og reflektere over hvor gamle fjellveggene her er, og hvor heldige vi er som har muligheten til å oppleve så vill natur. 

Tilbaketuren til hytta går på en høydekurve gjennom dalsida, og mørket er igjen over oss før vi er tilbake, og nok en flott dagstur ut fra hytta er utforsket. 

«Elva kaster seg mellom fjellsidene i juvet, og vi rekker akkurat et godt syn av fossen før mørket faller på. »

Vinter i anmarsj

Snøbyger og vind vekker oss neste dag. Det slår mot det lille vinduet i hytta. Ingen grunn til hastverk av den grunn. Vi fyrer, drikker kaffe og pakker oss sakte ut. Før vi skal gå, møter vi en kompisgjeng som også er på tur, men som kommer nordfra og tenkte overnatte i hytta. Det passer bra, den er ferdig oppvarmet og klar for sine neste gjester. 

Vi hilser farvel og begynner på turen tilbake til bilen. Vi går imidlertid ikke stien, men skjærer litt opp i høyden for å få med oss også denne delen av området. Her har det lagt seg mer snø, og min kompanjong har gjort smart i å ta med fotposer. 

Perfekte forhold for dem nå. Det føltes nesten som vinteren begynte dagen vi gikk ut av Dividalen. Snøbygene kom tett, og det var nok siste mulighet til en barmarkstur den helgen. Barmarkstur så sent om høsten er imidlertid å anbefale. Selv har jeg gjort det samme i Pasvik, hvor mye av de samme følelsene dukker opp. 

Det er spesielt en helt egen stillhet. En ventende stillhet hvor naturen står naken og skjør. Klar for den harde årstiden, som ikke før i mai gir nytt liv til omgivelsene. 

De lange kveldene og nettene i mørket i nord er også en fin anledning til å nyte leirlivet enten det er i en hytte, et telt eller under en tarp. Selv om jeg bor tett på fjellet øverst i Østerdalen, misunner jeg de som bor i områder i nærhet til Dividalen i Troms. 

En storvokst dal og inngangsport til noe av det flotteste av natur noe kan by på, vil jeg påstå. Neste gang blir med ski, pulk og trekkhund. 

«En ventende stillhet, hvor naturen står naken og skjør. Klar for den harde årstiden.»

Dividalen

❱ Selv om vi valgte Dividalen sent om høsten, er området tilgjengelig hele året. Om vinteren stopper veien ved Ventebu, en liten kilometer innenfor Frihetsli. Mange bruker området vinterstid med ski og pulk, og siden veien ikke brøytes, er det en fin trasé innover. Det er ikke uvanlig at det enten er et skuter- eller skispor som kan følges. 

❱ Foretrekker man telt fremfor de åpne hyttene, er det plenty med muligheter, og man står mye friere i å velge retning. Når det er sagt, må man ta forholdsregler om generelt vinterfriluftsliv med uvær og snørasfare. 

❱ Om sommeren er Øvre Dividal Nasjonalpark kjent for å tiltrekke seg vandrere med fiskestang. Vassdraget innover og forbi Voumahytta er et yndet mål for mange, men områdene rundt Rostahytta i nordøst er også fine turmål om sommeren.

Fiske

I Dividalen er du på Statskogs grunn, og da er det Statsskogs Norgeskort som gjelder. Det er et fiskekort som kan brukes på alle statskogs eiendommer landet over. Årskort, ukeskort eller dagskort kjøpes på inatur.no. 

Ukestur

❱ En typisk ukestur i mars–april kan være: Veslnesbua - Fossbua - Ole Nergård-bua - Vuomahytta - Dividalshytta - Veslnesbua. Denne turen forutsetter bruk av telt mellom noen av hyttene. 

Helgetur

❱ En kortere variant i samme sesong er inn og ut av dalen med overnatting på Fossbua og Dividalshytta. Østover fra Frihetsli ligger Dærtahytta en god dagsmasj på ski unna.

Buvettregler

Dividalen byr på flere åpne og låste hytter og buer. Dette er et fantastisk privilegium vi har, som vi også må bidra å ta vare på. Statskog eier og drifter buene i Dividalen, og disse er åpne for alle. Utover normal folkeskikk er det visse rammer for bruk. Her er en kjapp huskeliste: 

❱ Buene er ment for kortere opphold

❱ Kapp og kløyv ved tilsvarende mengden du bruker

❱ Forlat bua slik du ønsker å finne den

❱ Kvist klar opptenningsved, noen kan ha behov for umiddelbar varme

❱ Ta med alt av avfall og mat

❱ Er det madrasser, sett disse på høykant inn mot veggen

Så mange direktører er det i forsvarssektoren

– Mange i Forsvaret har høy arbeidsbelastning

Tidligere gardesjef beklager i retten