I innlegget skriver Bergh at relasjoner mellom leder med disiplinærmyndighet og omvarslede «i lang tid vært hovedtema i kaffepausene i mange av Forsvarets avdelinger.»
Videre har hun en liste med fem anbefalinger som hun håper kan forebygge at Forsvaret mister «kvinner og menn som korrekt varsler om kritikkverdige forhold på jobb.»
Positiv respons
Bergh sier at hun har fått mange tilbakemeldinger på innlegget, og stort sett positive.
– Det er offiserer og befal som kjenner seg igjen i mye av det jeg skriver og som stiller seg bak anbefalingene mine. Jeg har også fått tilbakemeldinger fra sjefen i hæren, Forsvarssjefen og Sjef Forsvarsstaben, som ønsker å jobbe med forbedring, sier Amanda Bergh til Forsvarets forum.
ROSER GARDEN: Amanda Bergh sier hun trives svært godt i Hans Majestet Kongens Garde.Foto: Hedvig Idås
– Kan ditt debattinnlegg ha bidratt til at Forsvaret nå tar grep?
– Ja. Men først vil jeg understreke at mange gode tiltak er iverksatt allerede. Mine forslag er apenbare for oss på bataljonsnivå. Min forståelse er at de blir tatt tak i og nå er bataljonsnivået inkludert i undersøkelsen til PWC.
– Forsvarsstaben skal se på hvordan de kan implementere undervisning i varslingshåndtering på alle nivåer på Forsvarets høgskole.
Bergh sier videre at det er innledet dialog med generaladvokatembetet om hvordan man kan gå frem med tanke på disiplinærmyndighet og kompetanseheving på dette feltet.
Blant de fem anbefalingene Bergh har gitt, mener hun punkt 1 er det viktigste.
Bergh anbefaler på det sterkeste at PwC i sitt intervjuarbeid til evalueringsrapporten inkluderer nivå fire (bataljonsnivå), som hun mener er helt avgjørende for rapportens troverdighet, spesielt internt i organisasjonen.
– Om vi ikke inkluderer undersøkelse av det nivået der majoriteten av varslingssakene har rot, vil rapporten kunne inneha store feilkilder og mangel på essensiell informasjon.
– Majoriteten av varslingssakene ligger på nivået vårt så det er viktig at det ikke kun er tiltak som blir tredd ovenfra og ned, men at det er litt nedenfra og opp.
– Det er mye ugrei oppførsel på laveste nivå. Men da må vi også gi sjefene på laveste nivå har forutsetninger for å håndtere uønsket adferd på mulig måte.
Berg hadde førstegangstjeneste i 2014. Senere tok hun en økonomiutdanning og kom tilbake til Forsvaret i 2019, så hun har vært totalt fire år i Kongens klær.
– Har du selv opplevd dårlig oppførsel eller trakassering i løpet av de fire årene?
– Ja, helt klart. Jeg kommer fra Hæren, men jeg tror de aller fleste på tvers av gren har sett eller opplevd ugrei oppførsel fra underordnede, sideordnede eller overordnede.
– Kan du gi konkrete eksempler?
– Jeg har sett at noen har blitt ekskludert fra utdanninger grunnet graviditet.
– Det har vært mye grafsing i ølmessene rundtomkring. Refselser har vært hemmeligholdt i stedet for å ha en preventiv effekt, der det er sjefer på avdelingsnivå som gjør eller sier ugreie ting.
Amanda Bergh,
Leder MKN og HR-befal i Hans Majestet Kongens GardeHedvig Idås
Bergh mener at seksuell trakassering bare er en liten del av ukulturen. Men siden det bare er kvinner som står frem og varsler er det dette som får mest mediedekning, mener hun.
– Min oppfatning er at det er på mobbing, trakassering, utestengelse og maktmisbruk hovedproblemet ligger.
–Kan du gi eksempel på mobbing eller trakassering som du har vært vitne til selv?
– Ja, jeg har vært vitne til at kompanisjef velger å utestenge troppssjefer fra viktige prosesser, ikke gi informasjon de har krav på, og ikke følger opp personellet på en hensiktsmessig måte, og som mener at troppssjefer ikke kan ta ammefri.
– Har du sett grafsing på pub?
– Ja, og jeg har opplevd det selv også. Men jeg har ikke varslet på det fordi jeg sier jo ifra der og da.
– Men man kan ikke forvente at den som blir utsatt for det alltid klarer å ta et umiddelbart oppgjør. Folk er jo forskjellige. Personer som har grafset på meg, vil ikke gjøre det igjen.
I debattinnlegget skrev Bergh: «Vi på laveste nivå vet hvilke offiserer og befal som har begått overtramp (....)»
– Du omgås folk som du vet har begått overtramp?
– Ikke nå, men med hensyn til de sakene som har vært i media vet alle på nivå fire hvem disse personene er.
– Hva slags arbeidsmiljø skaper det?
– Det skaper dårlig stemning fordi man vet at det ikke er blitt håndtert på forventet måte.
Berghs resept for veien videre kaller hun sammensatt:
– Det handler om kompetanse, opplæring, ressurser. Og det handler om å ha sjefer som tør å ta grep og være de rollemodellene vi forventer at de skal være. Det er viktig at ledere statuerer et eksempel, som vi lærer på utdanningene på lavt nivå.
Amanda Bergh understreker samtidig overfor Forsvarets forum at hun elsker jobben i Forsvaret og hun sier at miljøet i garden er fantastisk.
Hun anbefaler spesielt kvinner å søke seg til Garden.
– Jeg vil presisere at jeg har tillit til forsvarsledelsen. Jeg synes de gjør veldig mye godt arbeid. Det er svært positivt at de vil høre betraktningene til en sersjant, sier Bergh.
For ordens skyld minner Bergh om sin rolle i debatten om varslingssaker:
– Jeg uttaler meg ikke her på vegne av MKN, men i mitt mandat som leder i nettverket, dets intensjon om å motivere kvinner til livslang karriere i Forsvaret og i mitt grunnleggende ansvar som befal.
Elisabeth Natvig, viseadmiral og sjef for forsvarsstaben i Forsvaret, bekrefter at bataljonsnivået blir tatt inn i PwC-rapporten etter forslag fra Amanda Bergh.
Natvig og Bergh hadde nylig et møte som begge sier at de var fornøyde med.
NATVIG: Sjef for forsvarsstaben viseadmiral Elisabeth Natvig hadde et godt møte med sersjant Amanda Bergh.Foto: Krister Sørbø
– Jeg synes innlegget hennes var godt og hun hadde gode innspill, så da er det viktig at vi lytter. Vi hadde en god og ærlig samtale, sier Natvig til Forsvarets forum.
– Bergh påpekte i møtet behov for kompetanse på lavere nivå. Det går nok både på kompetanse og kapasitet. Det støtter jeg fullt ut. I andre undersøkelser vi har gjort har vi også sett at det er behov for kompetanse.
– Som Bergh er inne på er det mye som skjer på lavere nivå. Da bør vi rette noen tiltak dit. Derfor er det viktig at vi får innspill, som dette fra Bergh. Akkurat her merker hun i større grad enn meg hvor skoen trykker, sier Natvig.
Hvordan reagere på grafsing?
– Bergh sa til Forsvarets forum at hun mener det er ved mobbing, trakassering, utestengelse og maktmisbruk hovedproblemet ligger. Hun mener seksuell trakassering bare er en liten del av ukulturen. Din reaksjon på det?
SETTER SPOR: Amanda Berghs forslag er med i PwC-rapporten.Foto: Hedvig Idås
– Hvis det er riktig har vi en enda større utfordring å gripe fatt i enn den vi har sett til nå. Hun nevnte maktmisbruk og mobbing. Det må vi følge opp. Vi trenger også mer fakta på disse områdene og vi ser på det nå. Hvis det ikke varsles og hvis det ikke oppdages der det skjer, da vet vi ikke om det og kan ikke gjøre noe med det.
– Hvis man opplever å bli grafset på, hvordan skal man reagere? Skal man ta det opp der og da, eller varsle formelt?
– Hvis jeg hadde blitt grafset på, tror jeg at jeg ville sagt ifra med en gang. Men hvis det skjedde en gang til, til tross for at jeg hadde sagt i fra, så ville jeg varslet om det.
– Men det er ikke alle som vil si ifra med en gang. Man kan føle det som ubehagelig, spesielt hvis personen har høyere grad enn deg, eller overordnet i linjen. Eller man bare synes det er ubehagelig å si i fra. Jeg ser veldig positivt på Amanda Berghs bidrag i varslerdebatten.
