- Mye frykt og usikkerhet for mange

— De siste ukene har vært svært alvorspreget og hektisk, sier Karen-Anna Eggen.

— Det har vært mye frykt og usikkerhet for mange, og for min del har jeg fulgt med på utviklingen nesten fra time til time. Jeg forsøker å bruke det jeg har forsket på og jobbet med, for å forstå Russland og Putins beslutningstakning.

Lenge valgte hun seg mottoet: “Hope for the best, prepare for the worst”.

Men hun hørte ikke til optimistene.

— Det var noe med den styrkeoppbyggingen, nesten omringingen, av Ukraina, som har pågått over tid. De stilte krav som de visste at de ikke ville få gjennomslag for. Retorikken, både på hjemmebane og internasjonalt, både var og er skrudd opp så mange hakk …

Det var noe med kombinasjonen av alt dette, som Eggen mente at tilsa at Russland kunne gå inn i Ukraina.

— Du blir likevel forferdet når det skjer, sier hun.

— Det er tragisk og skummelt, og vi vet ikke hvor lenge det varer.

For Eggen har det egentlig vært hektisk siden i fjor, da uroen for alvor begynte å blusse opp igjen mellom Russland og Ukraina. Eggen gikk fra å være en relativt ukjent doktorgradsstudent, til å bli en av de mest hyppig brukte ekspertkommentatorene i mediene. Nå anses hun for å være en rising star i det akademiske miljøet.

— Det er klart, det er litt skummelt, men stort sett har det bare vært gode opplevelser.

— Hva har vært skummelt?

— Du har jo dette bedragersyndromet ...

Bedragersyndromet beskriver en ubegrunnet følelse av ikke å være kunnskapsrik nok til å utføre oppgavene du er satt til å gjøre. Gjerne følger det med en frykt for å bli “avslørt” som en bedrager. Egentlig vet Eggen godt at hun ikke har noen grunn til å ha denne følelsen, men likevel…

— Altså, jeg vet jo sikkert mer enn gjennomsnittsnordmannen om Russland og denne konflikten med Ukraina og Nato.

Selvsagt ville det vært enklest å svare nei når mediene ringer, men det vil hun ikke.

— Det har vært viktig for meg å bidra til at yngre stemmer deltar i den offentlige debatten. Og gjerne yngre kvinner. Flere ganger har jeg hørt journalister og arrangører som sier at de prøver å få en større bredde i hvilke eksperter de bruker, men så er det bare menn som ønsker å stille. Yngre kvinner takker oftere nei, sier hun. Det har flere forklaringer, og jeg vet flere som får ubehagelige tilbakemeldinger når de først stiller, sier hun.

— Men, jeg ønsker å prøve og endre statistikken

Eggen jobber som forsker ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) ved Forsvarets høgskole i Oslo. Hun har tidligere jobbet ved det norske generalkonsulatet i St. Petersburg, og som rådgiver i Den norske Atlanterhavskomité. Nå tar hun en doktorgrad ved Universitetet i Oslo samtidig som at hun er tilknyttet Senter for internasjonal sikkerhet ved IFS.

Eggen har selv aldri vært i Forsvaret.

— Jeg er sivil. Veldig sivil, smiler hun.

I høst startet Eggen på en doktorgrad, hvor hun skal forske på hvordan Russland bruker ikke-militære virkemidler for å oppnå sine interesser.

— Hvordan de bruker sosiale medier, diplomati, militær posisjonering, som jo er en del av et større informasjonsbilde, det også, forklarer hun.

— Og så er det jo alt det man ikke ser, som de også holder på med, som etterretning, cyberangrep … Russland har en annen måte å tenke på bruken av disse virkemidlene enn mange andre land. Jeg synes det er interessant å studere russisk sikkerhetspolitikk og ser i egen forskning på hvordan Russland opererer overfor Norden.

At Russland skulle bli landet hun bygde sin karriere på, var ikke planlagt.

— Det er en serie tilfeldigheter som har gjort at det ble sånn, sier hun.

Eggen har alltid vært opptatt av politikk, språk og historie. Etter videregående visste hun at hun ville studere statsvitenskap på Universitetet i Oslo, men først ville hun ut. Andre året på VGS tok hun som et utvekslingsår i England, og det vekket lysten i henne. Hun ville reise mer, lære et nytt språk.

Det var storesøsteren hennes om tipset henne om et utvekslingsprogram i regi av tidligere Nord-Trøndelag fylkeskommune, hvor 5-6 nordtrøndere årlig fikk reise til den hviterussiske hovedstaden Minsk for å lære russisk. Eggen har vokst opp i Snåsa. Sammen med en venninne bestemte hun seg for å søke, med en avtale om å dra hvis begge to fikk plass.

Begge kom inn.

— Da var det nesten sånn at vi måtte ta frem et kart og bare: “Hvor er Hviterussland? Hva er Hviterussland for noe?”.

— Vi studerte russisk litteratur, poesi og historie. Oppholdet i Minsk åpnet den verdenen for meg. Jeg ble veldig fascinert av Øst-Europa, på godt og vondt.

— Snakker du flytende russisk?

— Tja, flytende … Jeg snakker bra russisk, sier hun.

— Jeg har jobbet hardt for dét.

Senere dro hun til USA, hvor hun studerte enda mer russisk historie og språk. Etter endt bachelor ved Universitetet i Oslo, fikk hun praksisplass ved det norske generalkonsulatet i St. Petersburg. Etter at hun var ferdig med praksisperioden, ringte sjefen hun hadde hatt i Russland og spurte om hun ville komme tilbake for å jobbe i noen måneder. Da Eggen sa at hun måtte tenke seg litt om, og videre spurte hvor lang tid hun hadde på å bestemme seg, svarte sjefen:

“Så lang tid du trenger for å svare ja”.

Og svaret, det ble ja. Eggen har likt seg veldig godt i St. Petersburg.

— Det er en fantastisk vakker by! Folk synes det er rart når jeg sier dette, men jeg tror jeg har hatt mine beste kulinariske opplevelser der. Byen har så mange kule restauranter, utesteder og folk.

— Selv om, det var jo mye nedslående også. Jeg så jo med egne øyne hvor krevende livet kunne være for sivilsamfunnet, men det var også en kjempebra opplevelse. Man glemmer ofte å få med det når man snakker om Russland. Jeg håper det går an å dra dit en gang igjen.

—Du kan ikke det, nå?

— Jeg tviler på det, slik ting nå har utviklet seg. Jeg jobber i Forsvaret og har gått hardt ut mot Putins politikk.

Hun vet at det innebærer en viss grad av risiko å forske på sikkerhetspolitikken til et land som Russland.

— Har du noen gang hatt opplevelser av å bli overvåket?

Hun tenker seg om litt.

— Nei. Nei, det har jeg ikke, sier hun.

— Jeg har tenkt en del på det. Det gjør jo at jeg tenker noen ganger ekstra før jeg sier ting om Russland, hvordan jeg forholder meg til sikkerhet på internett, sånne ting, sier hun.

— Jeg føler meg ikke utrygg.

Dette intervjuet med Eggen foregår over videolink. Bak henne der hun sitter, skimtes lune furuvegger. Hun er på hytta med samboeren, og har flyttet hjemmekontoret dit for noen dager. Hun og Øyvind, som samboeren heter, traff hverandre under pandemien, i Trøndelag. Eggen reiste nemlig til hjembygda for å være der under den første corona-nedstengingen i 2020. Der møtte hun Øyvind, som er en venn av Eggens storebror.

De flyttet sammen julen 2021.

— Så … Det var veldig hyggelig, smiler hun.

— Det har ikke bare vært kjipt med pandemi.

— Du er en av de få som har klart å finne kjærligheten under pandemien?

— Det er bare å reise dit hvor det ikke er så mye corona.

Noe av det hun er aller mest glad i, er å være ute. Eggen går i fjellet så ofte hun kan. Familien har hytte i Snåsa, og derfra har hun noen av sine fineste barndomsminner.

I sommer var hun på en ukes fjelltur på Hardangervidda med samboeren - uten mobildekning.

— Det anbefaler jeg alle å gjøre, sier hun.

— Du får koblet helt av. Du har ingen distraksjoner, du skal bare komme deg fra A til B hver dag. Vi var veldig heldige som hadde strålende sol hver dag. Jeg sverger, hukommelsen min ble bedre av å være på den turen. Jeg hadde ikke noe annet å forholde meg til enn det som var rett foran meg.

Eggen føler seg heldig som har mange venner som også liker å være ute, og som tar initiativ til at de skal finne på ting i naturen.

— Jeg har alltid vært glad i friluftsliv, men etter å ha vært i utlandet i noen år, i områder hvor alt var helt flatt …

Hun husker den første togturen til Trøndelag etter at hun var tilbake i Norge. Hun satt bare å så ut av vinduet, på naturen, alle fjellene.

— Den virkelige elsken for natur, den kom da jeg flyttet tilbake til Norge. Det var det jeg innså det enorme privilegiet vi har her, med at alt er så tilgjengelig.

I fjor starte Eggen en bokklubb, der kriteriet for valg av bøker er at det skal være i kategorien: “Burde lese, som jeg ellers ikke ville lest”.

— Vi er en veldig fin gjeng, på pluss minus ti stykker, som møtes én gang i måneden. Da har vi middagsselskap og diskuterer bøker.

— Er du glad i å lese bøker?

— Jeg var veldig glad i å lese bøker i ungdomsårene, men i studietiden forsvant det litt. Du er litt sliten i hodet når du leser fagartikler hele tiden. Da er det mer behagelig med Netflix etterpå. Så denne bokklubben er et påskudd for å gjøre noe du egentlig liker, men vanligvis ikke tar deg tid til.

Eggen vokste, som tidligere nevnt, opp i Snåsa, sammen med foreldrene og sine tre søsken.

— Og som jeg ofte må påpeke når jeg sier at jeg har tre søsken, det er med samme foreldre, sier hun.

Foreldrene til Eggen forteller at de aldri har vært overrasket over karrierevalget hennes. Hun var ikke gamle jenta da hun sa at hun skulle bli diplomat. Hun alltid har vært glad i å lese, og å bli lest for. Som barn gikk hun ikke av veien for å korrigere omgivelsene hvis hun opplevde noe som uetisk, og det klarte hun å gjøre uten å fornærme noen.

Hun prøvde ofte å løse konflikter som oppsto mellom andre, og var ikke veldig glad i å være involvert i konflikter selv heller.

Det er hun fortsatt ikke.

— Jeg vil ikke si at jeg er konfliktsky, men heller opptatt av at det finnes en løsning og en plass det går an å møtes når man er uenig.

Krigen i Ukraina har utviklet seg på uventet vis, mener Eggen.

— Krig har sine egne dynamikker og man vet aldri hva som bli utslagsgivende. Jeg tror alle ble overraskende over hvordan Russland valgte å gå inn. Dette skulle være en “quick fix” for dem, men nå lider de store tap, internasjonalt omdømmemessig, men også på slagmarken. De har møtt en motstand som de ikke hadde forventet, sier hun.

— Det er vanskelig å se for seg at det ikke trekker ut i tid.

Faren for at krigen skal spre seg utover Ukrainas grenser, den mener hun er til stede.

— Men per i dag tror jeg ikke det. Både fra Vestens og russisk side er man opptatt av å unngå det. Russland vet at de er underlegen Nato-styrkene.

Det som foregår nå, vil måtte endre hvordan vi forholder oss til Russland, mener hun.

— Norge er en liten stat, som har interesse av at vi skal få velge vår egen retning, sikkerhetspolitisk, økonomisk. Og, vi sier jo hele tiden at vi er Natos øyne og ører i nord. Vi har en grense til Russland, vi er like ved Kolahalvøya, hvor russerne har sine atomvåpenarsenal og strategiske ubåter, og generelt er et svært viktig strategisk område for russerne.

— Sover du godt om natten?

— Jeg har sovet bedre. Det er ikke fordi jeg er redd, men fordi alvoret er så stort, og det fører til mye grubling. Jeg tenker på og følger med på dette konstant, sier hun.

— Jeg prøver å få normalisert hverdagen litt, slik at det finnes noen rom hvor jeg får litt pause. Det er viktig.

Hun understreker at Putin opererer ut fra en egen logikk. At han har en egen måte å forstå verden på.

— Mange er bekymret for hva som vil skje hvis han føler seg veldig presset, men det virker ikke som at det enn så lenge er en interesse fra hans side for at Nato blir dratt inn i dette. Russland prøver å skremme Vesten og Nato, gjennom truende retorikk og gjennom å sette sine strategiske styrker i høynet beredskap. Dette skaper frykt for atomkrig, og er en ønsket russisk effekt, sier hun.

Hun registrerer at noen tar til orde for at Norge må øke sin avskrekkingspolitikk overfor Russland.

— Det er absolutt hold i slik argumentasjon, men det er viktig at vi også dyrker dialogsporet der hvor det er mulig å dempe motsetninger. Det ligger en løsning en plass her også, sier Eggen.

Men, hun mener at Russland gjør det svært krevende både for seg selv, Ukraina og Vesten.

— Putin har vist kortene sine og tydeliggjort hvilken aktør Russland ønsker å være i Europa, sier Karen-Anna Eggen.

— Det må vi ta stilling til på et eller annet vis, og jeg tror vi vil stå overfor noen tøffe valg hva gjelder vårt fremtidige forhold til Russland, sier Karen-Anna Eggen.

— Også i Norge.

Dette intervjuet ble først publisert i papirutgaven av Forsvarets Forum, som kom ut før Russland gikk til krig mot Ukraina. Før publiseringen av nettversjonen, har vi snakket med Eggen på nytt og gjort modifiseringer i teksten.