Nyheter

Soldater under feltvelse / Soldiers during field exercise
Soldater under feltvelse / Soldiers during field exercise

Forsvarets retning er «ikke tydelig nok» ifølge forskere

Forsvaret har en «kritisk sårbarhet» innen kommunikasjon, mener forskere fra FFI. Og evnen til å håndtere luftangrep som ballistiske missiler, vekker bekymring.

Publisert Sist oppdatert

Dagens retning for Forsvaret er ikke tydelig nok, konkluderer forskerne i en ny rapport som er adressert til forsvarsledelsen. Krigen i Ukraina danner et alvorlig bakteppe når Forsvarsanalysen 2022 legges fram i Oslo Militære Samfund tirsdag morgen.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

– Virkeligheten står aldri stille, noe Russlands invasjon av Ukraina demonstrerer, heter det i innledningen i rapporten fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), som presenteres av forskningsdirektør Espen Skjelland og forskningssjef Espen Berg-Knutsen.

Les også: Slik ble Forsvarets nye kamuflasje utviklet.

Økonomisk balanse

Krigen har allerede ført til økt debatt her hjemme om vår egen forsvarsevne og hvordan vi på best måte kan innrette Forsvaret. Det har også gitt nytt liv til en slumrende debatt om forsvarsbudsjettet bør økes, noe forskerne også tar for seg i analysen.

– Gitt de økonomiske rammefaktorene kan vi ikke forvente at forsvarsbudsjettene vil prioriteres høyere enn de gjør i dag, selv om et slikt scenario er mer sannsynlig etter Russlands massive angrep på Ukraina, skriver forskerne i innledningen.

Analysen understreker at økonomisk balanse må sikres. Det er derfor viktig å unngå at nye, militære tiltak kommer inn, uten at andre nedskaleres.

Økt operativ evne

Det meste av arbeidet som inngår i Forsvarsanalysen 2022, ble gjort før invasjonen, men krigen har ført til fornyet aktualitet rundt spørsmålene.

Det er Forsvarsdepartementet som har gitt FFI i oppdrag å lage analysen, som nå skal sendes videre til forsvarsledelsen. Forskerne peker på flere konkrete punkter som bør forbedres for å øke den operative forsvarsevnen.

De viser til at Forsvaret har en kritisk sårbarhet innenfor kommunikasjon dersom en motstander aktivt motarbeider dette. Det er også en sårbarhet i håndtering av lufttrusler, spesielt ballistiske missiler, går det fram av rapporten.

– Det er gap i evnen til beredskap og utholdenhet og tilgang på forsyningstjenester under krise eller krig. Det er viktig at gapene lukkes for å kunne øke den operative evnen, skriver forskerne, som peker på at det ikke er rom for økning på disse områdene uten å samtidig nedskalere på annet hold.

Les også: 116 millioner til norske forsvarsbedrifter i fjor.

Beholde folk

Utfordringen med å rekruttere og beholde personell er et annet område som må vies oppmerksomhet framover, mener forskerne, som understreker at Forsvaret ikke må tape i konkurransen på arbeidsmarkedet.

Blant annet kan det bli mangel i offiserskorpset og på spesialistbefals nivå. For å bøte på dette, foreslår de blant annet å utdanne flere ved krigsskolene, re-rekruttere flere tidligere offiserer og tilby militær tilleggsutdanning til flere med sivil grad.

I tillegg kan erfaringsnivået til spesialistene økes, fortsetter analysen. Man kan sørge for å redusere avgang blant de unge spesialistene – for eksempel ved å velge ut til førstegangstjenesten dem som har egnethet og motivasjon for en lengre karriere i Forsvaret.

Nærsynt forsvarssatsing

FFI advarer politikerne mot å overreagere på krigen i Ukraina når løftene om en styrking av Forsvaret skal oppfylles.

Nærsynthet. Det er begrepet forskningsdirektør Espen Skjelland ved FFI bruker om den risikoen norske politikere nå står overfor.

– Det er en av de klassiske fallgruvene i forsvarsplanlegging, sier Skjelland til NTB.

– Nærsynthet vil si at man legger altfor stor vekt på det som skjer her og nå, særlig hvis det er dramatisk. Krigen i Ukraina er her og nå, og den er dramatisk. Da er det lett å tillegge den for stor betydning.

Skjellands bekymring er spesielt at politikerne skal satse på tiltak som syns, i stedet for det Forsvaret trenger.

– Det er også en klassisk fallgruve i forsvarsplanlegging, konstaterer han.

FFI har også sett på hvorfor militært ansatte slutter i Forsvaret. Les mer her!

Powered by Labrador CMS