Nyheter

KJELLER: Gorm Krogh Selj viser frem den nye versjonen av Norsk skog hos Forsvarets forskningsinstitutt på Kjeller.

Slik ble Forsvarets nye kamuflasje utviklet

Forsvarets forskningsinstitutt brukte flere år på å komme frem til det mest usynlige mønsteret. Den nye kamuflasjen er dokumentert bedre enn dagens.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

– Vi har jobbet med ny kamuflasje for soldatene siden 2012, sier Gorm Krogh Selj, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

I forrige uke offentliggjorde Forsvarsmateriell utseende på Forsvarets nye uniformer. Uniformene ble vist frem uten kamuflasjefarger, men med nye uniformer, ønsket Forsvaret også å vurdere nye kamuflasjemønstre.

Les også: Knebeskyttere, knivlomme og støvelborrelås: Dette er de nye uniformenes lure løsninger

FFI fikk oppdraget med å undersøke egenskapene til den nåværende norske kamuflasjen – av naturlig grunner kjent som «Norsk skog» – og sammenligne den med andre alternativer.

– «Norsk skog» er stort sett veldig god. Men når Forsvaret ville ha en evaluering, gjorde vi en grundig studie, sier Selj.

Testet flere mønstre

Testingen foregikk blant annet ved å utplassere en torso kledd i stoffer med forskjellige mønstre på ulike steder i norsk natur. Torsoen ble fotografert, og bildene ble deretter undersøkt av soldater, for å se om hvor fort de oppdaget torsoen. Det ble brukt grupper på 150 soldater i hver test. Én etter én ble soldatene vist bilder av en uniformert torso gjemt i terrenget.

TRE MØNSTRE: Skog, ørken og vinter skal holde norske soldater skjult for fienden.

– Vi målte forskjellen i kamuflasjeevne, hvor lang tid det tok før soldatene oppdaget de ulike kamuflasjene under kontrollerte betingelser, sier Selj.

Les også: Dette er dommen over de nye uniformene

I hvert forsøk ble 8-14 forskjellige mønstre testet. FFI undersøkte både kommersielt tilgjengelige mønstre og sine egne utviklede kamuflasjemønstre. Etterhvert kom forskerne frem til en erstatning for dagens «Norsk skog».

– Den nye kamuflasjen er målt og evaluert. Den fungerer mye bedre enn den vi har i dag, sier Selj.

Det nye mønsteret har ganske like farger som dagens kamuflasje, men er litt mer finmønstret og har noen skarpere kanter. FFI har også kommet fram til de best egnede fargene i det nye norsk skog-mønsteret ved nøyaktige målinger av norsk natur.

– Vi gjør observasjoner av mønstre i naturen. Trikset er å etterligne naturen og å manipulere de som forsøker å oppdage deg, sier Selj.

Vinter og ørken

I tillegg til en ny versjon av kamuflasjen «Norsk skog», har FFI også utviklet ny vinter- og ørkenkamuflasje. I motsetning til dagens vinterkamuflasje, som er helt hvit, har den nye mørkere flekker. Det er typisk noe man finner i form av skygger i naturen.

– Vi fikk høre fra mange i Forsvaret at den nåværende vinterkamuflasjen var for blå i fargen, sier Selj.

VINTER: Den nye vinterkamuflasjen har mørke flekker, i motsetning til dagens.

Den nye hvitfargen er delvis basert på målinger av snø i Nord-Norge.

– Det høres kanskje lett ut, men det er jammen ikke lett for tekstilindustrien å få til den hvitfargen som ligner mest på snø, sier Selj.

FFI har også utviklet en kamuflasje for utenlandsoperasjoner, eller ørkenkamuflasje. Den ble blant annet testet på den greske øya Rhodos og i Australia.

– Ørkenkamuflasjen er mer generisk. Fargene i mønsteret er et snitt av veldig mange områder vi har målt, og er ikke tilpasset et bestemt området, sier Selj.

Flere sensorer

De nye mønstrene er også testet av Forsvaret i egne brukertester. Lorns Harald Bakstad, forskningsleder for kampkjøretøy og soldat ved FFI, understreker at moderne teknologi er en av årsakene til at kamuflasjen må oppdateres.

– I dag har man flere sensorer. I gamle dager tenkte vi bare å ta hensyn til øynene våre, sier han.

MANGE HENSYN: Selv om man har funnet riktig mønster, er det fortatt en utfodring å overføre den til tekstiler, forteller forskningsleder på FFI Lorns Harald Bakstad.

FFI har fotografert kamuflasjemønsteret med nattopptik og infrarøde kameraer, for å se hvor god beskyttelse det gir i mørket.

I dag finnes også bedre vitenskapelig metoder for å teste mønstrene.

– Fargene i det tidligere mønsteret har fungert bra, men selve mønsterets utforming kan ha vært mer basert på kunstnerisk frihet, mener Bakstad.

Les også: Slik blir Forsvarets fremtidige uniformer

Å overføre kamuflasjemønsteret til uniformen kan også by på utfordringer.

– Det er et spørsmål om hva som kan lages. Mønsteret skal jo trykkes på tekstiler. Tekstilene skal også ha andre egenskaper, i tillegg til fargene. Det er også viktig å få med den delen av pigmentene som oppfattes av nattopptik, forklarer Brakstad.

Powered by Labrador CMS