FFI-forsker om påvirkning i sosiale medier: – Noen kan i ytterste konsekvens handle i strid med nasjonens interesser

«I krig er sannheten det første offeret» sies det. Det har vist seg under Russlands invasjon av Ukraina.

Bilder og videoer dukker jevnlig opp på sosiale medier om konflikten i Ukraina. Informasjonen er ofte veldig vanskelig å verifisere. Eksponeringen mot sosiale medier er generelt høy i store deler av befolkningen. NRK intervjuet blant annet ungdomsskoleelever som nesten utelukkende fikk informasjonen om krigen fra plattformen TikTok .

Men hvordan påvirkes egentlig Forsvarets vernepliktige og ansatte av informasjonsstrømmen på sosiale medier?

Og hvor sikkerhetsbevisste er de med tanke på egen aktivitet på internett og sosiale medier?

– I ekstreme tilfeller hvor enkeltpersoner blir for påvirket av utenlandske nasjoners propaganda, kan de ende opp med å legitimere ulovlig informasjonsdeling.

Det sier forsker Nina Hellum ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Hun forsker for tiden på hvordan vernepliktige og ansatte i Forsvaret påvirkes på sosiale medier og internett. Forskningen er en del av prosjektet «Cyber-Social Propaganda and Influence (C-SPI)».

Les mer om prosjektet her: Slik skal FFI forske på påvirkningsoperasjoner

– I intervjuer har jeg spurt folk om de ser på seg selv som et mål for påvirkning. Jeg får ikke inntrykk av at så mange anser seg som det, sier Hellum.

– Som spesielt opptatt av Russland, er min holdning at alle er mål den dagen de tar på seg en uniform.

– Mye falsk informasjon

Hellum, som er utdannet sosialantropolog, har bodd med ansatte og vernepliktige på fire feltopphold. Der observerer hun dem og gjennomfører intervjuer, for å kartlegge deres oppførsel på internett og i sosiale medier.

To ganger besøkte hun KNM «Thor Heyerdahl» med ulik besetning, et opphold bodde hun på Madla med rekrutter og i januar var hun med kystvakten til Barentshavet. Feltoppholdene har perioder på en eller to uker.

Soldater og ansatte hun har pratet med forteller at de – som de fleste – bruker en del tid på sosiale medier. Etter krigens utbrudd i Ukraina har disse sosiale mediene flommet over av informasjon. Her må man passe seg, sier Hellum.

– Jeg har observert spesielt mye informasjonsspredning på TikTok, Facebook og Twitter. Noe er god informasjon, men det er også veldig mye falske nyheter. Bilder og video som er tatt ut av kontekst, og også manipulerte bilder og videoer.

Alvorlige konsekvenser

Hvilke plattformer Forsvarets personell er eksponert mot er i stor grad aldersbetinget, sier Hellum.

– De som er litt eldre bruker Facebook, Twitter og er litt på Instagram. De yngste bruker derimot mer Snapchat, Instagram og TikTok.

Les også: Norske soldater på TikTok - Forsvaret vil hverken forby eller fraråde bruk

Det kan få konsekvenser om ansatte og vernepliktige blir for påvirket av slik informasjon. Et tydelig eksempel på dette kan man se fra nyere tid, mener hun.

– Man kan ende opp med å handle i strid med det som er til fordel for nasjonen. Under koronapandemien har vi blant annet sett at mye desinformasjon og konspirasjonsteorier har ført til vaksinenektere og brudd på norske lover.

At noen ender opp å dele sensitiv informasjon med fiendtlige parter er en av de andre ytterste konsekvensene, sier hun.

Ulik praksis på sosiale medier

I tillegg til mye desinformasjon er det en stadig økende trussel at man blir overvåket på internett. Hellum har observert en generelt god bevissthet blant vernepliktige og ansatte på dette området.

Men på sosiale medier er det ulikt hvor bevisste man er, sier Hellum. Hun trekker frem ulike Instagram-kontoer som er knyttet til Forsvaret som et eksempel. En del kontoer har administratorer som regulerer hvordan bilder deles.

– Et eksempel er en Instagram-konto tilknyttet rekrutter, hvor man kan publisere bilder slik man ønsker. Bildene er også lenket opp mot folks private profiler. Det er ikke nødvendigvis så mye refleksjon rundt hvor lett man kan bli sporet og observert, og hvor lett dette knyttes opp mot stillingen man har i Forsvaret.

– Jeg sier ikke at dette er et sikkerhetsbrudd eller at det er farlig. Det jeg lurer på er om det gjør oss sårbare. Om det er det bør vi jo kanskje gjøre noe med det.

Hva er trygg oppførsel?

Noe av det viktigste å tenke over ifølge Hellum, er hvordan informasjon deles på internett. Selv om ikke de vi lagrer informasjonen hos er ondsinnet, kan andre aktører skaffe seg den informasjonen, sier Hellum.

– Et kjent eksempel er en episode med bruk av den populære Strava-appen, som lagrer informasjonen hvor man jogger. Amerikanske soldater hadde brukt den, og aktører hadde fått tak i de dataene. De kunne lese av dataene at soldatene jogget i sirkel rundt leiren de befant seg i, og fikk dermed kartlagt hvor amerikanerne hadde basen sin.

På spørsmål om tips til trygg oppførsel på internett og i sosiale medier, blir Hellum betenkt.

Les også:

Faktisk.no: Slik vurderer du informasjon om krigen i Ukraina

– Det er veldig vanskelig å svare konkret og enkelt på. Å være kildekritisk er vel det viktigste. Spørsmålet blir jo da: hva er en god kilde, spør hun retorisk?

– Er befalet mitt det, kan soldater spørre seg? Forhåpentligvis er de det. Men er Igor på Instagram like troverdig? Det er det nok ikke, sier FFI-forskeren.

Hellum forteller at hun opplever at de fleste har en god forståelse av dette. De er motiverte og har gode karakterer fra skolen. Det står dermed ikke på viljen.

Forskning er nå i den delen der hvor hun analyserer resultatene fra feltundersøkelsene og intervjuene hun har gjennomført.

Videre skal hun skrive forskningsartikler, og forhåpentligvis finne ut mer konkret hvordan Forsvarets ansatte og vernepliktige påvirkes på internett og sosiale medier.

Les tips til kildekritikk: Faktisk.no: Slik vurderer du informasjon om krigen i Ukraina