Gram: Vanskelige diskusjoner om grensen mellom militær og sivil

En sivil leverandør leverer drivstoff til militære kjøretøy, private selskap produserer ammunisjon til krigsinnsatsen og sivilbefolkningen hentes inn til Forsvaret. 

Totalforsvarskonseptet gjør at scenarioene kan bli en realitet i en krigssituasjon i Norge. 

Samtidig stiller krigens folkerett krav om et tydelig skille mellom militære styrker og sivile i væpnede konflikter. Derfor har Forsvaret satt i gang en prosess for å avklare hvordan dette skillet fungerer i praksis.

– Dette er helt sikkert vanskelige diskusjoner og avveininger. Vi har ikke full oversikt over betydningen det har for oss, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) til Forsvarets forum.

– Her tror jeg mange land har kommet ganske kort, men det er noe vi jobber konkret med, legger han til. 

Bevisst skille

Mandag deltok forsvarsministeren på en 75-årsmarkering av Genèvekonvensjonene i regi av Røde Kors. 

Generalsekretær i Røde Kors Anne Bergh understreker hvor viktig det er at samfunnet forstår hvor de ulike grensene mellom sivilt og militært går.  

– Det er et veldig bevisst skille mellom hva som er sivilt og hva som er militært når det gjelder folkeretten. Det er viktig at man opprettholder dette, og at de som gjør tjenester for det militære vet hva det innebærer, sier Bergh til Forsvarets forum.

Hun viser til distinksjonsprinsippet, som er en del av Genèvekonvensjonene. Avtalen regulerer krigføring, hvilke våpen og metoder som kan benyttes og behandling av sivile og krigsfanger. 

– Hvis man er et logistikkselskap som i en konfliktsituasjon skal levere som del av Forsvaret, kan man miste beskyttelsen man har som sivil. Det må man vite om. 

Utreder hvor grensen går

Forsvarsministeren sier at de derfor nå jobber med en utredning basert på blant annet distinksjonsprinsippet. Det er fordi Forsvaret er avhengig av et samarbeid med sivilsamfunnet i krise- og krigstid, ifølge Gram.

– Vi har leverandører og strategiske samarbeid som ikke kan avsluttes dersom det blir krig. Derfor gjennomgår vi prinsippene. Når er du lovlig stridene, og når må man for eksempel gi dem trening. 

Forsvarets vekst baserer seg blant annet på det sivil-militære samarbeidet. Det inngås kontrakter med sivile aktører, samtidig som at en stor del av befolkningen må stå klar til å mobiliseres.

– Arbeidstakerorganisasjoner har blant annet vært involvert i samtaler om dette. Organisasjoner tilknyttet Forsvaret har både sivile og militære ansatte. Nå er diskusjonen til forankring i forsvarssektoren, sier Gram. 

Innenfor folkeretten

Konseptet om et totalforsvar ble utarbeidet under andre verdenskrig og den kalde krigen. Senere har konseptet vokst, og rundt 2016 begynte man på ny å se på hva det betyr juridisk for samfunnet, både juridisk og praktisk.

Det sier Stein Westlye Johannessen. Han er assisterende juridisk direktør i Forsvarsstaben (FST).  

– Dette er en bevisstgjøring av det som har vært der en stund, sier han til Forsvarets forum. 

Arbeidet gjøres for å sikre at Forsvaret holder seg innenfor det som er gjeldende i folkeretten. Det må blant annet tydeliggjøres hvilke sivile aktører som er aktive der Forsvaret driver striden. Enkelte av disse kan ha krav på opplæring, ifølge Johannessen.

Nammo er et eksempel på et sivilt selskap som produserer ammunisjon til Forsvaret, men som ikke er en del av Forsvarets struktur. De er derimot en del av samfunnets militære produksjon og kan derfor være utsatt, sier Johannessen.

Sivile funksjoner, institusjoner og objekter må også holdes adskilt fra den militære virksomheten så langt som praktisk mulig, forklarer han. 

– Det er jernbane, telenett, vann, politi og alt. Dette skal fungere sammen med krigsinnsatsen. Men vi må sørge for at de som har krav på beskyttelse, får mest mulig beskyttelse. 

Johannessen påpeker at ikke alle borgere har gjennomført førstegangstjenesten, eller på annen måte har lovbestemt verneplikt. Denne gruppen kan få tjenesteplikt i forsvarets styrkestruktur gjennom andre bestemmelser i forsvarsloven, sier han.

Ny manual

Ifølge Johannessen jobber Forsvaret med å gi ut en revidert manual i krigens folkerett. Denne skal ha et eget kapittel om Forsvaret og bruk av sivile i krise og krig.

– De som deltar direkte i fiendtlighetene, må være innenfor styrkestrukturen til Forsvaret. Vi må gjøre en vurdering for å finne ut av hvilke sivile som oppfyller vilkårene for direkte deltakelse, og som må bli del av Forsvarets styrkestruktur.

Oppdraget er gitt alle etater i forsvarssektoren og gjelder deres styrkestrukturer. Arbeidet med skillet mellom militære styrker og sivile skal være klart i løpet av juni 2025. Da skal funnene presenteres for Forsvarsdepartementet.

Norske kommuner skal aldri bygge beredskap for krig

Sjøfolk kritiserer krigsplaner

Etterspør krigssykehus i Finnmark