Norsk militærråd: - Kompetansen om FN har forvitret litt i Forsvaret

– Du har veldig tett puls på verden. Skal du ha møter med Kina, Russland i Norge, så krever det mye mer innsats bare for å sette opp et telefonmøte. Her kan man bare ta en kaffe, sier Kåre Brændeland.

Han tar imot Forsvarets forum på kontorene til Norges FN-delegasjon, et kvartal unna FNs hovekvarter på Manhatten.

Som Norges militærrådgiver i FN, har Brændeland orkesterplass til stormaktenes politiske teater. I januar fikk Norge en midlertidig plass i FNs sikkerhetsråd, der landet skal sitte til utgangen av 2022. Brændeland møter fast hver 14. dag i Sikkerhetsrådets militære stabskomité.

– Det er en spennende tid å være her på. Det slår meg hvor mye av det som skjer, skjer i lukket format, versus åpent format. Veldig mye av det Norge får ut av det, ligger nettopp i det det diplomatiske håndverket som også spilles ut i de lukkede formatene, sier han til Forsvarets forum.

– Forvitret

Brændeland har lang erfaring fra Forsvaret, og deltatt i flere FN-operasjoner. Han var i Bosnia-Hercegovina i 1994 , i Kosovo i 1999. I 2006 dro han til Afghanistan i 2006 og fra 2009 til 2010 var han bataljonsjef i Tsjad. Nå er han med i Sikkerhetsrådets diskusjoner om de fredsbevarende styrkene.

– Det er lett å glemme etter 20 år med minimal norsk FN-innsats og fullt fokus på Nato-ekspedisjonsfasen, at FN-operasjoner faktisk er en ganske stor del av norsk krigshistorie, sier obersten.

Siden 2001 har Forsvaret brukt mye ressurser på Nato-operasjoner i Afghanistan og Irak. Brændeland mener at Forsvaret i løpet av den tiden har mistet litt av kunnskapen om FN.

– Kompetansen og forståelsen av FN har forvitret litt i Forsvaret, etter mitt syn, og av naturlige årsaker til det. Hvor man har fokus og hva man har bidratt til enhver tid, og norske FN-bidrag har vært på ganske lavt nivå fra 2000-tallet og frem til i dag, med noen unntak, sier han.

Flere enn 100.000 nordmenn har tjenestegjort i utenlandsoperasjoner. Brændeland understreker at flertallet av disse har deltatt i FN-operasjoner.

– Jeg tror at det er viktig å minne hverandre på at det er en stor del av norsk etterkrigshistorie. Veldig mange familier har en onkel eller tante som har vært i FN-operasjoner, sier han.

Modernisering

Det er ikke bare Norge som deltar mindre i FN-operasjoner. Det er også færre av dem.

– Det er ikke så mange år siden det var 17 fredsoperasjoner. Nå er det tolv. Det er nok et uttrykk for at budsjettet for fredsoperasjoner har gått jevnt og trutt nedover, sier Brændeland.

Men obersten legger til at det også har vært en modernisering av FN-styrkene.

– Det er høyere standard enn for ti år siden, sier han.

Brændeland understreker også at FN får til mye med få ressurser.

– Budsjettet for FN-operasjonene er 6,6 milliarder dollar for inneværende budsjettår. Det er omtrent 80 prosent av et norsk forsvarsbudsjett. Office of Military Affairs har 85 ansatte. Det er egentlig ganske utrolig hvor mye de får til med så lite, sier han.

Les også: Militærråd i Sikkerhetsrådet:– Norge blir lyttet til av alle

FN-operasjonene har også endret seg. Mens de fredsbevarende styrkene tidligere ofte passet på at en fredsavtale mellom to land ble overholdt, opererer FN-styrkene nå i flere land med kompliserte interne, og ofte asymetriske, sikkerhetsutfordringer, som Mali og Sør-Sudan.

– For å drive fredsbevaring, må det være en fred å bevare. Slik er det ikke alltid lenger, sier Brændeland.

Tatt på alvor

I Sikkerhetsrådet har Norge fått flere viktige verv. Norge har ansvaret for sanksjonskomiteene som omhandler Nord-Korea og Isil og al-Qaida. I tillegg har Norge penneholderansvar for Afghanistan (sammen med Estland) og den humanitære situasjonen i Syria (sammen med Irland).

Les også:

Du vet aldri hvem som kommer til å drepe deg

Det er ifølge Brændeland sjelden at ikke-permanente medlemmer av Sikkerhetsrådet sitter med tunge ansvarsområder som terror og Nord-Korea samtidig. Han opplever også at Norge blir tatt på alvor av stormaktene.

– Det handler om kompromisser, det handler aldri om helt ideelle løsninger. Men det er lettere å være den brobyggeren når du har tilgang. Toppdiplomatene som er her har veldig tett interaksjon med den politiske ledelsen i sitt hjemlandet, sier Brændeland.

– Jeg tror ikke at folk tar inn over seg at New York kanskje er den viktigste sikkerhetspolitiske huben i verden i dag. Vi tenderer til å tenke at det er i Brussel eller Washington ting skjer.

Debatt: – FNs troverdighets- og legitimitetsproblem har utviklet seg over tid