Nyheter

FN: Et FN-kjøretøy på veien mellom Support Base Malakal og flyplassen i Malakal, Sør-Sudan.
FN: Et FN-kjøretøy på veien mellom Support Base Malakal og flyplassen i Malakal, Sør-Sudan.

Sør-Sudan fyller ti år: Volden er verre enn noensinne

De ønsket seg frihet, men fikk krig og maktkamp, sult og nød. Sørsudanerne har lite å feire etter sine første ti år som eget land.

Publisert Sist oppdatert

Den 9. juli 2011 strålte folk om kapp med den brennhete sola i Sør-Sudan. Etter to runder med krig mot erkefiende og storebror i nord, Sudan, var den gamle drømmen om frigjøring en realitet. Nå skulle det nye landet bygges.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Men gleden ble kortvarig. Interne maktkamper, gjerne langs gamle etniske skillelinjer, førte til at det nye landet raskt gikk opp i limingen.

Les også: Mamma er i Sør-Sudan

I 2013 var en borgerkrig anført av landets to største folkegrupper, dinkaene og nuerne, et faktum da dinka-president Salva Kiir ga nuerleder og visepresident Riek Machar sparken og anklaget ham for kuppforsøk.

Konflikten hadde sine røtter i en splittelse i den gamle opprørsgeriljaen i Sør-Sudan, SPLM, på begynnelsen av 1990-tallet og utviklet seg raskt til en særdeles blodig krig. Mange sørsudanere som hadde kommet tilbake fra stusselige flyktningleirer i nabolandene, med håpet i bagasjen, måtte flykte igjen.

NORSK BIDRAG: Kommandør Per Gunnar Nikolaisen under en sermoni hvor to offiserer får FN-medaljen og en offiser får forfremmelse i Support Base Malakal i Sør-Sudan.
NORSK BIDRAG: Kommandør Per Gunnar Nikolaisen under en sermoni hvor to offiserer får FN-medaljen og en offiser får forfremmelse i Support Base Malakal i Sør-Sudan.

Også Machar måtte rømme landet, mens Kiir, som overtok da Sør-Sudans legendariske leder John Garang omkom i 2005, tviholdt på makten,trass hissige rykter om usunne alkoholvaner og et ustabilt sinn. Også helsa skal være skrøpelig.

Machar vendte tilbake i 2015, men en fredsavtale brøt sammen allerede året etter, og igjen måtte han komme seg vekk.

I 2018 var en ny, om enn skjør, fredsavtale på plass, igjen med Kiir som president og Machar som visepresident, men krangling om detaljene, særlig sikkerhetsforhold, førte til at en ny samlingsregjering først kom på plass i februar i fjor.

Nye aktører

Den siste tida skal begge de to kamphanene ha tapt terreng blant sine egne den siste tiden, og nye aktører har for lengst startet forpostfektningene i kampen om makten i et framtidig Sør-Sudan.

I landet, som kommer aller verst ut på korrupsjonsindeksen til Transparency International, er makt nærmest ensbetydende med penger.

Blant aktørene er lederen av den nasjonale sikkerhetstjenesten, generalløytnant Akol Koor, og hans nære allierte Tut Kew, som er Kiirs nasjonale sikkerhetsrådgiver.

Begge skal ha greid å sikre seg både stor innflytelse og finansielle ressurser, ifølge en rapport fra FNs ekspertpanel for Sør-Sudan.

I rapporten, som havnet på FNs sikkerhetsråds bord i april, advarer panelet om en ny borgerkrig. Fredsprosessen har stoppet opp og blir delvis motarbeidet av partene, mens maktkamper i hovedstaden Juba er med på å nøre opp under konflikter andre steder i landet, heter det.

Frykter fragmentering

Hilde Frafjord Johnson, som tidligere ledet FN-styrken i Sør-Sudan (UNMISS), frykter at situasjonen kan bli enda verre enn under borgerkrigen.

– Jeg er veldig bekymret for en fragmentering. Det kan bli ikke bare én, men mange nye kriger. Det finnes ingen i Sør-Sudan som kan ta kontroll, sier Johnson til NTB.

– Det scenarioet er faktisk ganske sannsynlig, dersom det internasjonale samfunnet ikke engasjerer seg igjen, sier Johnson, som i dag jobber ved European Institute for Peace.

FN-SJEF: Hilde Frafjord Johnson var sjef for FN-styrken i Sør-Sudan (UNMISS) fra 2011 til 2014.
FN-SJEF: Hilde Frafjord Johnson var sjef for FN-styrken i Sør-Sudan (UNMISS) fra 2011 til 2014.

Siden årsskiftet har det allerede vært en rekke sammenstøt mellom presidentens styrker og opposisjonshæren SPLA-IO, som Machar leder, flere steder i landet.

Norge har i flere tiår vært sterkt engasjert i fredsprosessen i Sudan og Sør-Sudan og har i dag et sete i Sikkerhetsrådet. Men det vil ha liten betydning, tror Johnson.

– Det er ikke i Sikkerhetsrådet slaget står. Det er særlig nabolandene Uganda og Kenya som er viktige, sier hun.

Piler peker nedover

Også andre deprimerende tall preger den symboltunge tiårsmarkeringen for den unge nasjonen:

  • To av fem barn er underernært, mens 35 prosent av sørsudanerne lever i flyktningleirer.
  • Minst 380.000 er drept i årene med konflikt, mens et ukjent antall lider av posttraumatisk stressyndrom (PTSD).
  • To av tre, eller 8,3 millioner mennesker, er ifølge FN avhengige av nødhjelp for å overleve.

I tillegg ble deler av Sør-Sudan rammet av den verste flommen i manns minne i fjor, med sviktende avlinger og sult som resultat.

Også koronapandemien stiller landet overfor store utfordringer. Testkapasiteten er nærmest ikke-eksisterende i store deler av landet, og i mai måtte Sør-Sudan sende tilbake 72.000 vaksinedoser som var i ferd med å gå ut på dato, ifølge landets helsemyndigheter.

Koronapandemien har også ført til at mange av landets skoler er blitt stengt.

– Slipper unna

I februar i år publiserte FNs menneskerettskommisjon en rapport om at volden i landet er verre enn noensinne, også under den fem år lange borgerkrigen, med massevoldtekter, etnisk rensing og vilkårlige fengslinger.

NILEN: Solnedgang over Nilen ved Malakal i Sør-Sudan.
NILEN: Solnedgang over Nilen ved Malakal i Sør-Sudan.

– Volden fortsetter fordi folk vet at de kan slippe unna med det, uttalte kommisjonens leder Yasmin Sooka, som retter krass kritikk mot høytstående ledere som støtter væpnede grupper.

Sør-Sudan er også blitt ett av de farligste landene i verden for hjelpearbeidere. Det har blitt livsfarlig å ferdes langs veiene utenfor hovedstaden Juba, der væpnede bander herjer, og siden mai har fire hjelpearbeidere blitt drept, flere av dem i bakholdsangrep langs veiene, ifølge FN.

Lite håp

Blant grunnene til at det har gått så galt for Sør-Sudan, er en svak stat, korrupsjon og nepotisme, mener den tidligere minister Luka Biong. I dag er han tilknyttet flere akademiske institusjoner, deriblant norske PRIO.

Les også: Det blir litt brøling fra den norske utegymmen i Sør-Sudan når Hanna trener

Løftet som makthaverne avga i 2011 om å utvikle Sør-Sudan til et fritt og åpent demokrati, er til de grader blitt brutt, skriver Biong i en artikkel for Africa Center for Strategic Studies.

– Det er få tegn som tyder på at Sør-Sudan vil få en ansvarlig, åpen og demokratisk regjering i nærmeste framtid, konkluderer Biong.

Powered by Labrador CMS