Nyheter

Ole Morten Sørensen i Mali
MALI: Contigent Commander Ole Morten Sørensen har vært i Mali i cirka to år.

Camp Bifrost overtatt av Minusma

– Vi har bygget opp en leir som er helt uavhengig av infrastruktur i området rundt oss, sier Ole Morten Sørensen til Forsvarets forum.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Ole Morten Sørensen har vært i Mali i litt over to år totalt. Han har vært sjef for den siste kontingenten, og dermed vært leder for 25 personer.

– Jeg har driftet Camp Bifrost og har hatt underlagt et Force Protection element fra Luftforsvaret, sier Sørensen i et telefonintervju til Forsvarets forum. Datoen er 12. november og dette er hans siste helg i Mali.

Norge har siden 2016 koordinert rotasjonsordningen og driftet leiren Bifrost.

Avviklingen skjer fordi det har vært vanskelig å finne land som har ønsket å stille med fly og sikringpersonell, opplyste Forsvarsdepartementet i juni i år.

Sørensen forteller videre om tiden i Afrika:

– Det er delt opp i flere enheter. Bidraget til Mali har vært understøttelse av transportfly. Det har vært et samarbeid mellom Norge, Sverige, Danmark, Belgia, Nederland og Portugal. Transportflybidragene har stått i cirka seks måneder hver.

– Det er mye rutinearbeid for oss. Vi har i hovedsak drevet tilrettelegging for logistikk, forpleining og forlegning. Noe har handlet om teknisk drift av egen generatorpark og egen vannforsyning. Vi har bygget opp en leir som er helt uavhengig av infrastruktur i området rundt oss.

– Strømforsyning, produksjon av vann opp mot drikkevannskvalitet, drift av kjøkken, vedlikehold av komponenter for drift av leiren. Som et bolighus med en vaktmester, sier Sørensen.

– Så du har vært en slags avansert vaktmester?

– Vi kan kanskje kalle det for det. Vi har drevet med alt en stor leir trenger for å eksistere uten støtte fra andre, svarer Sørensen.

MALI: En norsk FN soldat i et vakttårn i Camp Bifrost i Bamako i 2019.

Les også: Mali: Eksplosjoner ved militærbase

Militærkupp

Camp Bifrost ligger sør i landet ved hovedstaden Bamako, tett på Modibo Keita internasjonale flyplass. Sørensen sier han har følt seg veldig trygg og har ikke har opplevd noen trusler mot egen sikkerhet.

– Det var et militærkupp her i 2020. De har lagt på en endel restriksjoner på hva som kommer inn og ut av landet. Dette medførte at logistikk ble en tregere og lengre prosess.

– Har dere flydd inn norsk øl og brunost?

– Vi må forholde oss til norske veterinærbestemmelser for driften her. Vi får endel matvarer fra Norge. Tidligere kom de med fly, men da pandemien traff oss sa fraktselskapene opp kontraktene da heller vil fly smittevernutstyr. Fra 2020 har transportene gått på vei fra Europa og ned til Afrika. Det gir en lengre transportrute, men det har heldigvis gått bra. Vi har avvist noen laster, men det er et mindretall. Vi har egen veterinær som ivaretar vannkontroll, matsikkerhet og hygiene.

AN-124 lastes med de siste kjøretøyene som ble sendt hjem til Norge fra leiren Bifrost i Mali.
TRANSPORT: An-124 lastes med de siste kjøretøyene som ble sendt hjem til Norge fra leiren Bifrost i Mali.

– Hva skjer med Camp Bifrost videre?

– Nå har Minusma overtatt leiren. Vi har terminert og tatt hjem alt norsk utstyr. Det som står igjen er infrastrukturen Norge har avhendet til Minusma, som har planer om å bruke den videre som en en transit-camp.

Mission Multidimensionnelle Intégrée des Nations Unies pour la Stabilisation au Mali (Minusma) regnes som den mest krevende av FNs fredsoperasjoner på 2020-tallet, ifølge snl.no.

Les også: Forsvaret avvikler rotasjonsordningen i Mali

Sverige tidlig ut

– Hvordan vil du beskrive erfaringene med den norske tilstedeværelsen?

– Norge har et veldig godt renommé i Mali generelt. Vi er vel av de nasjonene som har høyest tillit. Men det er fordi vi har spilt på lag hele tiden. Vi har alltid blitt hjertelig mottatt.

Men dette er ikke en beskrivelse alle skandinaver kan skrive under på. Försvarsmakten har meldt om en rekke angrep på svenske styrker:

  • Desember 2021: Den multinasjonale militærbasen i Ménaka utsatt for rakettangrep. Basen har blant annet svenske soldater i spesialstyrken Task Force Takuba. Ingen skadet i angrepet.
  • Juli 2022: Svenske soldater utsatt for finkalibret ildgivning under operasjon utenfor Goa. Svenskene besvarte ilden og motstanderne trakk seg vekk. Ingen svensker skadet.
  • Oktober 2022. Svenske soldater beskutt med finkalibret ild i det samme området som hendelsen i juli, åtte kilometer fra Goa. Ingen svensker skadet.

3. mars i år kunngjorde den svenske regjeringen at de trekker ut sine styrker fra den FN-ledede Minusma-styrken i juni 2023, ett år tidligere enn planlagt.

Avgjørelsen begrunnes blant annet med at Assimi Goitas militærjunta skal ha ønsket leiesoldater fra Wagner-gruppen velkomment til Mali.

Försvarsmakten nevner i pressemelding det siste militærkuppet i Mali i mai 2021:

– Goita lovet å gjennomføre demokratiske valg i februar 2022, men meddelte på starten av året at valget blir utsatt i fem år. I tillegg inviterte den sittende juntaen Wagner-gruppen til å operere i landet.

Terror og borgerkrig

Konflikten i Mali er lang og komplisert. Indre stridigheter har preget landet helt siden det ble selvstendig i 1960. Stikkord de siste årene er borgerkrig og islamistisk terrorisme. Se faktaboks nederst i saken.

FN-sambandet skriver på sine nettsider at militærkuppet i Mali i 2020 ble enstemmig fordømt av FNs sikkerhetsråd. USA stoppet sin militære bistand til Mali, og De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap (ECOWAS) innførte sanksjoner mot landet.

JUNTALEDER: Oberst Assimi Goita i et møte med en delegasjon fra ECOWAS i Bamako, Mali, 22. august 2020.

– Mali ble også sparket ut av både ECOWAS og Den afrikanske union (AU). AU og Den europeiske union (EU) er blant dem som har støttet ECOWAS og innført egne sanksjoner mot myndighetene i Mali, skriver FN-sambandet.

– Så hva er planen videre for Ole Morten Sørensen?

– Jeg er til daglig A5 i Maritim helikopterving på Bardufoss, sier han til Forsvarets forum.

Les også: – Malis fremtid påvirker også Norge

– All grunn til å være stolt

Forsvaret har tidligere skrevet at «FN-operasjonen skal bidra til å gi landets innbyggere en tryggere hverdag, og bedre vilkår for demokrati, sikkerhet og økonomisk vekst.»

– Regner Forsvaret operasjon Minusma som vellykket?

– Et nytt kapittel i Luftforsvarets historie er nå avsluttet. Forsvaret har all grunn til å være stolt og fornøyd med hvordan vi har løst de to oppdragene vi har hatt. Vi har i tre perioder (2016, 2019 og 2021) stilt med en C-130J, og vi har mer eller mindre sammenhengende hatt ansvaret for å drifte Camp Bifrost siden 2016, skriver sjefsersjanten i Luftforsvaret, Didrik Sand, i en epost til Forsvarets forum.

AN-124 lastes med de siste kjøretøyene som ble sendt hjem til Norge fra leiren Bifrost i Mali.
OPPDRAG UTFØRT: An-124 lastes med norsk utstyr som sendes hjem fra Mali. An-124 har kapasitet for nyttelast 120 tonn. 150 tonn for den militære varianten.

– Luftforsvaret har tilegnet seg erfaring fra operasjoner i ørkenstrøk, og vi har fått tilført mer kunnskap om FN-operasjoner i større forband igjen, etter mange år i Nato-ledede operasjoner, skriver han videre.

Sand er en av dem som har flest kontingenter i Mali og vært med på å bygge opp bidraget fra Luftforsvaret over flere år.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram skriver i en epost til Forsvarets Forum at Norge står bak en rekke innovative styrkebidrag til Minusma.

– Det begynte i 2013 med bidraget til FNs informasjons og analyseenhet ASIFU (All Sources Information Fusion Unit). ASIFU ble i 2016 etterfulgt av den norskledete rotasjonsordningen for transportfly for FN-styrken. Norge har vært rammeverksnasjon for ordningen, og har i tillegg vært ansvarlig for å drifte Camp Bifrost. Begge disse initiativene er eksempler på hvordan små land kan bidra til å styrke FNs fredsbevaring gjennom felles innsats.

– I tillegg har Forsvaret regelmessig bidratt med kompetanse for å styrke regionens evne til selv å ivareta egen sikkerhet. Norges bidrag til Minusma har vært etterlengtet og viktig. De norske styrkene har gjennom mange år gjort en svært solid jobb i Mali, som har satt spor og blitt lagt merke til, ifølge Gram.

Partene i konflikten

Separatistgruppen MNLA – Den største opprørsgruppen er Den nasjonale frigjøringsbevegelsen av Azawad (MNLA). Den består av tuareger og andre sahariske stammefolk i området. Målet deres er etableringen av en selvstendig stat i den nord-østlige halvdelen av Mali, et område de kaller «Azawad» på tuaregspråket.

Islamistgrupper – Ansar Dine var den største islamistgruppen i Mali under kuppet i 2012. De slo seg sammen med andre islamistgrupper i 2017 og dannet JNIM (Jama'at Nasr al-Islam wal Muslimin), også kjent som al-Qaida i Mali. JNIM er nå den største islamistgruppen i Mali.

Myndighetene – Ble ledet av president Ibrahim Boubacar Keïta i perioden 2013–2020, med nære bånd til Frankrike. Etter to militærkupp i 2020 og 2021, har militærlederen Assimi Goïta tatt over som president, med Choguel Maïga som statsminister. Det anti-franske Goïta-Maïga-regimet er egentlig en overgangsregjering, men det er uklart om og når et nyvalg skal gjennomføres.

Lokale eliter – I mangel på beskyttelse fra staten, har lokale eliter finansiert ulike militærgrupper for selvforsvar og egen maktpolitikk.

Frankrike – Etter invitasjon fra myndighetene, grep franske styrker inn militært i Mali i 2013 for å nedkjempe islamistgruppene. Det nye regimet i Mali, som tok makten gjennom statskuppene i 2020 og 2021, uttrykte motstand mot Frankrikes tilstedeværelse i landet. Frankrike besluttet deretter å trekke sine styrker ut av Mali.

Wagner-gruppen – I kjølvannet av statskuppene i 2020 og 2021, har leiesoldater fra det russiske selskapet Wagner dukket opp i Mali, som støtte til det nye anti-franske regimet.

Minusma – FNs fredsbevarende styrker i Mali, med mandat til å støtte Malis myndigheters håndhevelse av fredsavtalen fra 2015, og å bistå myndighetene i å beskytte sivile.

Kilde: FN-sambandet

Powered by Labrador CMS