Nyheter

NÆR ENIGHET: Sverige, Finland og Tyrkias utenriksministre og statsledere avbildet sammen med Natos generalsekretær Jens Stoltenberg etter signeringen av deres historiske avtale tirsdag, som åpner for et svensk-finsk Nato-medlemskap.
NÆR ENIGHET: Sverige, Finland og Tyrkias utenriksministre og statsledere avbildet sammen med Natos generalsekretær Jens Stoltenberg etter signeringen av deres historiske avtale tirsdag, som åpner for et svensk-finsk Nato-medlemskap.

Dette gjenstår for at Sverige og Finland kan bli Nato-medlemmer

Sverige er et skritt nærmere Nato-medlemskap etter å ha inngått en avtale med Tyrkia. Dette er de seks stegene som gjenstår i prosessen.

Publisert

Det var en historisk beslutning da Nato på toppmøtet i Madrid valgte å invitere Sverige og Finland inn i forsvarsalliansen, etter at Tyrkia kvelden i forveien gikk med på å heve sitt veto mot søknadene i bytte mot en rekke politiske innrømmelser fra de to.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Men Natos generalsekretær Jens Stoltenberg understreker at det fremdeles er en vei å gå før Norges nordiske naboer blir fullverdige medlemmer av alliansen.

Dette er prosessen som gjenstår, slik nyhetsbyrået TT beskriver det.

Tiltredelsesprotokollen

Sverige og Finland leverte sine formelle Nato-søknader til Stoltenberg på Natos hovedkvarter i Brussel 18. mai, og etter Tyrkias Nato-ja tirsdag, er dørene åpne for at Sverige og Finland kan gå videre i søknadsprosessen.

Det innebærer en kort forhandlingssamtale under ledelse av en av Natos åtte assisterende generalsekretærer, Bettina Candenbach, før alliansen utreder en rapport som viser om Sverige og Finland møter kravene for innlemming i forsvarsalliansen.

Når rapporten er klar, må Sverige og Finlands utenriksministre på nytt godkjenne at de vil gå videre med prosessen, samt bekrefte at de forstår hva som ventes av dem som medlemmer.

Ratifiseringsprosessen

Først da skal Natos 30 medlemsland ta stilling til om de vil signere tiltredelsesprotokollen, noe som vil skje i Brussel tirsdag. Nato har tidligere sagt at denne prosessen kan gjennomføres i løpet av to uker.

Danmark og Estland har allerede gitt grønt lys for å utvide alliansen, og ambassadør Øystein Bø har fått fullmakt til å undertegne protokollen på vegne av Norge.

Etter at tiltredelsesprotokollen er signert, vil Sverige og Finland få rett til å delta på alle Nato-møter, dog uten stemmerett. Det er også da den egentlige ratifikasjonsprosessen starter.

Tiltredelsesprotokollen, så snart den er signert, blir så sendt ut til de 30 medlemslandene i Nato for endelig godkjenning. Hvert land tar så stilling til Nato-søknaden i sine nasjonalforsamlinger og bestemmer seg for om de vil støtte innlemmelsen.

Det tar normalt seks måneder, men det er ventet at prosessen vil være noe raskere denne gangen gitt den spente sikkerhetssituasjonen rundt Russlands krig i Ukraina.

Les også: Putin: Intet problem for Russland om Sverige og Finland blir med i Nato

Når hvert land har godkjent medlemskapet, og Sverige og Finland har signert de endelige papirene, er de innlemmet som fullverdige medlemmer av forsvarsalliansen.

Papirene vil deretter bli arkivert i USAs hovedstad Washington.

«Et gjestehus for terrorister»

Tyrkia var medlemslandet som lenge stakk kjepper i hjulene for Sverige og Finlands Nato-drømmer ved å legge ned veto mot deres innlemmelse i forsvarsalliansen.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan gikk tidligere i vår hardt ut mot svenskene og finnene og kalte Skandinavia «et gjestehus for terrorister», på bakgrunn av det Tyrkia anser som støtte av kurdiske grupper som PKK.

HÅNDHILSER: Sveriges statsminister Magdalena Andersson håndhilser på den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan under Nato-toppmøtet i Madrid.
HÅNDHILSER: Sveriges statsminister Magdalena Andersson håndhilser på den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan under Nato-toppmøtet i Madrid.

PKK, det kurdiske arbeiderpartiet, anses som en terrororganisasjon av USA, EU og Tyrkia, men ikke av Sverige og Norge.

Ettersom alle Natos 30 medlemsland må godta nye medlemmer, var svenskene og finnene nødt til å komme til enighet med Tyrkia før de kunne gå videre i prosessen.

Det gjorde de tirsdag, da de signerte en avtale med Tyrkia hvor de lovte å vise solidaritet og samarbeide i kampen mot terror i «alle dens former og manifestasjoner».

– Tyrkia har gjort betydelige framskritt i kampen mot terrororganisasjoner, sa Erdogan etter at avtalen var signert, og la til at Tyrkia fikk viljen sin.

Det innebærer blant annet at Sverige og Finland ikke kan gi støtte til det kurdiske partiet PYD og deres væpnede gren YPG, som var en viktig alliert for USA og Vesten i kampen mot IS i Syria. De godkjenner også å slå ned på PKK og lover å ikke støtte FETÖ, navnet Tyrkia har gitt den såkalte gülenbevegelsen.

Videre godkjenner Sverige og Finland å inngå utleveringsavtaler med Tyrkia, og lover å ikke ha noen våpenembargo mot dem. Det er spesielt Sverige som har hatt begrensninger av våpen til Tyrkia.

– Det ønsker jeg velkommen fordi jeg ikke mener at allierte skal ha våpenembargoer mot hverandre, sa Stoltenberg på pressekonferansen etter møtet.

Takker for støtten

At Sverige blir medlem av Nato betyr at de nå forlater 200 år med militær alliansefrihet.

– Det var ikke en lett beslutning, men det var rett beslutning, sa Sveriges statsminister Magdalena Andersson etter at de inngikk avtalen med Tyrkia og kunne gå videre i søknadsprosessen tirsdag.

Finland takker spesielt Norge, Danmark og Island for støtten så langt.

– Jeg vil først takke våre nordiske venner. De har gitt oss mye støtte, og det har vært veldig viktig hele tiden, fordi prosessen ikke har vært så lett, sa Finlands president Sauli Niinistö.

Les også: Disse våpnene tar Sverige og Finland med inn i Nato

Norges statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sa det var en historisk dag for Nato, Norden og Norge da Tyrkia omsider sa ja til et svensk-finsk medlemskap.

– Vi lever i en tid der det å ha felles verdier og å stå samlet er viktig for tryggheten, sa han fra talerpodiet i Madrid.

– Dette er en historisk dag.

Powered by Labrador CMS