Ja, Jansrud, det handler selvfølgelig om forsvar

Klimatiltak er en kilde til konstant friksjon i den offentlige debatten om Forsvaret. Til tross for stadig større enighet internt, med tydelige føringer fra forsvarsledelsen, stritter Ola Nordmann imot at klima er et av Forsvarets viktigste satsingsområder. 

Et kroneksempel er Kjetil Jansruds utsagn på X som nylig fikk oppmerksomhet i en sak om at Luftforsvaret åpner for flere klimatiltak: 

«Militæret skal bli mer klimavennlig ifølge de selv. Bare meg som synes det er vittig? Altså; I møte med hvilke forventninger? Folkets? Politikere? - Jeg tenker de burde få lov til å konsentrere seg om forsvar, så kan vi andre kompensere for utslipp». 

Problemet med et slikt utsagn er jo at det er nettopp forsvar tiltakene er ment å fremme.

Økt operativ evne gjennomsyrer arbeidet

Det må gjentas gang etter gang – det er ingen motsetning mellom kampkraft og bærekraft. Arbeidet med klimatiltak i forsvarssektoren handler om så langt mye mer enn klima. 

Den grønne teknologien og løsningene Forsvaret tar i bruk, skal styrke sikkerheten og beredskapen vår. I 2023 publiserte FFI en rapport om klimavennlig teknologi for Forsvaret. 

Et gjennomgående premiss i rapporten er at teknologien må opprettholde eller øke den operative evnen til Forsvaret for å ansees som et relevant alternativ.

HÆREN

Kjøper artilleriammunisjon til Hæren

Luftforsvaret følger opp rapportens anbefalinger, blant annet gjennom satsingen på bærekraftig flydrivstoff. I det offentlige rom blir man her ofte møtt med lukkede ører og en negativ frase om at drivstoffet er skadelig for motoren eller har dårlig holdbarhet, myter som er grundig tilbakevist. 

Det hele resulterer i at man aldri får fram sakens kjerne, nemlig beredskap og motstandsdyktighet. Bare tenk hvor verdifullt det ville vært med distribuert produksjon av bærekraftig drivstoff innenfor våre egne landegrenser. Eller hvor katastrofalt det vil være om forsvarssektoren blir stående igjen som den eneste sektoren som er avhengig av fossil energi. 

Dessverre har temaer som forsyningssikkerhet og overlevelsesevne en tendens til å bli overskygget når et tiltak introduseres som et klimatiltak.

Klimaeffekten er i mange tilfeller bare en bonus

For å forstå hvilke effekter Forsvaret søker å oppnå med tiltakene er man er nødt til å se med operative øyne. Selv om et tiltak omtales som et klimatiltak er klimaeffekten ofte bare en positiv sekundæreffekt. Ta for eksempel elektrifisering og hybridisering av kjøretøy. 

Dette er aktuelt for Forsvaret blant annet på grunn av kjøretøyenes økte akselerasjonsevne og reduserte signatur. I et fiendtlig operasjonsmiljø kan muligheten for elektrisk drift være avgjørende for å holde seg skjult. Redusert CO2-utslipp er kun en bonus oppå det hele.

En annen gjenganger i den offentlige debatten er Luftforsvarets bruk av simulatorer. Her handler det ikke nødvendigvis om å kutte utslipp knyttet til flyvninger. Det handler vel så mye om å øke kvaliteten på pilotenes trening og øving. 

Simulatorer sørger for at man kan øve på alt det man ikke vil foreta seg i det fysiske domenet i fredstid. Virtuell flyvning muliggjør et realistisk operasjonsmiljø, og det avslører ikke evner man ønsker å holde skjult.

FORSVARSANALYSEN

Mener nye løsninger kan hindre langtidsplan-sprekk

Det at Forsvaret også iverksetter tiltak som ikke har noen direkte effekt på operativ evne, slik som energieffektivisering av bygg eller naturvern, handler om deres egeninteresse av å begrense klimaendringene. 

Et operasjonsmiljø i stadig endring, mer ekstremvær og økt kamp om ressurser er alle eksempler på negative konsekvenser som treffer Forsvaret. Formålet med disse tiltakene er altså å redusere klimarisiko, både innad i sektoren og for samfunnet i sin helhet.

Kritikken mot klimatiltakene kan virke å bunne i manglende tillit til Forsvaret. Det uttrykkes til tider en bekymring om at forsvarsansatte er villige til å la klimatiltak gå på bekostning av forsvarsevnen. I realiteten vet vi at det er snakk om høyt kompetente folk som legger mye stolthet i arbeidet og samfunnsansvaret sitt. Den ballen må vi derfor kunne legge død.

Klimatiltakene evalueres grundig

I møte med tillitsmangel er det nødvendig å tydeliggjøre at hvert enkelt klimatiltak skal evalueres grundig før det iverksettes. Det nyoppstartede FFI-prosjektet «Klimabudsjett for forsvarssektoren» har til formål å etablere et solid beslutningsgrunnlag for utviklingen og håndteringen av forsvarssektorens klimagassutslipp. 

Alle relevante tiltak går her gjennom en kost-nytte-evaluering, og en fundamental del av dette arbeidet er å vurdere tiltakenes eventuelle påvirkning på Forsvarets operative evne. 

I tett samarbeid med Forsvarsstaben, med jevnlige innspill fra Forsvarsmateriell, Forsvarsbygg og forsvarsgrenene, skal prosjektet sikre helhet og retning i sektorens klimaarbeid. På sikt vil arbeidet gjøre oss mer motstandsdyktige og styrke utholdenheten og kampkraften vår.

Så frykt ikke, Jansrud. Selv om Forsvaret snakker om klima, konsentrerer de seg fullt og helt om forsvar.

LES OGSÅ:

KLIMA

– Vi må klare å ha flere tanker i hodet samtidig

KLIMA

Åpner for flere klimatiltak:
– Går egentlig ingen grense

MENINGER

Det er ingen motsetning mellom kampkraft og bærekraft