Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Du kan lese hvem som sitter i Etisk råd for forsvarssektoren nederst i innlegget.
Det er en skepsis til å blande inn miljø-og klimahensyn i en forsvarssammenheng, fordi man ser for seg at miljøkrav- og hensyn vil gå ut over forsvarsevnen.
Forsvaret forum skriver 28. januar om Stortingsrepresentant Morten Wold som mener Forsvaret skal forsvare landet og ikke behøve å tenke på miljøtiltak.
Med økt makt kommer mer ansvar
Forsvaret, skal vokse og øke aktiviteten. Det blir flere innkjøp, mer aktivitet og bygging – en vekst som vil føre til økt forurensing og større miljøfotavtrykk.
Produksjon, aktivitet og konsum av varer kan stort sett ikke foregå uten at det får miljøskadelige konsekvenser. Kloden har lenge vært skadelidende på grunn av menneskenes enorme utfoldelse – med vannmangel, global oppvarming, luftforurensning, plast i havet og utryddelse av arter som resultat.
I dag er den menneskelige inngripen i naturen svært omfattende, med tap av artsmangfold som en av verdens største miljøtrusler.
Det anslås at mellom ti og hundre arter utryddes hvert døgn, og en av hovedårsakene er at leveområdene ødelegges eller minskes. Allerede ser man tydelige tegn på klimaendringer: Økende ekstremvær, flommer, branner, hetebølger, tørke og stormer.
Menneskeskapte klimaendringer får også sosioøkonomiske konsekvenser, går hardest ut over fattige, mens det er de rike landene som står bak mesteparten av utslippene.
Denne utviklingen skaper ustabilitet, flyktningstrømmer, og bidrar til konflikt og krig. At denne situasjonen krever handling er de fleste klar over. Store organisasjoner, som har økonomisk, og dermed også politisk makt, må også ta på seg et miljøansvar. Når Forsvaret nå skal vokse, bli større, øke forbruket og øke forurensningen, må de også ta mer miljøansvar.
Grønne klær eller grønt skifte?
En stridsvogn som går på elektrisitet, vil gå tom for strøm på slagmarken. Slik kan enkelte se for seg det grønne skiftet i forsvarssektoren. Altså helt mislykket og en oppskrift på å tape krigen. «Heller grønne klær enn grønt skifte», var en av mange skeptiske kommentarer til miljøsatsingen i Forsvaret.
Det er flere som mener at når landet skal forsvares, så må dette skje med alle midler. Eksalpinist Kjetil Jansrud, er blant dem som mener Forsvaret ikke skal bruke tid og krefter på å være klimavennlige.
Men utviklingen i samfunnet går mot at miljøvennlige produkter i økende grad blir standard, noe som også gjelder på teknologifronten. Ønsker man å kjøpe miljøskadelig utstyr som avviker fra normen, så kan dette bli dyrere.
Forsvaret kan ende med å risikere å komme i en situasjon hvor det både blir dyrere og vanskeligere å få ta i teknologi og utstyr som trengs for å vedlikeholde og drifte sitt eget utstyr.
Derfor gjelder det å unngå gap mellom militær og sivil teknologi og løsninger.
Nylig kunne vi lese et innlegg på Forsvaret.no: Forsvaret øker stridsevnen – med grønne grep. Det blir både sårbart og dyrt å ikke tilpasse seg utviklingen ellers i samfunnet, skriver Siv Fagerbekk, seniorrådgiver for klima og bærekraft i Forsvaret.
Forsvaret kan ikke være den eneste aktøren som blir værende igjen på fossilt drivstoff. Da vil både beredskap og kampevne svekkes.
Øke forsvarsevne og bli mer miljøvennlig
Forsvaret er en stor offentlig innkjøper. Det gir nettopp en god posisjon og mulighet til å stille strenge miljøkrav til leverandørene. Rundt 80 prosent av forsvarssektorens utslipp kommer inn under «anskaffelser», så her ligger forsvarssektorens største fotavtrykk.
Når Forsvaret nå har fått nye uniformer, er det lagt opp til at de skal kunne repareres. Det reduserer både utgifter og miljøutslipp fordi det blir mindre «bruk og kast». Nå kan den enkelte soldat reparere og vedlikeholde egen bekleding og utstyr ute i felt, noe som antageligvis gir bedre beredskap også.
Selv om mye skal elektrifiseres, står ikke elektriske stridsvogner på planen med det aller første. I stedet går man inn for at fossilt drivstoff erstattes av andre typer drivstoff, som Luftforsvaret tester ut nye drivstofftyper, som kan kutte CO2-utslipp med opp mot 80 prosent.
Forsvaret, som er en storforbruker av energi og drivstoff, prøver nå ut biodrivstoff på kampfly. Det anslås at Forsvaret kan redusere utslipp av drivhusgasser med 15-30 prosent uten at det går ut over aktivitetsnivå og forsvarsevne. Det var konklusjonen av en rapport utført av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
Et annet eksempel som handler om å spare drivstoff er overvåkningssatellitter. Forsvaret bruker mye drivstoff på å overvåke våre havområder som er omkring sju ganger større enn landområdene våre. Overvåkningssatellitter kan redusere dette betydelig.
Et annet tiltak, som kan sies å både være et miljøtiltak og beredskapstiltak, er såkalte «mobile hybridanlegg» som benytter seg av både sol- og vindenergi. Dette testes nå også ut på Ørlandet flystasjon, og gir fornybar strøm som øker beredskapen. Erfaringene fra Ukraina viser at strømtilgang er utrolig viktig.
Flere teknologiske nyvinninger kan gi gunstige effekter og bedre forsvarsevne: For eksempel kan bruk av simulator, til øving og trening, erstatter kostbare og miljøskadelige treninger. I stedet for å fly jagerfly, seile fartøy, kjøre kjøretøy og fyre av skudd, kan simulatorer i flere tilfeller gi like godt treningsutbytte, uten ammunisjon og utslipp.
Et annet grep er bruk av 3D-printing i felt. Ved å printe for eksempel reservedeler der styrkene er, reduseres både tidsbruk, lange kjøreturer og forsyningslinjer, noe som bedrer motstandsdyktigheten. På øvelsen Nordic Response ble det printet reservedeler i felt.
«Greener and meaner»
Tar klimasaken fokuset vekk fra den operative evnen til Forsvaret? er spørsmålet som stilles i Forsvarspodden i episoden Vi skal bli «greener and meaner», hvor Sjef i Luftforsvaret snakker om hvordan trene mer, samtidig kutte utslipp og kostnader.
Når miljø blir ett av Forsvarets hovedfokus kan faktisk forsvarsevnen øke på flere områder. I en situasjon hvor industrien i økende grad satser på en mer miljøvennlig produksjon, så vil Norges forsvarsevne være avhengig av en grønn omlegging.
Det kan være verdt å nevne klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksens kommentar til Forvarets forum: «Blir klimaendringene så store at vi sliter med å håndtere det som samfunn – da er det en mye større kostnad.»
Medlemmene i Etisk råd for forsvarssektoren er:
- Kjersti Fjørtoft
- Rune Wenneberg
- Norunn Kosberg
- Camilla G. Cooper
- May Thorseth
- Gudmund Waaler
- Mathea Slåtholm Sagdahl
Stig Tore Aannø
