Kronikk
Seks feilslåtte myter om bærekraftig biodrivstoff
Myte 2: SAF gir mindre CO₂-utslipp enn fossilt flydrivstoff.
Publisert
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Flyindustrien står overfor et kritisk behov for å redusere sine klimagassutslipp, hvor elektrifisering foreløpig viser seg å være utilstrekkelig.
«Sustainable Aviation Fuel» (SAF), eller bærekraftig flydrivstoff, er en mulig avgjørende løsning, også med tanke på forsyningssikkerhet og beredskap.
Hva er SAF?
Før vi kaster oss ut i havet av myter, tar vi en titt på grunnleggende viten om SAF.
For at flydrivstoff skal kunne betegnes som SAF må råstoffet og hele produksjonslinjen være bærekraftig i henhold til EUs fornybardirektiv.
Det vil si at sluttproduktet er et bærekraftig flydrivstoff som kan redusere CO₂-utslipp med opptil 100 prosent, ut fra type produksjonsvei.
Bærekraftig flydrivstoff (SAF) kommer i flere varianter. Fra juli 2023 var elleve produksjonsveier sertifisert for opptil 50 volumprosent, og elleve er under sertifisering av ASTM International. Det er tre av typene som er under sertifisering for 100 prosent.
De som er sertifisert, yter operasjonelt med tilsvarende nivåer som Jet A1 drivstoff (Nato-kode F-35) og militært flydrivstoff (Nato kode F-34).
Disse sertifiseres som F-34 eller F-35 og kan blandes direkte inn i eksisterende drivstoffinfrastruktur på flyplasser og flystasjoner.
SAF kan produseres fra en rekke karbonholdige kilder (råstoff) inkludert spillolje, matolje og animalsk fett, grønt og kommunalt avfall og ikke-matvekster. Dette kan kalles bio-SAF.
Men SAF er ikke bare biologisk, det kan også produseres syntetisk via en prosess som fanger karbon direkte fra luften som så blandes med hydrogen, dette kalles e-SAF (elektrisk bærekraftig flydrivstoff).
Drivstoff er enkelt forklart forskjellige lengder og former av karbonkjeder. For at noen typer SAF kan sertifiseres til 100 prosent, må råstoffet ha muligheten til å manipuleres til å inneholde alle de samme karbonkjedene som tradisjonelt fossilt drivstoff.
Typene som er sertifisert til 50 prosent mangler noen typer karbonkjeder, som da den fossile delen av blandingen vil dekke.
Vi avkrefter mytene
Myte 1: SAF vil ødelegge flymotorene slik som E10 har gjort med eldre gressklippere, båter og bensindrevne kjøretøy.
Nei, fordi E10 har en annen molekylstruktur enn bensin. SAF er derimot identisk med flydrivstoffet det skal blandes med. Dette blir som å sammenligne kaffe og melk.
Det kan sammenlignes med produkter der utgangspunktet er forskjellig, men sluttproduktet er det samme, som for eksempel insulin. Tidligere ble insulin utvunnet fra bukspyttkjertler fra griser eller kyr, men i dag produseres det ved hjelp av genetisk modifiserte bakterier. Resultatet er kjemisk identisk insulin, uavhengig av produksjonsmetoden.
Myte 2: SAF gir mindre CO₂-utslipp enn fossilt flydrivstoff.
Nei. Dette er naturligvis den første tanken som oppstår når bærekraftig flydrivstoff blir nevnt, men stemmer altså ikke. SAF gir like mye CO₂-utslipp som fossilt flydrivstoff. Tanken er at materialet som benyttes til produksjon av SAF gjenbruker CO₂. Dette skjer ved at det biologiske materialet benytter CO₂ til å vokse, eller ved karbonfangst fra luften.
Dette fører til at atmosfæren ikke eksponeres for ny CO₂ som befinner seg innelukket under jordoverflaten. Det kan sammenlignes med sirkulærøkonomi.
Myte 3: SAF gir kortere rekkevidde og flyene må fylle drivstoff oftere
En vanlig misforståelse er at SAF gir dårligere rekkevidde enn fossilt flydrivstoff, realiteten viser det motsatte. SAF gir faktisk bedre forbrenning enn fossilt flydrivstoff fordi SAF er renere, men det er hårfine forskjeller.
Fossil råolje inneholder blant annet uønskede metaller og en kjemisk gruppe som kalles aromater, noe SAF ikke har. Disse komponentene fører til dårligere forbrenning som gir sot. SAF kan faktisk redusere utslipp av sot med 50–70 prosent.
Myte 4: SAF har dårligere holdbarhet
En annen seiglivet myte er at SAF har dårligere holdbarhet enn fossilt flydrivstoff. Dette stemmer ikke. SAF produseres med strenge krav til kjemisk stabilitet og oppfyller de samme sertifiseringsstandardene som fossilt drivstoff.
Med andre ord har SAF like lang holdbarhet som tradisjonelt drivstoff, noe som gjør det like egnet for langvarig lagring.
Myte 5: SAF øker risikoen for mikrobiell vekst
Det hevdes også at SAF er mer utsatt for mikrobiell vekst enn fossilt flydrivstoff. Dette er også en myte uten rot i virkeligheten.
Ettersom SAF har tilsvarende kjemiske og fysiske egenskaper som fossilt drivstoff, er ingen økt risiko for mikrobiell vekst.
Myte 6: SAF er kun positivt for klima
Det stemmer at SAF er positivt for klima, men det er også svært positivt for beredskap.
Norge er et ypperlig land for SAF-produksjon, da vi har tilgang på ren og grønn strøm. Norsk produksjon vil kunne gi oss bedre forsyningssikkerhet og eksportmuligheter.
Utfordringer og muligheter
SAF er fortsatt en marginal del av verdens flydrivstoffproduksjon, med kun 0,2 prosent av totalvolumet. Dette skyldes flere faktorer:
Råstoffbegrensninger: For å produsere bio-SAF kreves det store mengder biologisk avfall, som per i dag har begrenset i tilgjengelighet.
Høyt energibehov: Produksjon av e-SAF, som innebærer fangst av karbon fra luften og syntetisering av drivstoff, krever enorme mengder fornybar energi. Tilgangen på slik energi må økes betraktelig for at e-SAF skal bli økonomisk og miljømessig bærekraftig.
Kostnadsbarrierer: Begrensningene på råstoff og energi fører til økt konkurranse og høye priser på det ferdige produktet. SAF er fortsatt betydelig dyrere å produsere enn fossilt flydrivstoff, noe som gjør det mindre attraktivt uten politisk støtte, insentiver eller økte karbonpriser. Prisene forventes å falle dersom produksjonen øker.
Til tross for disse utfordringene er potensialet for SAF enormt. Utviklingen av flere sertifiserte produksjonsveier, inkludert bruk av avfallsmaterialer og karbonfangst, åpner for muligheter til å øke produksjonen.
Videre kan investeringer i forskning og utvikling bidra til å redusere energibehovet og produksjonskostnadene. SAF eliminerer også behovet for endringer av luftfartøyene og drivstoffinfrastrukturen, ettersom drivstoffet er kompatibelt med eksisterende struktur.
Internasjonale samarbeidsprosjekter og politiske tiltak, som for eksempel krav om minimumsinnblanding av SAF i flydrivstoff, kan akselerere overgangen til mer bærekraftig luftfart.
Med riktig støtte og innovasjon kan SAF bli en nøkkel til å nå globale klimamål samtidig som den sikrer forsyningssikkerhet for framtidens luftfart.
Framtidens flydrivstoff
SAF er ikke bare en visjon for framtiden; det er en realitet som kan spille en stor rolle i å redusere utslippene fra luftfarten.
Ved å avlive myter og øke kunnskapen om SAF, kan innsatsen for en mer bærekraftig og klimavennlig flyindustri styrkes.
Samtidig gir SAF en strategisk fordel for Norges eksportindustri, forsyningssikkerhet og beredskap, noe som gjør SAF til en viktig del av framtidens energi- og forsvarspolitikk.
