Nyheter

EU-MØTE: Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) var mandag i Brussel der hun deltok på et ekstraordinært EU-møte om flyktningsituasjonen i Europa.
EU-MØTE: Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) var mandag i Brussel der hun deltok på et ekstraordinært EU-møte om flyktningsituasjonen i Europa.

Ny EU-plan skal beskytte ukrainske flyktninger mot menneskehandel

EUs innenriks- og justisministre ble mandag enige om en plan for å beskytte ukrainske flyktninger mot menneskehandel. – Veldig viktig, sier justisministeren.

Publisert

— Jeg er glad for at EU har laget en plan mot menneskehandel som vi nå skal innføre, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) til NTB etter det ekstraordinære møtet mellom EUs justis- og innenriksministre.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

— Vi ser at massefluktsituasjoner er et hav for menneskehandel. Mange sårbare mennesker trenger tak over hodet, penger, mat og trygghet. Da er det lett for personer som vil dem vondt, å utnytte det, sier hun.

Informasjonsflyten styrkes

Planen går blant annet ut på å styrke informasjonsflyten overfor flyktningene, samtidig som tjenestepersonell i førstelinjen skal bli trent opp til å identifisere ofre for menneskehandel.

I tillegg skal Europols overvåking av situasjonen forbedres. Ministrene ble også enige om en plan om å koordinere mottak av barn fra Ukraina, ifølge en uttalelse fra EU-kommisjonen.

Planer for overføring og registrering av enslige mindreårige flyktninger er under utvikling.

Mehl har tidligere advart om at risikoen for menneskehandel har økt med flyktningkrisen i Ukraina. Politiet i Norge har derfor forsterket overvåkingen på grensen.

Justisministeren vil ikke bekrefte eller avkrefte om det er aktuelt å styrke grensekontrollen i Norge. Hun viser til at det krever store ressurser.

— Vi må avveie om det er riktig tiltak, sier Mehl.

Les også: Canada vil kjøpe 88 F-35-fly

Hun legger til at regjeringen følger situasjonen nøye, og at ulike tiltak vil bli vurdert framover.

Også Danmark er opptatt av å hindre kriminelle i å ta seg over grensene og har i likhet med Norge advart egne innbyggere mot å reise til Ukraina for å hente flyktninger til hjemlandet.

Henter flyktninger fra Moldova

Norge har, som ett av sju land, sagt ja til å ta imot 2.500 flyktninger fra Ukrainas naboland Moldova.

— Jeg tok opp på møtet at Norge forventer at man raskt kommer i gang med overføring, og vi håper at flere land vil stille opp, sier Mehl til NTB.

Blant de resterende landene har Frankrike og Tyskland sagt seg villige til å hente 2.500 flyktninger hver.

— Det er kun Moldova som har bedt om bistand i form av å overta flyktninger. Det er snakk om et av Europas aller fattigste land. Når de har bedt om bistand, mener Norge det er viktig å hjelpe til, sier Mehl.

Justisministeren understreker at det er viktig at frivillighet ligger til grunn når det kommer til å hente flyktninger.

I tillegg til overføring av flyktninger, henter Norge 550 ukrainske pasienter sammen med deres nærmeste familiemedlemmer gjennom MEDEVAC. Totalt er det snakk om 2.750 mennesker.

Kollektiv beskyttelse

Hvordan EU skal avlaste flyktningsituasjonen i Moldova var et av spørsmålene ministrene skulle diskutere på mandagens hastemøte.

Over 3,8 millioner mennesker har flyktet fra Ukraina siden krigen med Russland brøt ut 24. februar i år. 2,2 millioner av dem har krysset grensen til nabolandet Polen, mens hundretusener har reist til Romania, Slovakia og Ungarn, samt Moldova, som ikke er EU-medlem.

EU-ministrene ble tidligere denne måneden enige om å ta i bruk et massefluktdirektiv som gir kollektiv beskyttelse til alle som flykter fra Ukraina. Norge gikk kort tid etter inn for en lignende ordning.

Les også: Russland og Ukraina møtes mandag til nye fredssamtaler

Overfor NTB gir ikke justisministeren noen detaljer om hvordan overføringen av flyktninger fra Moldova blir gjennomført, men hun sier at registrering og kontroll på flyktninger blir viktig i tida framover.

— Flere EU-land tok opp dette, og EU jobber med et system for det, sier Mehl.

Vil ikke snakke om kvoter

EU vil fortsette med et frivillig system basert på solidaritet i møte med flyktningstrømmen fra Ukraina, skriver nyhetsbyrået DPA.

Et forslag fra EUs innenrikskommissær Ylva Johansson om å lage en indeks med oversikt over hvilke medlemsland som har kapasitet til å ta imot flere mennesker, ble godkjent på møtet mandag.

Systemet skal gjøre fordelingen «noe mer rettferdig,» sier Tysklands innenriksminister Nancy Faeser etter møtet.

Den nye plattformen skal gjøre det enklere for europeiske regjeringer å utveksle informasjon om nyankomne flyktninger, for dermed å gjøre det enklere for dem å få tilgang til den kollektive beskyttelsen.

Justisminister Mehl sier at Norges regjering allerede har åpnet for å ta imot flere flyktninger.

— Det har vært et viktig tema å se på hvordan man kan fordele byrdene, både gjennom overføring av flyktninger, men også i forbindelse med de økonomiske byrdene, sier Mehl.

Krise i utvikling

Det fortsatt mye som er usikkert i forbindelse med både krigen og flyktningsituasjonen i Ukraina.

Les også: Ukraina ber FN gripe inn for å sikre Tsjernobyl-området

Justisministeren anslår at det er om lag 10.000 ukrainske flyktninger i Norge. Litt over 6.000 er registrert.

— Dette er en krise i utvikling. Tallene kan fortsatt bli massivt høyere, sier Mehl.

— Hvis utviklingen går i negativ retning, skal vi fortsatt gjøre det vi kan for at både flyktningene som kommer hit, og vi som allerede er her, skal ha det godt. Men vi må ha med oss at dette er en enorm krise som vi kommer til å merke, fortsetter hun.

Powered by Labrador CMS