Han venter på avgjørelsen om verktøyene i det digitale grenseforsvaret

Nils Andreas Stensønes skal bestemme om oppgaven skal løses med «spionasje», overvåkning eller peileutstyr. De utsatte kapitlene i den nye Etterretningsloven kan gi flere muligheter.

Publisert Sist oppdatert

Det er pyntet med nisser i alle former og fasonger i messa på Lutvann. På bordet er det satt frem et par slag julekaker og kaffe.

– Det har jo vært en utrolig spennende reise, sier den månedsferske sjefen for Etteretningstjenesten, Nils Andreas Stensønes, til Forsvarets forum.

Han tok over etter generalløytnant Morten Haga Lunde 3. november, og har de siste par ukene vært gjennom et introduksjonsprogram og «fire uker med intens skolegang».

Nå leder han en av de hemmelige tjenestene.

TEST. Illustrasjon: Mediamania
TEST. Illustrasjon: Mediamania

Da forrige
Lov om Etterretnings­tjenesten kom,
brukte de fleste fasttelefon

I sommer ble ny Lov om Etterretningstjenesten vedtatt på Stortinget. Loven trer i kraft etter nyttår, og avløser Etterretningstjenesteloven fra 1998.

For å sette det litt i perspektiv, er det samme år som dataselskapet Google ble grunnlagt, såpeserien Hotel Cæsar hadde premiere på norske TV-skjermer og Oslo lufthavn, Gardermoen, ble åpnet.

– Kan du si litt om utviklingen på etterretningsfeltet siden ... fasttelefonen?

– Ja, du er kanskje inne på én av de to viktigste, sier Stensønes, og peker på digital utvikling.

En stadig større del av samfunnet er digitalisert, og kommunikasjonsmetodene er annerledes. De er mer grenseoverskridende, forklarer han. Mye mer kommunikasjon går ut og inn av Norge, og det er snakk om et helt annet volum enn tidligere.

– Stadig flere sektorer i Norge er digitalisert og dermed avhengig av å ha beskyttelse i det digitale rom, sier Stensønes.

Den andre endringen er i det sikkerhetspolitiske bildet.

Der sier han at det har gått fra en unipolar situasjon der USA dominerte, til en mer fragmentert situasjon der rivaliseringen er tydeligere og USAs posisjon utfordres.

– Så de bruker ikke bare militærmakt eller bare diplomati eller hva det er. De kombinerer alle disse virkemidlene og de har nå tilgang til en informasjonsteknologi som de ikke hadde den gangen. Så det er vel de største endringene sånn som jeg ser det.

TEST. Illustrasjon: Mediamania
TEST. Illustrasjon: Mediamania

Siden har det vært en eksplosiv vekst i volumet av informasjon som passerer landegrensene

Vi hopper tilbake til det faktum at den forrige loven er fra 1998.

– Men da har man vel på en måte i 20 år operert uten en lov som regulerer digital teknologi for eksempel da? Hvordan har Etterretningstjenesten manøvrert i det?

– E-tjenesten har ikke operert uten en lov. Det har vært en etterretningslov siden 1998, men den digitale utviklingen har gått fort og man har jo fortsatt operert innenfor lovens intensjon og man har forholdt seg til loven, sier Stensønes.

Han minner om at E-tjenestens virke er blitt kontrollert av EOS-utvalget, men sier at den nye loven tydeliggjør rammene for arbeidet mer enn den gamle loven gjorde.

– Der var det enda mer tolkning vi måtte gjøre for å forstå intensjonen når vi skulle operere i det digitale rommet.

– Til hvilken grad har dere drevet etterretning slik den nye loven skisserer, hittil?

– Oppgavene våre og funksjonene våre har vært i tråd med den nye loven. Den klarlegger det, men den nye loven setter strengere krav til en del av notoritet, hvordan vi dokumenterer en del saker og så videre, sier han og legger til:

– Så det er ikke noen stor revolusjon i hva vi gjør, men det er en tydelig utvikling i at vi må bli enda tydeligere på å dokumentere alt vi gjør.

TEST. Illustrasjon: Mediamania
TEST. Illustrasjon: Mediamania

Den nye loven skal gi verktøy til å avdekke trusler mot Norges sikkerhet i det digitale rom

Åpner for å lette på sløret

Over Lutvann, som har gitt navn til leiren der Etterretningstjenesten holder til, ligger disen lavt. Men Stensønes ser på mulighetene for å lette litt mer på sløret fremover.

– Jeg lurer litt på dette med hemmelighold, som er en del av Etterretningstjenestens natur, sett opp mot den tilliten dere er avhengig av både fra storting, regjering og befolkning. Kan du fortelle litt om det?

– Veldig sjablongmessig (som rutinemessig følger et mønster, journ.anm.) så er det jo om å gjøre og holde hemmelig det du må for å kunne gjøre jobben, og det er altså metoder, personell og operasjoner som skjermes.

– Men så er det å være åpen om det vi kan være åpne om, og det er jo de litt overordnede vurderingene, uten å gå for mye i detaljer, sier Stensønes.

Samrøre

Han nevner Fokus-rapporten, som er Etterretningstjenestens åpne vurdering av aktuelle sikkerhetutfordringer for Norge. I 2020-utgaven står det at de faktorene som i størst grad preget trusselbildet for Norge og norske interesser, er nært knyttet til Russland og Kina.

Den beskriver også et samrøre mellom politikk og økonomi, mellom det statlige og private, og mellom sivile og militære sfærer.

– Man gir en ugradert og offentlig vurdering av hvilke trusler og utfordringer Norge står overfor, sier Stensønes om Fokus, og fortsetter:

E-tjenestens oppgaver

Etterretningstjenesten skal innhente og analysere informasjon om utenlandske forhold som kan bidra til å avdekke og motvirke:

  • Trusler mot Norges selvstendighet og sikkerhet, territorielle integritet og politiske og økonomiske handlefrihet
  • Alvorlige trusler mot samfunnssikkerheten i Norge
  • Alvorlige trusler mot norske interesser i utlandet
  • Fremmed etterretningsvirksomhet
  • Fremmede sabotasje- og påvirkningsoperasjoner
  • Grenseoverskridende terrorisme
  • Spredning av masseødeleggelsesvåpen og utstyr og materiale for fremstilling av slike våpen
  • Internasjonal våpenhandel som kan utgjøre en alvorlig sikkerhetstrussel
  • Eksport av sanksjonerte, listeførte eller sensitive varer og tjenester.

Kilde: § 3-1 Informasjonsinnhenting om utenlandske trusler, E-loven

–Og det vil vi fortsette med. Så er det jo et mål å kanskje jobbe ytterligere med å bli enda mer åpen enn det vi har vært.

Åpenheten må dog veies opp mot at de ikke skal ødelegge for egen effektivitet:

–For en etterretningstjeneste som ikke klarer å skjerme de viktige delene, det er jo ingen god etterretningstjeneste, slår han fast.

Viseadmiralen mener likevel at det er potensial for å kommentere hendelser flere ganger gjennom året, forklare litt mer rundt utviklinger som allmennheten og offentligheten i Norge bør vite om.

Ny lov, nye krav

Etter nyttår trer den nye Lov om Etterretningstjenesten i kraft. Den omtaler diverse metoder for å samle inn informasjon. Listen under beskriver noen av dem:

Slik kan de hente inn informasjon

Åpent tilgjengelig informasjon

I det ligger det at det ikke krever aktivt fordekt opptreden eller forsering av passord eller lignende beskyttelsesmekanismer for å få tilgang.

Menneskebasert innhenting

I det ligger det at Etterretnings-
tjenesten kan innhente informasjon gjennom «systematisk samhandling med mennesker i det fysiske eller digitale rom». De kan finne, verifisere, kultivere, rekruttere, trene og føre kilder i den hensikt å innhente ikke åpent tilgjengelig informasjon eller legge til rette for slik innhenting.

Systematisk observasjon

På offentlig sted der det er sannsynlig at etterretningsmål vil befinne seg, kan Etteretningstjenesten foreta systematisk observasjon. Det samme gjelder mot privat lukket sted dersom den som observerer, befinner seg utenfor. De kan bruke hjelpemidler for observasjon, og opptak og annen dokumentasjon. Med systematisk observasjon menes planlagte visuelle iakttakelser i det fysiske rom av en person eller en gruppe av personer, eiendom, virksomhet, område eller andre etterretningsmål.

Teknisk sporing

E-tjenesten kan plassere teknisk peileutstyr i det fysiske rom eller ved et etterretningsmål for å kartlegge målets posisjon og bevegelser.

Gjennomsøking

E-tjenesten kan gjennomsøke bolig, rom eller annet oppbevaringssted for å finne informasjon eller gjenstander. Tjenesten kan tilegne seg etterretningsrelevante gjenstander som finnes under gjennomsøkingen. Dersom et sted som av sin art ikke er tilgjengelig for alle skal gjennomsøkes, må det være strengt nødvendig å gjøre søket.

Avlytting og bildeovervåkning

Etterretnings-
tjenesten kan innhente lyd og bilde fra kamera eller mikrofon som plasseres på eller i nærheten av sted hvor det er rimelig å anta at et etterretningsmål vil oppholde seg. Innhentingen kan ikke gjennomføres på sted som etter sin art ikke er tilgjengelig for alle, med mindre det er strengt nødvendig.

Annen teknisk innhenting

Etterretningstjenesten kan innhente informasjon ved bruk av tekniske sensorer eller andre tekniske metoder som ikke reguleres av §§ 6-5, 6-7, 6-9 eller 6-10, blant annet bildeovervåkning av enkeltpersoner fra rombaserte eller luftbårne sensorer.Innhentingen kan ikke gjennomføres på sted som etter sin art ikke er tilgjengelig for alle, med mindre det er strengt nødvendig.

Forberedende tiltak

Etterretningstjenesten kan treffe forberedende tiltak som er nødvendige for å bruke metoder etter dette kapittelet, blant annet forsere eller omgå faktiske og tekniske hindre, installere, gjennomsøke eller tilegne seg tekniske innretninger og programvare, og ta kontroll over, modifisere eller utplassere elektronisk eller annet teknisk utstyr.

Kilde: Lovdata

«Den nye loven kan ses i lys av en utvikling i demokratiske rettsstater mot å regulere etterretningsvirksomheten så åpent og detaljert som mulig innenfor rammen av legitime behov for skjerming og hemmelighold.»

Det står i innledningen til den nye loven.

– Dere er forsiktige med å uttale dere om metode, personell og operasjoner. Kan man lage en detaljert lov uten å røpe det?

– Det er jo alltid en balanse hvor åpen skal man være og ikke. Men hensynet til at dette skal være trygt lovregulert er jo veldig tungt, og jeg tror regjeringen og Stortinget har funnet en god balanse hvor det nå er veldig tydelig hva vi skal gjøre, sier Stensønes.

– Og så er det jo sånn at vi blir jo godt kontrollert av EOS-utvalget. De vil jo hele tiden passe på at vi følger loven og følger den intensjonen som ligger til grunn for loven, sier han.

EOS-utvalget: Har ikke mulighet til fullstendig gjennomgang

Stortingets kontrollutvalg for Etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) kontrollerer de hemmelige tjenestene og avgir en en årsmelding.

Les også: I meldingen for 2019 fant de det kritikkverdig at ikke E-tjenesten hadde opplyst om et nytt kontraterror-verktøy de hadde tatt i bruk.

I sitt høringssvar om ny Lov om Etterretningstjenesten tok EOS-utvalget opp at de gjennomgående vises til som en sikringsmekanisme.

– Vi vil understreke at EOS-utvalget verken er eller bør være en garantist for at feil ikke kan skje i EOS-tjenestene. Vår kontroll er stikkprøvebasert, og vi har ikke mulighet til en fullstendig gjennomgang av all overvåkingsvirksomhet i E-tjenesten og de andre EOS-tjenestene.

I den nye loven er det foreslått at EOS-utvalget i tillegg til sin kontroll slik den har vært hittil, også skal føre styrket kontroll med tjenestens bruk av tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon.

Utvalget mener de har få årsverk, opplever økte forventninger til sin kontrollvirksomhet og baserer seg på stikkprøver i sin kontroll.

– Opplever dere at de kontrollerer så mye som det er skissert i loven?

– Det tillegger ikke meg å vurdere om EOS-utvalget gjør jobben sin som de skal, men vi gjør det vi kan for å tilrettelegge for dem, og loven stiller tydeligere krav til hvordan vi skal tilrettelegge for å gjøre den kontrollen mer effektiv, svarer E-sjefen.

Nils Andreas Stensønes, sjef for Etterretningstjenesten fotografert på Lutvann leir. Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Nils Andreas Stensønes, sjef for Etterretningstjenesten fotografert på Lutvann leir. Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum

Han peker på utvalgets rolle som den demokratiske kontrollen av de hemmelige tjenestene, men sier at kontrollutvalget dessuten spiller dem bedre.

–Jeg har en helt klar oppfatning av at kontrollene fra EOS-utvalget gjør oss også bedre til å gjøre jobben vår for det tvinger oss til å være veldig nøye med å dokumentere, det tvinger oss til å være grundige i alle forberedelser og det skjerper egentlig organisasjonen vår.

Den nye e-sjefen mener den nye E-loven stiller strengere krav til deres virksomhet, særlig når det gjelder å dokumentere det de gjør og sørge for etterprøvbarhet.

Utsetter tilrettelagt innhenting

En uke etter at den erfarne sjømannen tok over roret hos E-tjenesten, meldte regjeringen at kapittel 7 og 8 i den nye etterretningstjenesteloven blir utsatt. Resten av loven trer i kraft over nyttår.

De to kapitlene som utsettes, omhandler tilrettelagt innhenting (se faktaboks lengre ned). Grunnen til utsettelsen er at regjeringen vil forsikre seg om at de er i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser. Det er flere nylige og kommende avgjørelser i EU-domsstolen som kan ha innvirkning på den norske loven.

– Dette er et komplisert arbeid. Vi vil vurdere saken grundig, og kan i dag ikke anslå hvor lang tid det vil ta. Vi vil gå i dialog med andre land, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen til Forsvarets forum i forbindelse med denne saken.

–Det avventes også to forestående storkammeravgjørelser fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i sakene Big Brother Watch mfl. mot UK og Centrum for rättvisa mot Sverige. Det er foreløpig uavklart når disse vil foreligge, sier forsvarsministeren.

– Hvordan påvirker utsettelsen av de to kapitlene deres arbeid?

– Å få denne kapasiteten opp tar noe tid, så vi fortsetter forberedelsene så langt det lar seg gjøre, inntil vi får en avklaring, sier Stensønes.

Regjeringen skriver i sin pressemelding om utsettelsen at det ikke var planlagt å sette igang med tilrettelagt innhenting fra nyttår. Det kommer til å ta tid å sette opp systemene for domstolskontrollen og EOS-utvalgets kontroll, i tillegg til at det vil ta tid å utvikle de tekniske løsningene for å få det på plass.

Tilrettelagt innhenting

Kapittel 7 og 8

Den tilrettelagte innhentingen av grenseoverskridende elektronisk informasjon omtales ofte som del av det digitale grenseforsvaret. Kapittel 7 og 8 i loven etterretningstjenesten inneholder bestemmelser om aktiviteten.

Lagre metadata i bulk

Etterretningstjenesten skal kunne innhente og lagre metadata i bulk. Metadata er informasjon som beskriver annen data, for eksempel formatet, avsender og mottaker, størrelse, posisjon, tidspunkt eller varighet. Dette skal slettes senest etter 18 måneder.

Må ha kjennelse

Dersom E-tjenesten får kjennelse i Oslo tingrett, kan de foreta søk i metadata som er lagret. Det skal baseres på søkebegreper og personellet som skal søke skal ha gjennomgått opplæring.

Over landegrenser

E-tjenesten kan målrettet innhente og lagre innholdsdata med tilhørende metadata fra elektronisk informasjon som transporteres over den norske grensen.

Kilde: Regjeringen

140 millioner ekstra

Da forsvarsminister Frank Bakke-Jensen la frem forsvarsbudsjettet for 2021 i Alta i oktober, fortalte han at de ville bevilge 140 millioner ekstra til Etterretningstjenesten. Det skulle blant annet få til å videreutvikle tjenesten i henhold til den nye loven.

– Trenger dere fortsatt de pengene?

– Vi kommer til å fortsette og forberede, og vi kommer til å fortsette med enkelte anskaffelser og noen ansettelser. Men det er også personell og utstyr som er anvendelig, som brukes til andre ting, sier Stensønes, og legger til:

– Så det er en del av grunnmuren vi driver og utvikler for å kunne gjøre jobben vår, uansett om vi får tilrettelagt innhenting eller ikke.

Han legger til at de får tydelige føringer fra Forsvarsdepartementet på hvor langt de kan gå i sine forberedelser.

Bekymret for presse og personvern

Innføringen av den nye loven om Etterretningstjenesten har vært omstridt. Venstre tok dissens på kapitelene om tilrettelagt innhenting da den ble lagt frem.

– Med vedtakelsen av ny etterretningsloven har dette vernet svekket seg, ettersom det blir enklere for myndighetene å kartlegge kontakt mellom kilder og journalister. Resultatet kan være at verdifulle kilder blir redde for å prate med journalister fordi de frykter å bli avslørt, skriver daværende Venstre-leder Trine Skei Grande i Medier24 i juni.

– Vår egen bransje, pressen, har vært veldig opptatt av to ting: Kildevern og en nedkjøling av debatten. Hvordan møter dere de bekymringene?

– Vernet av kildene vil være veldig sterkt. Så er det viktig å understreke at E-tjenestens oppgave er å verne mot ytre trusler, så vi søker ikke etter norske kilder eller andre kilder i det hele tatt, for det er ytre trusler vi skal se etter, sier Stensønes.

Kildevern i loven

Lovforslaget gir et særlig vern for journalistisk og annen fortrolig kommunikasjon (§§ 9-5 og 9-6). Slik kommunikasjon skal som den klare hovedregel ikke behandles.

– Noe av kritikken går på at det er en omfattende inngripen i personvernet, blant annet SV og Venstre har vært veldig opptatt av det. Hvordan svarer dere på det?

– Ja, det har jo loven egentlig svart på ved at den pålegger oss å filtrere ut informasjon mellom norske borgere, så langt det er teknisk mulig og at vi kun kan søke etter en godkjenning av Oslo tingrett hvor vi må godtgjøre behovet, sier Stensønes.

Han sier at det i tillegg må være innenfor E-tjenestens oppgaver og at det ikke finnes andre, mindre inngripende metoder.

– Så vi vil altså ikke ha tilgang på informasjon om nordmenn med mindre som sagt disse kravene er oppfylt, sier han.

Datainnbrudd hos Stortinget

– Nå ble det mye kritikk, men hvor mye tryggere gjør disse kapitlene oss?

– Tilrettelagt innhenting gjør det lettere for oss å avdekke trusler i det digitale rom hvor digitale rom blir brukt for å skade Norges sikkerhet.

Det vil også gjøre det mulig for E-tjenesten å fange opp kommunikajson mellom aktører som vil true Norges sikkerhet og det vil gjøre det lettere dem oss å avverge eller avdekke aktiviteter, som angrepet på e-posttjenestene på Stortinget, sier E-sjefen.

1. september anmeldte Stortinget datainnbrudd. Siden har Politiets sikkerhetstjeneste drevet intensiv etterforskning.

Etterforskningen viser at nettverksoperasjonen som Stortinget ble rammet av, er en del av en større kampanje nasjonalt og internasjonalt, som har pågått i alle fall siden 2019, skriver NTB.

Det er sannsynligvis cyberaktører som i åpne kilder omtales som APT28 og Fancy Bear, opplyser PST.

Tilrettelagt innhenting vil i tillegg gjøre det enklere å avdekke og forhindre terrorisme, mener Stensønes.

– I og med at samfunnet blir mer og mer digitalt og at mer og mer av kommunikasjonen går der og flere og flere funksjoner går der, så er det å beskutte oss i det digitale rom, det blir viktigere og viktigere – også for Norges sikkerhet.