EOS-utvalget: Kritikkverdig at ikke E-tjenesten opplyste om nytt verktøy

Tirsdag la EOS-utvalget fram sin årsmelding.

Publisert Sist oppdatert

Tirsdag ble EOS-årsmeldingen overlevert stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen. EOS-utvalget er oppnevnt av Stortinget for å føre kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste på vegne av offentlige myndigheter. Det gjelder Politiet sikkerhetstjeneste, Etterretningstjenesten, Forsvarets sikkerhetsavdeling og Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Hvert år leverer de en ugradert årsmelding til Stortinget om sin virksomhet.

Årsmeldingen for 2019 kan leses her.

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på [email protected].

Etterretningstjenesten

I årsmeldingen skriver EOS-utvalget at E-tjenesten har utviklet et verktøy for å systematisere informasjon i arbeidet mot internasjonal terrorisme. Utvalget hadde ikke tilgang til verktøyet og heller ikke informasjon om det. I verktøyet sammenstilles informasjon om tjenestens kontraterrorarbeid, deriblant om norske fremmedkrigere. Utvalget skriver at det kan tenkes at opplysninger som i henhold til rutiner er slettet fra andre registre, fremdeles behandles i verktøyet.

– Utvalget uttalte at E-tjenesten, uoppfordret og på et langt tidligere tidspunkt, skulle ha orientert utvalget om verktøyets eksistens. Vi fant det kritikkverdig at det ikke ble gjort, skriver utvalget i årsmeldingen.

Sjef for Etterretningstjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde, under fremleggelsen av Etterretningstjenestens åpne vurdering av aktuelle sikkerhetsutfordringer, Fokus 2020 i februar i år.
Sjef for Etterretningstjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde, under fremleggelsen av Etterretningstjenestens åpne vurdering av aktuelle sikkerhetsutfordringer, Fokus 2020 i februar i år.

E-tjenesten har opplyst til utvalget at de tok i bruk verktøyet i 2016 for å samle meldinger om internasjonal terrorisme. De svarte også at det ikke har vært tradisjon eller behov for å redegjøre for hvert nye verktøy de tar i bruk, men at det ikke har vært deres hensikt å unndra verktøyet fra kontroll.

Til Forsvarets forum skriver Etterretningstjenesten at de tar på alvor den kritikk EOS-utvalget fremmer i sin årsrapport

– Vi har rettet opp det kritikkverdige, og bestreber oss på at dette ikke skal skje igjen, skriver kommunikasjonssjef Ann-Kristin Bjergene i en e-post.

Etterretningstjenesten har ikke tilbakeholdt etterretningsinformasjon fra utvalgets kontroll. Informasjonen i verktøyet for sammenstilling av informasjon var tilgjengelig for kontroll andre steder i tjenesten, skriver hun videre.

– Vi er enige i at E-tjenesten burde ha informert utvalget bedre om kontraterrorverktøyet.

Utvalget har gjennomført inspeksjon av E-tjenesten sentralt tre ganger i 2019, samt inspeksjon av deres stasjoner i Vadsø og Vardø og inspeksjon av Etterretningsbataljonen på Setermoen.

Utvalget skriver videre at de opplever at E-tjenestens svar på hvordan den sikrer nasjonal kontroll med hvilken etterretningsinformasjon som gjøres kjent for utenlandske samarbeidspartnere, som tilfredsstillende.

I 2019 har EOS-utvalget tatt tre klager mot E-tjenesten til behandling, mot fire året før. I 2019 har utvalget avsluttet fem klagesaker mot E-tjenesten. Ingen av dem har ført til kritikk.

Forsvarets sikkerhetsavdeling

EOS-utvalget har gjennomført to inspeksjoner i Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) i 2019. Det har særlig konsentrert seg om FSAs behandling av sikkerhetsklareringer.

Utvalget skriver at det i mars 2019 avga en særskilt melding til Stortinget om ulik praksis for sikkerhetsklarering for personer med tilknytning til andre stater. Det skriver at det særlig gjaldt seks personer som ble nektet klarering uten at sakene deres var tilstrekkelig opplyst. De seks sakene, samt en til, ble deretter vurdert på nytt, og FSA sa seg enig i at de ikke var tilstrekkelig opplyst.

I etterkant har FSA opplyst at de har endret praksis og at det nå i saker med tilknytning til andre stater bes om en utfyllende skriftlig redegjørelse om egen og nærstående tilknytning til den andre staten og til Norge.

EOS-utvalget skriver at de ikke har mottatt klager mot FSA i 2019. I 2018 mottok de tre klager. En klagesak er avsluttet i 2019.

Forsvarets spesialstyrker og PST

Forsvarets spesialstyrker (FSK) og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har fått kritikk av EOS-utvalget for å ha gitt uriktig informasjon til utvalget om utlån av teknisk utstyr fra FSK til PST. Utvalget skriver også at det er uheldig at det ikke synes å ha vært dokumentasjon eller sporbarhet på teknisk utstyr hos noen av partene.

– Under en senere inspeksjon av Forsvarets spesialkommando (FSK) på Rena i februar 2018, stilte vi spørsmål om FSKs logging av utlån av tekniske sensorer til EOS-tjenestene eller til andre. Utvalget fikk til svar at FSKs sensorer aldri låner ut til noen utenfor spesialstyrkene, står det i årsmeldingen.

Videre står det at det siden kom fram at FSK hadde lånt ut en teknisk sensor til PST i 2013. Utvalget skriver at FSK hadde lånt ut teknisk utstyr til PST i både 2013 og 2016.

– Dette tekniske utstyret hadde kapabiliteter som kan være inngripende i personvernet, skriver utvalget.

I et avsluttende brev til FSK og PST i 2019 skrev utvalget at det bør være dokumentasjon og sporbarhet på utlån av tekniske sensorer mellom Forsvarets spesialstyrker og politiet. Overfor PST understreket utvalget at det er viktig for dem å ha oversikt over hvilke metoder og teknisk utstyr tjenesten til enhver tid har.