Nyheter:

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Utsetter E-lovens del om tilrettelagt innhenting

Flere dommer i EU-domsstolene kan påvirke den vedtatte E-loven på punktene om tilrettelagt innhenting. – Et mageplask for regjeringen, mener SV.

Publisert Sist oppdatert

Grunnen til at regjeringen nå utsetter ikrafttredelse av kapittel 7 og 8 som omhandler tilrettelagt innhenting i den nye loven for etterretningstjenesten er EU-domsstolens tolkningsavgjørelser som ble avsagt 6. oktober 2020 (les mer detaljer om dommene nederst i saken).

Det kan være at det må gjøres justeringer i den nye norske e-loven.

Forsvarsdepartementet kan overfor Forsvarets forum ikke gi noe anslag for hvor lang tid det vil ta å finne ut om den norske loven kan påvirkes av EU-dommene.

Analyserer betydning for Norge

– Vi er i gang med å analysere avgjørelsene for å se i hvilken utstrekning de har betydning for den norske etterretningstjenesteloven. Avgjørelsene i EU-domstolen knytter seg til britisk, fransk og belgisk lovgivning, som på flere punkter skiller seg fra den norske etterretningstjenesteloven. Den norske åpner ikke for generell og udifferensiert innsamling av kommunikasjonsdata, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i en pressemelding.

Loven for øvrig trer i kraft etter årsskiftet, altså 1. januar 2021.

Bakgrunn: Forsvarsdepartementet vurderer om E-loven kan innføres etter EU-dom

Kapittel 7 og 8 i E-loven omhandler innføring av såkalt tilrettelagt innhenting. Det innbærer blant annet at Etterretningstjenesten kan samle inn såkalt metadata. Det er informasjon om data som passerer landegrensene, men ikke selve innholdet i dataen. E-tjenesten kan imidlertid ikke søke i metadatalageret uten at dette er godkjent i en domsstol.

– Det var uansett ikke planlagt å sette i gang med tilrettelagt innhenting fra nyttår. Det er mange brikker som skal på plass først, slik som domstolskontrollen og EOS-utvalgets løpende kontroll. I tillegg vil det ta tid å utvikle de tekniske løsningene, skriver regjeringen i pressemeldingen.

140 millioner

I budsjettforslaget for 2021 er det lagt opp til en økning på 140 millioner kroner til Etterretningstjenesten. Styrkingen skal bidra til en teknologisk og kapasitetsmessig modernisering av tjenesten, står det i forslaget.

– Pengene går til å videreutvikle e-tjenesten, en del i henhold til den nye E-loven, sa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen til Forsvarets forum.

– Seier for personvernet

– Dette er en seier for personvernet, men et mageplask for regjeringen, og akkurat det vi advarte mot da flertallet på Stortinget trumfet dette igjennom, skriver SV-leder Audun Lysbakken i en e-post til Forsvarets forum etter at nyheten om at deler av den nye E-loven blir utsatt, ble kjent.

–Forhåpentligvis blir dette en vekker for mange, og første steg mot en ny vurdering av en så omfattende inngripen i personvernet.

Han fortsetter:

– Flertallet ignorerte tunge faglige råd som advarte mot de svært problematiske sidene ved tilrettelagt etterretning da vi behandlet loven i sommer. Nå kommer EU-domstolen på banen, og da er regjeringen plutselig svært lyttende.

– At det var domstolsbehandlinger i Europa som kunne påvirke vår løsning varslet vi i saken til Stortinget. Dette er derfor ikke noe mageplask, men trygg og god lovbehandling både fra regjering og flertallet på Stortinget, skriver forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i en e-post til Forsvarets forum.

Venstre tok dissens

Regjeringen la frem forslaget om ny E-lov i april. Da tok regjeringspartiet Venstre dissens på områdene som omhandler digitalt grenseforsvar.

Venstre-leder Trine Skei Grande sa at regjeringens forslag til ny e-lov går over grensen for hva en stat bør gjøre overfor egne innbyggere.

– For et liberalt parti er det vanskelig å godta så omfattende inngrep i personvernet, som dette er. Selv om vi anerkjenner behovene som begrunner forslaget som legitime, mener vi at inngrepet i personvernet blir for sterkt. Innsamling av informasjon i det omfanget som forslaget legger opp til, er over grensen for hva man bør tillate at en stat gjør overfor egne innbyggere, sa Trine Skei Grande til NTB.

Flere aktuelle EU-dommer

Domstolens avgjørelser C-623/17 Privacy International, og de forente sakene C-511/18, La Quadrature du Net and Others, C-512/18, French Data Network and Others, og C-520/18, Ordre des barreaux francophones et germanophone and Others er ikke direkte bindende for Norge, men gjelder henholdsvis britisk, fransk og belgisk rett, skriver regjeringen i pressemeldingen.

Det avventes også to forestående storkammeravgjørelser fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i sakene Big Brother Watch med flere mot UK og Centrum for rättvisa mot Sverige, opplyses det.

Forsvarets forum har kontaktet Etterretningstjenesten, som umiddelbart ikke har anledning til å kommentere. Saken oppdateres dersom kommentar foreligger.

Saken oppdateres.