Grande om e-loven: – Inngrepet i personvernet blir for sterkt

I dag la regjeringen frem et nytt forslag til etterretningstjenestelov. Allerede dagen før luktet det politisk konflikt, da det kom frem at Venstre ville ta dissens på forslaget. Venstre står bak deler av loven, men vil ta dissens på det som omhandler digitalt grenseforsvar.

– Jeg oppfatter det som ryddig og udramatisk at de gjør det, sa statsminister Erna Solberg om Venstres dissens under pressekonferansen i dag.

Dissens betyr uenighet. Statsråder som er uenige i avgjørelser som fattes i statsråd, må få sin uenighet, kalt dissens, protokollført for å unngå konstitusjonelt ansvar.

Venstre-leder Trine Skei Grande sier regjeringens forslag til ny e-lov går over grensen for hva en stat bør gjøre overfor egne innbyggere.

– For et liberalt parti er det vanskelig å godta så omfattende inngrep i personvernet, som dette er. Selv om vi anerkjenner behovene som begrunner forslaget som legitime, mener vi at inngrepet i personvernet blir for sterkt. Innsamling av informasjon i det omfanget som forslaget legger opp til, er over grensen for hva man bør tillate at en stat gjør overfor egne innbyggere, sier Trine Skei Grande til NTB.

Venstre-statsrådene Iselin Nybø og Sveinung Rotevatn har varslet at de onsdag ettermiddag er tilgjengelige for pressen for å redegjøre nærmere for hvorfor partiet sier nei. Venstres dissens er den første formelle dissensen varslet hos Kongen i statsråd så langt i regjeringen Solbergs tid.

Varslet dissens i 2018

Venstre har varslet i to regjeringsplattformer at de ville kunne ta dissens på delen av loven som omhandler digitalt grenseforsvar. Først i 2018, da Jeløya-plattformen ble lagt frem. Den gangen skrev regjeringspartiene at de ville «utrede og etablere en form for digitalt forsvar av landets grenser» for å øke «beskyttelsesevne mot trusler mot rikets sikkerhet», samtidig som personvern og menneskerettigheter skulle ivaretas. Venstre varslet: «Venstre tar forbehold om mulig dissens i regjering når denne saken kommer til behandling». Forbeholdet om dissens ble gjentatt også i Granavolden-plattformen.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) sier til Forsvarets forum at dette er et ryddig varsel.

– Venstre varslet allerede i Granavolden-plattformen at akkurat når det gjaldt tilrettelagt innhenting så var de veldig skeptiske og kunne komme til å ta dissens. Dette har de avklart for lenge siden, sier Bakke Jensen og fortsetter:

– De har jobbet konstruktivt i regjering sammen med oss, som de gjør i alle saker. Så har de nå konkludert med at de står på det med dissens. Det synes jeg er veldig ryddig, samtidig som jeg er uenig i konklusjonen deres.

– Hvordan var debatten med Venstre i forkant? Var dere langt unna hverandre i denne saken, eller var det mulig å forsones?

– Vi har på mange måter vært veldig forsonet med Venstre, for de har vært en viktig medspiller når vi har utarbeidet lovforslaget. Så konkluderte de med at de ikke kunne gå med på det, men det har vært veldig nyttig å ha skeptikere fra Venstre med i arbeidet. Det har tilført arbeidet stor verdi, sier forsvarsministeren.

Frykter selvsensur

Tilrettelagt innhenting innebærer innhenting av elektronisk kommunikasjon som transporteres over den norske landegrensen. Metadata, som inneholder blant annet informasjon som navn, dato, klokkeslett, geografisk plassering og IP-adresse, vil lagres med det formål om at Etterretningstjenesten skal kunne søke i informasjonen.

– Dette kan avsløre intime detaljer om en persons liv, særlig når det analysers på en systematisk måte. Venstre er bekymret for at dette vil resultere i omfattende overvåking av nordmenns kommunikasjon, sier Grande.

Forsvarsministeren avviser overfor NTB at det er snakk om masseovervåking og sier E-tjenesten vil være underlagt streng domstolskontroll for å få tilgang til dataene.

– Vi er glade for at det er gjort flere grep for å ramme inn denne metoden på en god måte, som for eksempel domstolskontroll, men det endrer ikke på det grunnleggende: At man innfører og legger til rette for en ny metode som strider mot personvernet, sier Grande.

Grande sier Venstre er særlig bekymret for risikoen for formålsutglidning og for at loven vil ha en nedkjølende virkning på ytringsfriheten, slik at nordmenn begynner å sensurere seg selv i frykt for overvåking.

Datatilsynet, Amnesty, Tekna, Advokatforeningen, Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening er blant flere organisasjoner som har uttalt seg helt imot eller svært skeptisk til å ta i bruk tilrettelagt innhenting.

Også Kjell Ingolf Ropstad var tilstede under fremleggelsen. Ropstad var der ikke som barne- og familieminister, men som KrF-leder. Partiet støtter lovforslaget.