Nyheter:

Det var sol og stille utenfor Granavolden Gjæstgiveri da regjeringsforhandlingene var i sluttfasen. Det var kun politi å se.
Det var sol og stille utenfor Granavolden Gjæstgiveri da regjeringsforhandlingene var i sluttfasen. Det var kun politi å se.

Venstre varslet dissens på E-loven i de to siste regjeringsplattformene

Og når regjeringen legger fram forslag til ny etterretningstjenestelov onsdag, kan Venstre gå fra varsel til virkelighet.

Publisert

De siste årene har etterrettningstjenesteloven skapt splid, både blant fagpersoner, politikere og privatpersoner. Spesielt er det spørsmålet om digitalt grenseforsvar, altså at innhenting og lagring av metadata om all nettrafikk som krysser grensen, som har stått i hardt vær blant lovforslagets kritikere.

I morgen skal regjeringen legge frem et nytt forslag til e-lov. Allerede dagen før lukter det politisk konflikt, når Venstre ifølge TV2 tar dissens på forslaget. Venstre står bak deler av loven, men tar dissens på det som omhandler digitalt grenseforsvar, ifølge kanalen.

Dissens betyr uenighet. Statsråder som er uenige i avgjørelser som fattes i statsråd, må få sin uenighet, kalt dissens, protokollført for å unngå konstitusjonelt ansvar.

Stått på sitt i to år

Allerede i 2018 varslet Venstre at de ville kunne ta en dissens i saken om digitalt grenseforsvar. I Jeløya-plattformen skrev de tre daværende regjeringspartiene (H, Frp og V) at de ville «utrede og etablere en form for digitalt forsvar av landets grenser». Dette for å øke «beskyttelsesevne mot trusler mot rikets sikkerhet», samtidig som personvern og menneskerettigheter skulle ivaretas.

I den 85 sider lange regjeringsplattformen varslet Venstre én mulig dissens: «Venstre tar forbehold om mulig dissens i regjering når denne saken kommer til behandling».

Venstres nestleder Ola Elvestuen utdypet dette overfor Bergens Tidende:

– Det skal iverksettes et stort arbeid for å utrede dette. Vi støtter formuleringen i plattformen, men fører arbeidet til konklusjoner som Venstre ikke kan være med på, ja, så er det avklart at vi tar dissens.

– Det legges jo opp til en enorm innsamling av data, men det er avgrenset til utenlandsetterretning og skal ikke være innrettet mot norsk borgere, kun mot fremmede lands aktører, sa Elvestuen til avisen.

Forbeholdet om dissens ble gjentatt også i Granavolden-plattformen. I denne regjeringsplattformen skrev partiene (H, Frp, Krf og V) at regjeringen ville «tillate tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk informasjon, utformet slik at det både øker vår beskyttelsesevne mot trusler mot rikets sikkerhet og ivaretar sentrale menneskerettigheter og personvernforpliktelser.» Venstres nei var altså varslet.

Venstres forbehold om mulig dissens var også den eneste nevnt i de to foregående regjeringsplattformene. Sist gang et av regjeringspartienes dissens vakte oppsikt, var da spørsmålet om hvorvidt IS-kvinnen og hennes to barn skulle hentes hjem til Norge splittet regjeringen. Da tok Frp dissens, og senere gikk partiet ut av regjering.

Ingen kommentar fra Venstre

Da forslaget til ny etterretningstjenestelov ble sendt på høring i 2018, ble spørsmålet om dissens luftet med daværende stortingsrepresentant Abid Raja (V).

– Nå må vi vente på svarene på høringene. Vi kommer til å følge nøye med og så vil det bli en behandling av dette spørsmålet i regjering. Det er for tidlig å si om det blir aktuelt å ta dissens på nåværende tidspunkt, sa Raja til NTB den gangen.

Raja er nå kultur- og likestillingsminister i Erna Solbergs regjering.

Forsvarets forum har forsøkt å få en kommentar fra nestleder i Venstre, Ola Elvestuen. Han har foreløpig ikke besvart henvendelsen.

Statssekretær Rune Alstadsæter, pressekontakt for statsminister Erna Solberg, sier følgende:

– E-loven legges frem på en pressekonferanse i morgen, og vi vil kommentere relevante spørsmål da. Vi vil heller ikke kommentere spekulasjoner før den tid.