Forsvarsdepartementet vurderer om E-loven kan innføres etter EU-dom

EU-dom gjør masseovervåkning av datatrafikk ulovlig, skrev Bergens Tidende. Det kan stikke kjepper i hjulene for den nye etterretningstjenesteloven som etter planen skal virke fra nyttår, ifølge fagfolk avisen har snakket med.

Venstre tok dissens i saken da E-loven ble lagt frem. Nå har tidligere Venstre-leder Trine Skei Grande stilt skriftlig spørsmål i Stortinget om hvilke tiltak statsråden mener må gjennomføres for å sikre at etterretningsloven er i samsvar med EU-domsstolens storkammers kjennelse i sak C-623/17.

Fikk du med deg? Nils Andreas Stensønes blir ny sjef for Etterretningstjenesten

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen svarer at de skal gjøre en grundig analyse av EU-domstolens avgjørelser for å se hvor stor betydning de har for norsk lov.

– Dersom en analyse av domstolens avgjørelser skulle vise at det er påkrevd å endre loven på ett eller flere punkter, vil departementet komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ingen bråstopp

Forsvarsministeren kommenterte analysene av loven overfor Forsvarets forum da han la frem langtidsplanen for forsvaret fredag.

– Tilrettelagt innhenting for oss er også en kapasitet som det tar såpass lang tid å bygge opp at det ikke er sånn at vi må bråstoppe noe, sa han, og fortsatte:

– Vi er ikke kommet så langt med det at vi i det hele tatt har iverksatt noe. Vi har begynt å ansette kompetanse på det området for å bygge opp.

Bakke-Jensen kan ikke si på nåværende tidspunkt når de vil kunne si noe om hva de er kommet fram til gjennom analysene.

Nyheter:

Dette forventer de av den nye E-sjefen

Ny lov

11. juni vedtok Stortinget ny lov om Etterretningstjenesten. Den avløser den tidligere loven, som ble vedtatt i 1998, og gir anledning til å følge bedre med på hva som skjer, også i det digitale rom, skrev regjeringen i en pressemelding.

I forsvarsbudsjettet for 2021 foreslår regjeringen å bevilge 140 millioner kroner ekstra til Etterretningstjenesten. Det skal bidra til teknologisk og kapasitetsmessig modernisering av tjenesten.

Regjeringen listet opp følgende endringer med den nye loven:

• Etterretningstjenestens virksomhet får en sikker rettslig forankring, særlig med hensyn til den menneskerettslige utviklingen.
• Loven inneholder regler om tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon. Etterretningstjenesten får lagre metadata som krysser landegrensene. Søk i lagrede data krever forhåndsgodkjennelse av Oslo tingrett, og EOS-utvalget vil føre løpende og etterfølgende kontroll.
• Loven beskriver gjeldende regelverk og praksis for Etterretningstjenesten på en langt mer åpen måte enn tidligere.
• Loven sikrer en klar regulering av forholdet mellom Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste, og styrker muligheten for kontroll med etterretningsvirksomheten.

Debatt:

– Nei, det blir ikke masseovervåking

Analyserer betydning for norsk lovgivning

Bakke-Jensen skriver i sitt brev til Stortinget at det er kommet dommer i flere saker knyttet til kommunikasjonsvern i det siste. Dommen Skei Grande viser til gjelder britisk lovgivning, mens det også nylig er kommet dommer i saker som gjelder fransk og belgisk lovgivning.

Avveiingen går på hensyn til kommunikasjonsvern og hensyn til nasjonal sikkerhet.

– Blant annet vil vi se nærmere på hvilken betydning det eventuelt har at den norske etterretningstjenesteloven skiller seg på sentrale punkter fra den britiske lovgivningen, samt fransk og belgisk rett, særlig når det gjelder vilkår for innsamling av data og kontroll- og godkjenningsregime, skriver forsvarsministeren.