Kronikk

USA utgjør ingen trussel mot Norge. Tvert i mot, de utgjør vår sikkerhetsgaranti, skriver Bjørn Svenungsen. Her ser vi NSAs hovedkvarter ved Fort Meade i Maryland USA.
USA utgjør ingen trussel mot Norge. Tvert i mot, de utgjør vår sikkerhetsgaranti, skriver Bjørn Svenungsen. Her ser vi NSAs hovedkvarter ved Fort Meade i Maryland USA.

– Jo, man spionerer på sine venner

NSA har tilsynelatende gjort det Stortinget har vedtatt at vår egen etterretningstjeneste skal gjøre, skriver Bjørn Svenungsen.

Publisert Sist oppdatert

Den amerikanske etterretningstjenesten NSA anklages for spionasje mot blant annet Danmark og Norge i forbindelse med våre anskaffelser av nye jagerfly. Hva er det egentlig vi står overfor her, dersom avsløringene i Danmarks Radio sist uke viser seg å være korrekte?

Med forbehold om at hva som har fremkommet i media og åpne kilder er korrekt så har NSA hatt tilgang til internettkabler med datatrafikk på vei til eller fra Danmark, og tappet disse kablene for datatrafikk som e-post, sms, chatter og annen telekommunikasjon. Blant annet skal informasjon sendt til eller fra selskapet Terma ha vært gjenstand for tapping.

Terma leverer komponenter til F-35 Joint Strike Fighter.

NSA kan dermed ha lest eller overhørt kommunikasjon mellom medarbeidere i Terma og eksterne parter, og for så vidt all annen innholdsdata som har beveget seg gjennom de aktuelle internettkablene. NSA skal angivelig også ha søkt etter informasjon knyttet til kampflyene Eurofighter og Saab-Gripen, som var hovedkonkurrentene til F-35 i konkurransen om å levere nye jagerfly til blant andre Norge og Danmark.

I samarbeid

Det er imidlertid ikke forbudt å overvåke utenlandske borgere i utlandet, slik NSA later til å ha gjort.

Det fremgår videre at NSAs tilgang til de aktuelle internettkablene er muliggjort gjennom et samarbeid med dansk etterretning (FE). Det undersøkes nå hvorvidt dansk etterretning har bistått NSA med å overvåke danske borgere eller bedrifter. Hvis det er tilfellet har FE brutt dansk lov ved å tilrettelegge for overvåkning av egne borgere, hvilket er forbudt for de fleste etterretningstjenester i vestlige demokratier. Det er imidlertid ikke forbudt å overvåke utenlandske borgere i utlandet, slik NSA later til å ha gjort.

Har du lyst til å delta i debatten?

Da har vi noen enkle retningslinjer du må følge:

  • Debattinnlegget bør være mellom 250-1000 ord
  • Kronikker og analyser fra fagpersoner kan være lengre
  • Det er forskjell på meninger og fakta: Påstander som hevdes å være sanne bør underbygges (bidra gjerne med lenker og tilleggsinformasjon)
  • Hold en saklig tone
  • Send bidraget til [email protected]

Med tilgang til internettkablene har NSA angivelig tappet informasjon ved hjelp av Xkeyscore, en avansert programvare for målrettet datainnhenting fra spesifikke mål. Kort fortalt kan man legge inn utvalgte selektorer, eller søkeord, i Xkeyscore, for eksempel en e-post adresse, et telefonnummer eller spesifikke ord eller setninger.

Programmet vil da fange opp datatrafikk som beveger seg gjennom internettkabelen dersom dataene inneholder en eller flere av selektorene. Det er altså datatrafikk, både metadata og innholdsdata, i transitt som fanges opp, det er ikke et nettverksangrep eller hacking av en spesifikk digital enhet som gir tilgang til informasjonen.

Vi kjenner til Xkeyscore blant annet fra NSAs PRISM-program gjennom Edward Snowden sine avsløringer i 2013.

Industrispionasje?

Industrispionasje, altså etterretning med den hensikt å øke bunnlinja eller gi konkurransemessige fortrinn til kommersielle selskaper, er kontroversielt. I mange land, deriblant Norge, har etterretningstjenesten et eksplisitt forbud mot industrispionasje. Amerikansk etterretning har ikke et tilsvarende forbud, men har ved flere anledninger presisert at de ikke videreformidler etterretningsinformasjon til amerikanske selskap. Som daværende Director for National Intelligence, James R. Clapper, formulerte det i 2013:

I mange land, deriblant Norge, har etterretningstjenesten et eksplisitt forbud mot industrispionasje. Amerikansk etterretning har ikke et tilsvarende forbud...

«What we do not do, as we have said many times, is use our foreign intelligence capabilities to steal the trade secrets of foreign companies on behalf of - or give intelligence we collect to - US companies to enhance their international competitiveness or increase their bottom line.»

Professor Jack Goldsmith ved Harvard Law School poengterer i sin blogg Lawfare, at USA aksepterer industrispionasje mot fremmede stater, også venner og allierte, ikke for at det skal komme konkrete amerikanske selskap til gode men for å fremme amerikansk økonomi og amerikanske interesser globalt.

Så langt har det ikke kommet fram informasjon i denne saken som tilsier at USA har spionert for å øke bunnlinja til Lockheed Martin (som produserer F-35 jagerfly), selv om det kan ha vært en konsekvens av denne aktiviteten. Nato-alliertes valg av jagerfly har betydning for amerikansk økonomi og amerikanske forsvars- og sikkerhetsinteresser, og innhenting av informasjon om disse forhold er følgelig legitim etterretning, sett med amerikanske øyne.

Kritikkens paradoks

19. juni 2020 sanksjonerte Stortinget lovvedtak 134 (2019-2020) og vedtok med det en ny lov om Etterretningstjenesten. Med unntak av lovens kapittel 7 og 8, som omhandler tilrettelagt innhenting, ble vedtaket fattet av et samlet Storting.

Den nye etterretningstjenestelovens paragraf 3-2 sier at Etterretningstjenesten skal innhente og analysere informasjon om utenlandske forhold som kan bidra til ivaretakelse av prioriterte utenriks-, forsvars- eller sikkerhetspolitiske interesser knyttet til forhold og utviklingstrekk i andre stater og regioner (forfatterens understreking og utheving).

Videre står det i lovens paragraf 6-9 at Etterretningstjenesten kan innhente elektronisk kommunikasjon i transitt og kartlegge kommunikasjonsinfrastruktur.

Stortinget har altså bestemt at norsk etterretningstjeneste ikke bare kan, men skal, innhente og analysere informasjon om utenlandske forhold som kan bidra til å ivareta våre utenriks- forsvars- og sikkerhetspolitiske interesser knyttet til forhold i andre stater, og den kan gjøre det blant annet gjennom å hente ut datatrafikk i transitt.

I den aktuelle saken fra Danmark fremstår det som amerikansk etterretning har innhentet og analysert informasjon om utenlandske forhold som kan bidra til å ivareta amerikanske utenriks- forsvars- og sikkerhetspolitiske interesser knyttet til forhold i andre stater, og de har gjort det ved å hente ut datatrafikk i transitt.

NSA har med andre ord tilsynelatende foretatt seg det Stortinget har vedtatt at vår egen etterretningstjeneste skal gjøre.

NSA har med andre ord tilsynelatende foretatt seg det Stortinget har vedtatt at vår egen etterretningstjeneste skal gjøre. De har gjort jobben sin. At europeiske Nato-alliertes valg av jagerfly berører USAs forsvars- og sikkerhetspolitiske interesser, og følgelig pålegger amerikansk etterretning å innhente informasjon om disse forhold, burde ikke overraske noen.

Spiller liten rolle

At spionasje mot Norge er forbudt ved norsk lov spiller mindre rolle i denne sammenheng. I nær sagt alle verdens stater er spionasje forbudt. Men nesten alle stater har en utenlandsetterretning. Det foreligger en stilltiende internasjonal aksept av dette paradoks, og en erkjennelse av at etterretning er nødvendig. Vår jobb, som nasjon, er å forhindre og avsløre etterretning som kan utgjøre en trussel mot Norge.

Jeg er usikker på om amerikansk interesse for våre valg av jagerfly faller inn under den kategorien.

Så er det selvsagt et normativt og moralsk aspekt ved dette. Man spionerer da ikke på sine venner? Jo, man gjør faktisk det. Vår egen etterretningstjeneste har sågar en lovpålagt plikt til å gjøre det samme dersom det blir vurdert som nødvendig for å ivareta nasjonens prioriterte utenriks- forsvars- eller sikkerhetspolitiske interesser.

Det blir neppe vurdert som nødvendig. USA utgjør ingen trussel mot Norge. Tvert i mot, de utgjør vår sikkerhetsgaranti. Smak på det ordet. Sikkerhets-garanti.

USA er en økonomisk og militær gigant med adskillig bredere, mer globale og mer komplekse sikkerhetspolitiske interesser enn deres skandinaviske allierte. Et kjent sitat av ukjent opphav sier at det ikke finnes noe mål for amerikansk sikkerhetspolitikk, det finnes kun amerikanske interesser. Siden 1945 har det vært i amerikansk interesse å ivareta Norges sikkerhet. Det er i Norges interesse at det fortsetter slik. Men det er ingen selvfølge.

USA, først og fremst

For amerikansk etterretning er «America first» ikke først og fremst et slagord fra en utgående president, men en kjensgjerning og en rettesnor. Slik har det vært gjennom det meste av amerikansk historie, uavhengig av hvem som har vært president. Amerikansk etterretning setter amerikanske interesser først. Dersom disse ikke samsvarer med norske eller danske interesser, og vurderes som viktige nok, er prioriteringen fra Fort Meade gitt.

Les også: Vi bør ikke miste av syne de verdiene som de inngripende sikkerhetstiltakene har til hensikt å sikre, skriver Simen Bakke.

Dersom den pågående undersøkelsen i Danmark bekrefter amerikansk spionasje vil vi kanskje se en politisk reaksjon fra danske og norske myndigheter med en beskjed til vår viktigste allierte om at vi ikke synes dette er greit.

Slik bør det være. Og vi bør la det være med det.

I den innenrikspolitiske blodtåka som har en tendens til å komme sigende etter slike hendelser bør vi ikke glemme at Norge og USA i all hovedsak har sammenfallende interesser i sikkerhetspolitikken og et tett og godt etterretningssamarbeid.

Det er i Norges interesse og bidrar til å oppfylle hensikten med etterretningslovens paragraf 1 - å trygge Norges suverenitet, territorielle integritet, demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser.

En eventuell offisiell norsk politisk reaksjon på amerikansk spionasje mot Norge vil være av en slik art at den ikke skader dette samarbeidet, uavhengig av hvilke parti som sitter i regjering.

En eventuell offisiell norsk politisk reaksjon på amerikansk spionasje mot Norge vil være av en slik art at den ikke skader dette samarbeidet, uavhengig av hvilke parti som sitter i regjering.

Kan ha gått for langt

Dersom den danske etterretningstjenesten har bistått sine amerikanske kolleger med å overvåke danske borgere eller danske bedrifter så er det selvsagt en annen og adskillig mer alvorlig sak.

Der i ligger den potensielle bomben i denne saken. I så fall er det primært dansk etterretning som har begått et overgrep, ikke NSA. At USA ivaretar amerikanske interesser også blant allierte, burde ikke overraske oss.

Det er kanskje mer overraskende at norske stortingspolitikere synes å bli indignert over at USA tillater det samme i sin etterretningslov som vi gjør i Norge.

Powered by Labrador CMS