Analyse

Ifølge Danmarks Radio skal den amerikanske etterretningstjenesten NSA skal ha spionert på mål i Norge og Danmark, deriblant i tilknytning til kampflykjøpet. Det er ikke overraskende, skriver Aslak Bonde.
Ifølge Danmarks Radio skal den amerikanske etterretningstjenesten NSA skal ha spionert på mål i Norge og Danmark, deriblant i tilknytning til kampflykjøpet. Det er ikke overraskende, skriver Aslak Bonde.

– Svarene som aldri kommer

At USA spionerer på Norge er som ventet. At danskene hjalp dem er forståelig. Om den norske e-tjenesten har vært med, er det utålelig, skriver Aslak Bonde.

Publisert Sist oppdatert

Ap, SV, Sp og Rødt var raskt på ballen da Danmarks Radio søndag kveld rapporterte at amerikansk etterretning hadde fått hjelp av danske kolleger til å spionere mot blant andre Norge. Ifølge NRK ble forsvarsminister Frank Bakke-Jensen bedt om å redegjøre for det han visste på et møte i stortingskomitéen mandag, men han nøyde seg med å vise til at det pågår en granskning av etterretningstjenesten i Danmark. Han kan ikke si noe om en sak som er under en form for etterforskning.

Han kommer ikke til å si noe når den er ferdig heller.

Politikerne gir absolutt aldri substansielle svar på spørsmål om det internasjonale etterretningssamarbeidet. Av åpenbare grunner.

...USA bruker sitt enorme etterretningsapparat til langt mer enn å avdekke fiendens hemmeligheter.

Mye av det er nødt til å være hemmelig, om det skal fungere. De fleste land har etter hvert opprettet betrodde granskningsorganer som skal passe på at etterretningstjenestene ikke misbruker sin makt, men vi vet fra det norske EOS-utvalgets årsrapporter at det stadig pågår dragkamper om hvor mye av virksomheten selv de betrodde skal få innsyn i.

Avlytting

Det meste av det offentligheten vet om amerikansk etterretning mot vennligsinnede land er et resultat av varslinger og lekkasjer. Etter at Edward Snowdens for syv år siden fortalte offentligheten om omfattende amerikansk avlytting av europeiske statsledere, har det ikke lenger vært tvil om at USA bruker sitt enorme etterretningsapparat til langt mer enn å avdekke fiendens hemmeligheter.

Har du lyst til å delta i debatten?

Da har vi noen enkle retningslinjer du må følge:

  • Debattinnlegget bør være mellom 250-1000 ord
  • Kronikker og analyser fra fagpersoner kan være lengre
  • Det er forskjell på meninger og fakta: Påstander som hevdes å være sanne bør underbygges (bidra gjerne med lenker og tilleggsinformasjon)
  • Hold en saklig tone
  • Send bidraget til [email protected]

Tatt i betraktning at NSA (National Security Agency) overvåket Angela Merkel i mer enn ti år, er det all grunn til å tro at reportasjene i Danmarks Radio (DR) om amerikansk spionasje mot blant annet Norge også er riktige. Normalt amerikansk diplomati her i landet er ganske sikkert blitt supplert med elektronisk innhentet etterretningsinformasjon.

I DR-reportasjen fremgår det at amerikanerne var spesielt opptatt av å spionere på danske bedrifter, institusjoner og personer som var involvert i deres kampflyanskaffelse. Det er all grunn til å tro at Norge ble utsatt for akkurat den samme oppmerksomheten i tiden før 2008 da den rødgrønne regjeringen tok beslutningen om å kjøpe F35-fly.

På bakrommet

På den tiden var det trolig ekstra viktig for amerikanerne å skaffe seg egen og ufiltrert informasjon om hva som skjedde i og rundt en rødgrønn regjering de var usikre på. SV hadde i regjeringserklæringen presset Ap til å trekke soldater ut av Irak og å begrense det geografiske engasjementet i Afghanistan. Samtidig var en av SVs mest drevne bakspillere åpenlys lobbyist for det svenske jagerflyet JAS-Gripen.

USA kunne rett og slett ikke ta det for gitt at Ap-ledelsen hadde like god kontroll på sikkerhetspolitikken som før. Sett fra et amerikansk ståsted ville det ha vært en forsømmelse om de ikke brukte alt det de hadde av virkemidler for å skaffe seg informasjon som kunne øke sjansene for at Norge ble med på det amerikanske kampflyprosjektet.

Ikke overraskende

Spionasje mot venner ser ikke lekkert ut, men det er strengt tatt ikke veldig opprørende. Derfor er granskingstemaet i Danmark om amerikanerne har fått hjelp av den danske etterretningen. Det er i så fall mer enn ulekkert. Det er direkte ulovlig.

Da blir statens hemmelige tjenester stilt til rådighet for en annen stat.

Spionasje mot venner ser ikke lekkert ut, men det er strengt tatt ikke veldig opprørende.

Slik vil det også være om det norske EOS-utvalget skulle komme til at det er nødvendig med gransking også her i landet. At danskene eventuelt har hjulpet amerikanerne, utgjør ingen prinsipiell forskjell.

De dreier seg om to fremmede, men vennligsinnede stater.

Spørsmålet er om den amerikanske spionasjen her i landet har vært utført ved hjelp av norsk etterretning.

Det vet vi ingenting om foreløpig. Den tappingen av kommunikasjonskabler som skal ha skjedd i Danmark kan neppe ha skjedd i samme omfang her, fordi infrastrukturen i liten grad ligger i Norge. Men det er mange andre måter etterretningen kan ha hjulpet til på.

Avsløring

I år er det akkurat ti år siden TV2 avslørte at den amerikanske ambassaden hadde sin egen overvåkingssentral utenfor den amerikanske ambassaden. Pensjonerte norske politimenn skal ha hjulpet til med overvåkingen. De tjente litt ekstra penger og sympatiserte med USA.

Penger virker på samme måte til alle tider, men den generelle USA-sympatien er antagelig mindre nå enn før.

Penger virker på samme måte til alle tider, men den generelle USA-sympatien er antagelig mindre nå enn før. Samtidig vil nok den danske etterforskningen trolig vise det samme bildet som kan tegnes her i landet også.

Dansk og norsk etterretningstjeneste er på noen områder så integrert i den amerikanske at det for noen av medarbeiderne kanskje kan være vanskelig å huske hvilken enorm forskjell det er om man jobber på ordre fra en nasjonal eller utenlandsk sjef – uansett hvor vennligsinnet han er.